Leksikon:Priseretten: Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
(Ny side: Priseretten, som ble opprettet i stiftsbyene i 1807 pga. kaperfarten og nedlagt igjen i 1814, hadde til oppgave å avgjøre om et kapret skip var «god» prise eller ikke. Dommere var oppr....)
 
Ingen redigeringsforklaring
 
Linje 1: Linje 1:
Priseretten, som ble opprettet i stiftsbyene i 1807 pga. kaperfarten og nedlagt igjen i 1814, hadde til oppgave å avgjøre om et kapret skip var «god» prise eller ikke. Dommere var oppr. en prisekommissær (innrulleringssjefen) og byfogden. I 1810 fikk p. et dommerkollegium på tre. Byfogden (s.d.) skulle nå ikke lenger være dommer i p., men i egenskap av forhørsdommer fikk han likevel mye med kapersaker å gjøre. En dom i p. kunne ankes til overadmiralitetsretten (s.d). Arkivene etter p. inneholder (med store lakuner) bl.a. forhørsprotokoller, dombøker, kopibøker og journaler. P.saker kan dessuten forekomme i ekstrarettsprotokoller (s.d.). H.W./S.I.
'''Priseretten''', som ble opprettet i stiftsbyene i [[1807]] pga. [[kaperfart]]en og nedlagt igjen i [[1814]], hadde til oppgave å avgjøre om et kapret skip var «god» prise eller ikke. Dommere var opprinnelig en prisekommissær (innrulleringssjefen) og byfogden. I 1810 fikk priseretten et dommerkollegium på tre. ''[[Leksikon:Byfogden|Byfogden]]'' (s.d.) skulle nå ikke lenger være dommer i priseretten, men i egenskap av forhørsdommer fikk han likevel mye med kapersaker å gjøre. En dom i priseretten kunne ankes til ''[[Leksikon:overadmiralitetsretten|overadmiralitetsretten]]'' (s.d). Arkivene etter priseretten inneholder (med store [[lakune]]r) bl.a. forhørsprotokoller, dombøker, kopibøker og journaler. Priserettssaker kan dessuten forekomme i ''[[Leksikon:ekstrarettsprotokoller|ekstrarettsprotokoller]]'' (s.d.). {{sign|H.W.}}/{{sign|S.I.}}


{{nhl}}
{{nhl}}
[[Kategori:Domstoler|{{PAGENAME}}]]
[[Kategori:Sjøforsvaret|{{PAGENAME}}]]