Leksikon:Rikskansler: Forskjell mellom sideversjoner

Rikskansler eller Rigens Kansler, dansk embetsmann knyttet til utøvelsen av kongens dømmende myndighet gjennom rettertinget (s.d.). R.s oppgave var å ha ansvaret for de kongebrevene som angikk rettertingets virksomhet, og å oppbevare det spesielle seglet som ble brukt ved utstedelsen av disse brevene: sigillum ad causas, senere kalt «Rigens Indsegl». Han kunne også opptre som dommer. Tittelen «Rigens Kansler» oppsto på 1400-tallet. Tidligere omtales han som «retter» eller «justitiarius», og denne navneskikken kom til å vedvare langt inn i nyere tid. Betegnelsen rettertingskansler forekommer også.

På sett og vis utgjorde det danske r.embetet en parallell til det norske kanslerembetet slik det utviklet seg etter 1400. Norges rikes kansler var også justitiarius, men utgangspunktet for de to embetene var vidt forskjellig. Mens det norske kanslerembetet oppr. best sammenlignes med de to andre danske kanslerembetene: «Danmark Riges øverste Kansler» og «kongens kansler» (det første av disse to embetene forsvant i 1536), var den danske r. fra opphavet av ensidig knyttet til rettsvesenet. R. var som oftest en adelsmann med god kjennskap til verdslig dansk lovgivning, men embetet ble sjelden rekruttert fra adelens toppsjikt. Embetet steg i anseelse etter 1536, og r. fikk status som riksembetsmann (se riksembete) i 1646. R.embetet falt bort sammen med rettertinget i 1661. Griffenfeld bar tittelen r. i tidsrommet 1673–76, men hans stilling hadde ikke noe med det tidligere r.embetet å gjøre. S.I.