291 440
redigeringer
m
ingen redigeringsforklaring
(+ kart) |
mIngen redigeringsforklaring |
||
| Linje 39: | Linje 39: | ||
tallet førte til at dette fellesbeskatningssystemet ble avviklet. Ved freden i Teusina 1595 tapte Russland sin skattleggingsrett vest for Varanger til Sverige, og etter [[Kalmarkrigen]] (1611–13) mellom Danmark-Norge og Sverige kom sjøsamene entydig under dansk-norsk jurisdiksjon og høyhetsrett. Først etter [[Store nordiske krig]] (1700–1720) ble det gjenstående fellesdistriktet i indre Finnmark delt mellom Danmark-Norge og Sverige (se ''[[Leksikon|Lappekodisillen]]''), og fellesbeskatningen av de østsamiske siidaene i Sør-Varanger ble opphevet gjennom den norsk-russiske grenseavtalen av [[1826]]. | tallet førte til at dette fellesbeskatningssystemet ble avviklet. Ved freden i Teusina 1595 tapte Russland sin skattleggingsrett vest for Varanger til Sverige, og etter [[Kalmarkrigen]] (1611–13) mellom Danmark-Norge og Sverige kom sjøsamene entydig under dansk-norsk jurisdiksjon og høyhetsrett. Først etter [[Store nordiske krig]] (1700–1720) ble det gjenstående fellesdistriktet i indre Finnmark delt mellom Danmark-Norge og Sverige (se ''[[Leksikon|Lappekodisillen]]''), og fellesbeskatningen av de østsamiske siidaene i Sør-Varanger ble opphevet gjennom den norsk-russiske grenseavtalen av [[1826]]. | ||
[[image:01e.png|thumb|right|350px|Nordmenn, sjøsamer og fjellsamer i Finnmark | [[image:01e.png|thumb|right|350px|Nordmenn, sjøsamer og fjellsamer i Finnmark omkr. 1700]] | ||
Trass i enkelte unntak på 1600- og 1700-tallet (se [[Leksikon:Finnerydninger|''finnerydninger'']]) favoriserte den norske jordeiendomslovgivningen i første rekke fast gårdsbosetting basert på kombinasjoner av jordbruk, februk og fiske, og tilgodeså i mindre grad samisk reindrift og andre tradisjonelle samiske næringstilpasninger og driftsmønstre. Spørsmålet om disse næringenes rettsvern, og særskilt hvilke rettigheter som lang tids reindrift i et område hjemler, har derfor vært en stadig kilde til stridsspørsmål, som også har vært prøvd for domstolene. Fra midten av 1800-tallet slo norske myndigheter dessuten inn på en språklig og kulturell fornorskingspolitikk, som blant annet medførte at mange samer valgte å la seg [[assimilasjon|assimilere]] med den norske befolkningen. {{sign|L.I.H.}} | Trass i enkelte unntak på 1600- og 1700-tallet (se [[Leksikon:Finnerydninger|''finnerydninger'']]) favoriserte den norske jordeiendomslovgivningen i første rekke fast gårdsbosetting basert på kombinasjoner av jordbruk, februk og fiske, og tilgodeså i mindre grad samisk reindrift og andre tradisjonelle samiske næringstilpasninger og driftsmønstre. Spørsmålet om disse næringenes rettsvern, og særskilt hvilke rettigheter som lang tids reindrift i et område hjemler, har derfor vært en stadig kilde til stridsspørsmål, som også har vært prøvd for domstolene. Fra midten av 1800-tallet slo norske myndigheter dessuten inn på en språklig og kulturell fornorskingspolitikk, som blant annet medførte at mange samer valgte å la seg [[assimilasjon|assimilere]] med den norske befolkningen. {{sign|L.I.H.}} | ||