Veiledere, Administratorer
19 708
redigeringer
m
ingen redigeringsforklaring
mIngen redigeringsforklaring |
mIngen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''Retterting''', også kalt kongens retterting, betegner i dansk rettsspråk opprinnelig ethvert rettsmøte hvor kongen eller hans representanter gjorde bruk av den kongelig domsmakt. Denne betydningen av ordet forekommer fortsatt på 1500-tallet, skjønt i perioden ca. 1536–1660 brukes det stadig oftere om Danmarks og dermed også Norges høyeste domstol: kongens og riksrådets domstol, i kildene også ofte omtalt som «kongen og rådet», herredagens råd eller bare ''[[Leksikon: | '''Retterting''', også kalt kongens retterting, betegner i dansk rettsspråk opprinnelig ethvert rettsmøte hvor kongen eller hans representanter gjorde bruk av den kongelig domsmakt. Denne betydningen av ordet forekommer fortsatt på 1500-tallet, skjønt i perioden ca. 1536–1660 brukes det stadig oftere om Danmarks og dermed også Norges høyeste domstol: kongens og riksrådets domstol, i kildene også ofte omtalt som «kongen og rådet», herredagens råd eller bare ''[[Leksikon:herredag|herredagen]]'' (s.d.). | ||
Ordet retterting, som har lang tradisjon i dansk rettsliv, fikk innpass i Norge på 1400-tallet. Under Christoffer av Bayern og Christian I (1442–1481) møter vi stundom såkalte rettertingskommisjoner i Norge. Dette var midlertidige utvalg bestående av norske riksrådsmedlemmer som med kongelig fullmakt skulle avgjøre saker kongen selv ikke kunne ta seg av. Først mot slutten av århundret ble det mer fasthet i den øverste rettspleien i Norge. Med hjemmel i kong Hans’ dansk-norske håndfestning av 1483, kalt Halmstadrecessen, (NglL 2. r. III, 1 s. 32), ble det opprettet en norsk riksrådsdomstol. Denne var innrettet som to faste rettertingskommisjoner, en for det nordafjelske og en for det sønnafjelske. | Ordet retterting, som har lang tradisjon i dansk rettsliv, fikk innpass i Norge på 1400-tallet. Under Christoffer av Bayern og Christian I (1442–1481) møter vi stundom såkalte rettertingskommisjoner i Norge. Dette var midlertidige utvalg bestående av norske riksrådsmedlemmer som med kongelig fullmakt skulle avgjøre saker kongen selv ikke kunne ta seg av. Først mot slutten av århundret ble det mer fasthet i den øverste rettspleien i Norge. Med hjemmel i kong Hans’ dansk-norske håndfestning av 1483, kalt Halmstadrecessen, (NglL 2. r. III, 1 s. 32), ble det opprettet en norsk riksrådsdomstol. Denne var innrettet som to faste rettertingskommisjoner, en for det nordafjelske og en for det sønnafjelske. | ||