Veiledere, Administratorer
19 708
redigeringer
Ingen redigeringsforklaring |
mIngen redigeringsforklaring |
||
Linje 1: | Linje 1: | ||
'''Prokurator''', d.e. på 1600- og 1700-tallet vanlig betegnelse på ''sakfører'', dvs. en som har off. bemyndigelse til å opptre som fullmektig for en part under rettssaker. Prokuratorvesenet ble innført i Norge på 1600-tallet, og først i de større byene. De første landsomfattende lovbestemmelsene om prokurator (C.5. no. lov 1–9–7- 16) regner da også prokuratorvesenet som et rent byfenomen. Loven sier endog at på landsbygda skulle det være forbudt å bruke prokurator (1–9–15). | '''Prokurator''', d.e. på 1600- og 1700-tallet vanlig betegnelse på ''sakfører'', dvs. en som har off. bemyndigelse til å opptre som fullmektig for en part under rettssaker. Prokuratorvesenet ble innført i Norge på 1600-tallet, og først i de større byene. De første landsomfattende lovbestemmelsene om prokurator (C.5. no. lov 1–9–7- 16) regner da også prokuratorvesenet som et rent byfenomen. Loven sier endog at på landsbygda skulle det være forbudt å bruke prokurator (1–9–15). | ||
I byene fikk magistraten rett til å utnevne prokurator. Foruten byens prokurator ble det etter en tid også beskikket prokurator ved de nye | I byene fikk magistraten rett til å utnevne prokurator. Foruten byens prokurator ble det etter en tid også beskikket prokurator ved de nye ankedomstolene, ''[[Leksikon:overhoffrett|overhoffretten]]'' og ''[[Leksikon:høyesterett|høyesterett]]'' (s.d.). For å prosedere ved disse domstolene ble det krevd kgl. bevilling. | ||
Allerede i begynnelsen av 1700-tallet ble det tillatt å bruke prokurator på landsbygda, og ved forordn. av 19. august 1735 ble det bestemt at prokurator der skulle oppnevnes av amtmannen. I løpet av 1700-tallet ble det således mer og mer alminnelig med prokurator både ved over- og underrettene i Norge. Ved forordn. 10. februar 1736 ble det krevd juridisk embetseksamen for å kunne virke som prokurator, og ved plt. av 4. september 1810 ble det bestemt at alle prokurator måtte ha kgl. bestalling. | Allerede i begynnelsen av 1700-tallet ble det tillatt å bruke prokurator på landsbygda, og ved forordn. av 19. august 1735 ble det bestemt at prokurator der skulle oppnevnes av amtmannen. I løpet av 1700-tallet ble det således mer og mer alminnelig med prokurator både ved over- og underrettene i Norge. Ved forordn. 10. februar 1736 ble det krevd juridisk embetseksamen for å kunne virke som prokurator, og ved plt. av 4. september 1810 ble det bestemt at alle prokurator måtte ha kgl. bestalling. | ||