Veiledere, Administratorer
19 708
redigeringer
m
ingen redigeringsforklaring
mIngen redigeringsforklaring |
mIngen redigeringsforklaring |
||
| Linje 3: | Linje 3: | ||
Ordet retterting, som har lang tradisjon i dansk rettsliv, fikk innpass i Norge på 1400-tallet. Under Christoffer av Bayern og Christian I (1442–1481) møter vi stundom såkalte rettertingskommisjoner i Norge. Dette var midlertidige utvalg bestående av norske riksrådsmedlemmer som med kongelig fullmakt skulle avgjøre saker kongen selv ikke kunne ta seg av. Først mot slutten av århundret ble det mer fasthet i den øverste rettspleien i Norge. Med hjemmel i kong Hans’ dansk-norske håndfestning av 1483, kalt Halmstadrecessen, (NglL 2. r. III, 1 s. 32), ble det opprettet en norsk riksrådsdomstol. Denne var innrettet som to faste rettertingskommisjoner, en for det nordafjelske og en for det sønnafjelske. | Ordet retterting, som har lang tradisjon i dansk rettsliv, fikk innpass i Norge på 1400-tallet. Under Christoffer av Bayern og Christian I (1442–1481) møter vi stundom såkalte rettertingskommisjoner i Norge. Dette var midlertidige utvalg bestående av norske riksrådsmedlemmer som med kongelig fullmakt skulle avgjøre saker kongen selv ikke kunne ta seg av. Først mot slutten av århundret ble det mer fasthet i den øverste rettspleien i Norge. Med hjemmel i kong Hans’ dansk-norske håndfestning av 1483, kalt Halmstadrecessen, (NglL 2. r. III, 1 s. 32), ble det opprettet en norsk riksrådsdomstol. Denne var innrettet som to faste rettertingskommisjoner, en for det nordafjelske og en for det sønnafjelske. | ||
Selv om denne riksrådsdomstolen fikk kort levetid som norsk retterting, fikk kong Hans’ rettertingskommisjoner varig betydning i og med at de dannet grunnlaget for det såkalte ''[[Leksikon: | Selv om denne riksrådsdomstolen fikk kort levetid som norsk retterting, fikk kong Hans’ rettertingskommisjoner varig betydning i og med at de dannet grunnlaget for det såkalte ''[[Leksikon:overlagting|overlagtinget]]'' (s.d.). Også de norske herredagene fra 1539 var i utgangspunktet å betrakte som rettertingskommisjoner. Kjernen i disse herredagene besto av kongelige kommissærer, vanligvis danske riksrådsmedlemmer, som med kongelig fullmakt skulle felle dom i norske saker. I sin dømmende funksjon kan den norske herredagen også betraktes som en lokal sesjon av kongens retterting. Betegnelsen retterting brukes da også ofte om den norske herredagens sesjoner (f.eks. NHD 2. r. IV s. 3 og 1. r. III s. 3). Den norske herredagen hadde imidlertid mange oppgaver ved siden av det å fungere som norsk høyesterett (se ''[[Leksikon:herredag|herredag]]''). | ||
Som nevnt innledningsvis var betegnelsen retterting opprinnelig ikke knyttet til noen spesiell institusjon, men ble brukt om ethvert rettsmøte hvor den kongelige domsmakt ble utøvd. Med riksrådenes økende politiske kompetanse i senmiddelalderen (se riksrådskonstitusjonalisme) falt det naturlig at de også ble delaktige i utøvelsen av kongens domsmakt. På dette grunnlaget ble retterting i løpet av 1400-tallet institusjonalisert i Danmark, liksom det ble forsøkt i Norge etter 1483. | Som nevnt innledningsvis var betegnelsen retterting opprinnelig ikke knyttet til noen spesiell institusjon, men ble brukt om ethvert rettsmøte hvor den kongelige domsmakt ble utøvd. Med riksrådenes økende politiske kompetanse i senmiddelalderen (se riksrådskonstitusjonalisme) falt det naturlig at de også ble delaktige i utøvelsen av kongens domsmakt. På dette grunnlaget ble retterting i løpet av 1400-tallet institusjonalisert i Danmark, liksom det ble forsøkt i Norge etter 1483. | ||