Veiledere, Administratorer
19 708
redigeringer
forkortelse
mIngen redigeringsforklaring |
(forkortelse) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''Prestebordsgods''', ''mensalgods'' ({{lat.}} ''mensa pastoris'', i senere tid også kalt «Det Geistligheden beneficerede Gods», og hos mange historikere til forveksling skrevet ''prestebol'', som | '''Prestebordsgods''', ''mensalgods'' ({{lat.}} ''mensa pastoris'', i senere tid også kalt «Det Geistligheden beneficerede Gods», og hos mange historikere til forveksling skrevet ''prestebol'', som egentlig betyr prestegård), var jordeiendommer som lå til et presteembete, og som presten enten selv brukte (prestegården) eller hadde leieinntekter av. (Det gammelnorske begrepet ''presttaka'', {{f.}}, svarer stort sett til prestebordsgods, men omfattet også andre faste inntekter som lå til presteembetet.). | ||
Selv om alt kirkelig gods ved [[reformasjonen]] i prinsippet ble lagt under kronen og stilt under verdslig forvaltningsmyndighet, ble det bestemt at det lokalkirkelige godset prestebordsgods og fabrica (kirkebygningens gods) fortsatt skulle tjene sitt opprinnelige formål som underhold for presten. Prestebordsgods utgjorde ved reformasjonen drøyt 10 % av all jordeiendom i landet, og det forble så godt som uendret til etter 1800. | Selv om alt kirkelig gods ved [[reformasjonen]] i prinsippet ble lagt under kronen og stilt under verdslig forvaltningsmyndighet, ble det bestemt at det lokalkirkelige godset prestebordsgods og fabrica (kirkebygningens gods) fortsatt skulle tjene sitt opprinnelige formål som underhold for presten. Prestebordsgods utgjorde ved reformasjonen drøyt 10 % av all jordeiendom i landet, og det forble så godt som uendret til etter 1800. | ||
Til prestebordsgods hørte en del gods med ''[[Leksikon:bygsel|bygsel]]'', men også mengder av bygselløse småparter. Presten hadde selv bygselretten, men staten innførte fra 1680-årene forskjellige restriksjoner når det gjaldt tømmerhogsten på prestebordsgods. Både i 1600- og 1700-årene ble litt prestebordsgods lagt ut til ''[[Leksikon:enkeseter|enkeseter]]'' og kapellangårder. Rundt 1800 ble omtrent 250 gårder av prestebordsgods tatt til embetsgårder for militære og sivile, men her skulle innehaverne betale jordleieavgifter til presten. I 1821 kom lov om salg av det benefiserte godset. Hovedregelen var at leilendingsgårder heretter skulle selges ved auksjon så snart de ble bygselledige. Til vederlag for landskyld og andre jorddrottlige rettigheter skulle presten ha en årlig jordavgift av gården, beregnet etter gjennomsnittet av de siste ti års kapitelstakster. Salgssummen skulle gå til Opplysningsvesenets fond. Fra 1848 ble det mulig å innløse jordavgiften med et engangsbeløp. Hovedmengden av prestebordsgods var solgt før 1850, og bare ubetydelige rester sto igjen i slutten av århundret. | Til prestebordsgods hørte en del gods med ''[[Leksikon:bygsel|bygsel]]'', men også mengder av bygselløse småparter. Presten hadde selv bygselretten, men staten innførte fra 1680-årene forskjellige restriksjoner når det gjaldt tømmerhogsten på prestebordsgods. Både i 1600- og 1700-årene ble litt prestebordsgods lagt ut til ''[[Leksikon:enkeseter|enkeseter]]'' og kapellangårder. Rundt 1800 ble omtrent 250 gårder av prestebordsgods tatt til embetsgårder for militære og sivile, men her skulle innehaverne betale jordleieavgifter til presten. I 1821 kom lov om salg av det benefiserte godset. Hovedregelen var at leilendingsgårder heretter skulle selges ved auksjon så snart de ble bygselledige. Til vederlag for landskyld og andre jorddrottlige rettigheter skulle presten ha en årlig jordavgift av gården, beregnet etter gjennomsnittet av de siste ti års kapitelstakster. Salgssummen skulle gå til Opplysningsvesenets fond. Fra [[1848]] ble det mulig å innløse jordavgiften med et engangsbeløp. Hovedmengden av prestebordsgods var solgt før 1850, og bare ubetydelige rester sto igjen i slutten av århundret. | ||
Jordebøker over prestebordsgods, se ''[[Leksikon:jordebok|jordebok]]''. {{sign|K.J.}}/{{sign|S.I.}} | Jordebøker over prestebordsgods, se ''[[Leksikon:jordebok|jordebok]]''. {{sign|K.J.}}/{{sign|S.I.}} | ||