Veiledere, Administratorer
19 708
redigeringer
forkortelse
(forkortelse) |
(forkortelse) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''Prestegård''', gård avsatt til prestens underhold. Betegnelsen prestegård ble på 1500-tallet vanlig både om prestens hus og prestens gård, mens man i middelalderen kunne tale om «prestbol» som prestens bolig og jord, og ellers skille mellom «prestjord» og «preststofa». | '''Prestegård''', gård avsatt til prestens underhold. Betegnelsen prestegård ble på 1500-tallet vanlig både om prestens hus og prestens gård, mens man i middelalderen kunne tale om «prestbol» som prestens bolig og jord, og ellers skille mellom «prestjord» og «preststofa». | ||
I middelalderen fantes mange lokale variasjoner i forhold til opprinnelse og bruk av prestegården, og lovbestemmelsene er få på området. I den store avtalen mellom [[Magnus Lagabøte]] og erkebiskop [[Jon Raude]] fra [[1277]], den såkalte [[sættargerden i Tønsberg]] (NglL II s. 427f.), ble prestene innrømmet samme skattefrihet som kongens håndgangne menn, og selv om denne avtalen ble suspendert etter kong Magnus død i 1280, ble det i løpet av middelalderen hevd for at prestegården var skattefri på linje med adelens setegårder (se adel). De prestene som hadde geografisk avgrensede tjenester (se prest; prestegjeld) ser ut til å ha drevet prestegården selv, og hatt åbotsansvar overfor sine ettermenn i tjenesten. Det har også vært ordninger for menighetenes ansvar for vedlikehold av deler av prestegården. | I middelalderen fantes mange lokale variasjoner i forhold til opprinnelse og bruk av prestegården, og lovbestemmelsene er få på området. I den store avtalen mellom [[Magnus Lagabøte]] og erkebiskop [[Jon Raude]] fra [[1277]], den såkalte [[sættargerden i Tønsberg]] (NglL II s. 427f.), ble prestene innrømmet samme skattefrihet som kongens håndgangne menn, og selv om denne avtalen ble suspendert etter [[kong Magnus]] død i [[1280]], ble det i løpet av middelalderen hevd for at prestegården var skattefri på linje med adelens setegårder (se adel). De prestene som hadde geografisk avgrensede tjenester (se prest; prestegjeld) ser ut til å ha drevet prestegården selv, og hatt åbotsansvar overfor sine ettermenn i tjenesten. Det har også vært ordninger for menighetenes ansvar for vedlikehold av deler av prestegården. | ||
Etter reformasjonen forble prestegården en viktig bestanddel i prestens avlønning, samtidig som presten hadde boplikt der (C.5. no. lov 2-12-1). Frihet for skatt og ytelser av prestegård belegges fra 1500-tallet, det samme gjelder allmuens plikt til å bygge og vedlikeholde 3 hus på p. Ved reformasjonen bestemmes at prestene skal beholde sine prestegårder etter sedvane. Regelen ble at kjøpstadprester hadde krav på fri bolig, på landet gjaldt derimot kompliserte regler. Den norske kirkeordinansen 1607 fastholder at allmuen skal holde borgestue, herrekammer og stall; det øvrige av | Etter reformasjonen forble prestegården en viktig bestanddel i prestens avlønning, samtidig som presten hadde boplikt der (C.5. no. lov 2-12-1). Frihet for skatt og ytelser av prestegård belegges fra 1500-tallet, det samme gjelder allmuens plikt til å bygge og vedlikeholde 3 hus på p. Ved reformasjonen bestemmes at prestene skal beholde sine prestegårder etter sedvane. Regelen ble at kjøpstadprester hadde krav på fri bolig, på landet gjaldt derimot kompliserte regler. Den norske kirkeordinansen 1607 fastholder at allmuen skal holde borgestue, herrekammer og stall; det øvrige av prestegården skulle presten selv holde. Christian 5. norske lov forutsetter og bekrefter dette regelverket, men det var i mange tilfeller uklart hvilke deler av prestegården allmuen faktisk hadde ansvar for (sml. reskr. 4/10 1754), og mange lokale ordninger og avtaler finnes. Presten hadde åbotsansvar for den del av prestegården han skulle holde, herunder jordveien. | ||
Det fantes mange reguleringer av prestens adgang til å avvirke prestegårdens skog (sml. forordn. 5/2 1685 og senere), men han hadde i hvert fall rett til hustømmer, ved og gjerdefang. Prestegården skulle ha fortegnelse over det som fulgte den av utstyr og inventar (prestegårdens inventarium, [[kirkeordinansen 1607]] og [[C.5. no. lov]]); ofte dreier det seg om gryter, sengetøy og husdyr, men dette ble flere steder erstattet av en fast pengesum som ble overført fra prest til prest. | Det fantes mange reguleringer av prestens adgang til å avvirke prestegårdens skog (sml. forordn. 5/2 1685 og senere), men han hadde i hvert fall rett til hustømmer, ved og gjerdefang. Prestegården skulle ha fortegnelse over det som fulgte den av utstyr og inventar (prestegårdens inventarium, [[kirkeordinansen 1607]] og [[C.5. no. lov]]); ofte dreier det seg om gryter, sengetøy og husdyr, men dette ble flere steder erstattet av en fast pengesum som ble overført fra prest til prest. | ||