Leksikon:Sagbruksprivilegier: Forskjell mellom sideversjoner

m
Lenker til "Åpent brev".
m (Skrevet forkortelser helt ut og lenket.)
m (Lenker til "Åpent brev".)
Linje 1: Linje 1:
'''Sagbruksprivilegier'''. Blant annet av frykt for at skogene skulle uthogges ble det fra [[1500-årene]] til ut på [[1800-tallet]] gitt en rekke forordninger som skulle regulere sagbruksnæringens omfang. Reskript av 1. juni 1587 (NRR II s. 709f.) påbød at alle sager på kronens og kirkens grunn skulle nedlegges, såfremt ikke kongen selv ville bruke dem. Åpent brev 15. august 1616 (NRR IV s. 602f.) opprettholdt forbudet mot sager på kronens grunn og krevde samtidig at alle som skulle drive sagbruk, måtte ha odelsgrunn å sette sagen på, samt egne tømmerskoger. Dette kravet ble gjentatt i reskript av 24. april 1618 (NRR IV s. 694f.), men av hensyn til borgerne ble forbudet mot sager på kongens grunn nå opphevet.
'''Sagbruksprivilegier'''. Blant annet av frykt for at skogene skulle uthogges ble det fra [[1500-årene]] til ut på [[1800-tallet]] gitt en rekke forordninger som skulle regulere sagbruksnæringens omfang. Reskript av 1. juni 1587 (NRR II s. 709f.) påbød at alle sager på kronens og kirkens grunn skulle nedlegges, såfremt ikke kongen selv ville bruke dem. [[Leksikon:åpent brev|Åpent brev]] 15. august 1616 (NRR IV s. 602f.) opprettholdt forbudet mot sager på kronens grunn og krevde samtidig at alle som skulle drive sagbruk, måtte ha odelsgrunn å sette sagen på, samt egne tømmerskoger. Dette kravet ble gjentatt i reskript av 24. april 1618 (NRR IV s. 694f.), men av hensyn til borgerne ble forbudet mot sager på kongens grunn nå opphevet.


Et sagbruksreglement av 6. september 1688 (Rothe II s. 734f.) innebar at om lag 500 sager på Øst- og Sørlandet måtte nedlegges. I dette området gjensto deretter cirka 700 sager, som nå fikk privilegium på å skjære for eksport. Det eksisterte likevel fortsatt langt flere sager, men de uprivilegerte bygdesagene hadde bare tillatelse til å skjære vankantede bord og bare for det lokale behov.  
Et sagbruksreglement av 6. september 1688 (Rothe II s. 734f.) innebar at om lag 500 sager på Øst- og Sørlandet måtte nedlegges. I dette området gjensto deretter cirka 700 sager, som nå fikk privilegium på å skjære for eksport. Det eksisterte likevel fortsatt langt flere sager, men de uprivilegerte bygdesagene hadde bare tillatelse til å skjære vankantede bord og bare for det lokale behov.  
Veiledere, Administratorer, Skribenter
12 756

redigeringer