Veiledere, Administratorer
58 567
redigeringer
(noe wikify) |
m (Teksterstatting – «{{holl.}}» til «nederlandsk») Tagger: Mobilredigering Mobilwebredigering |
||
(4 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
Linje 1: | Linje 1: | ||
[[Bilde:NHL321 a.jpg|thumb| | [[Bilde:NHL321 a.jpg|thumb|Figur a: Vanlig råseil. Ill.: {{sign|K.R.}}]] | ||
[[Bilde:NHL321 b.jpg|thumb| | [[Bilde:NHL321 b.jpg|thumb|Figur b: Asymmetrisk råseil. Ill.: {{sign|K.R.}}]] | ||
[[Bilde:NHL321 c.jpg|thumb| | [[Bilde:NHL321 c.jpg|thumb|Figur c: Latinerseil. Ill.: {{sign|K.R.}}]] | ||
:''[[Leksikon:Seil (andre betydninger)|«Seil»]] har andre betydninger. | |||
'''Seil'''. Den eldste kjente seiltype er råseilet ( | '''Seil'''. Den eldste kjente seiltype er råseilet (figur a), som var brukt både på småbåter og på store skip (se for eksempel ''[[Leksikon:fullrigger|fullrigger]]''). Et fartøy som bare eller nesten bare førte råseil, kaltes en ''skværrigger''. På norske småbåter til fiske og annet var råseilet antagelig enerådende til utpå [[1700-tallet]]. Langs kysten øst for [[Jæren]] gikk en på den tiden over til spriseil (se nedenfor), men langs hele vestkysten var råseilet i bruk til [[1800-årene]], da det etter hvert ble skiftet ut med andre seiltyper. Enkelte steder foregikk dette så sent som omkring [[1900]]. Båtene på [[Sunnmøre]] skilte seg på 1700- og [[1800-tallet]] ut fra andre båttyper blant annet ved seiltypen, et asymmetrisk råseil (figur b); i 1800-årene ble en modifisert utgave av dette seilet tatt i bruk også i [[Fjordane]] og på den sørlige delen av [[Nordmøre]]skysten. Denne seiltypen var særlig anvendelig når forholdene tillot lange strekk med vinden omtrent rett fra siden, for eksempel ved ut- og innseiling i forbindelse med havfiske. | ||
I [[middelalderen]] var det alltid bare ett råseil på masten, og gjennom det meste av middelalderen hadde selv større fartøyer bare én mast. Fra [[1400-årene]] ble imidlertid 2–3 master vanlig på de største, og | I [[middelalderen]] var det alltid bare ett råseil på masten, og gjennom det meste av middelalderen hadde selv større fartøyer bare én mast. Fra [[1400-årene]] ble imidlertid 2–3 master vanlig på de største, og cirka [[1500]] fikk stormasten, som sto midtskips, et toppseil som ble kalt ''[[mersseil]]''. Omtrent samtidig ble det på enkelte skipstyper satt et råseil under baugsprydet, kalt ''blinde'', fordi det hindret utsikten framover. Utviklingen gikk i retning av stadig flere seil, og ved midten av 1500-tallet hadde tremastede skip som regel blinde, 2 seil på fokkemasten, 2 seil på stormasten og 1 på aktermasten (mesanmasten); det siste var den gang alltid et ''[[latinerseil]]'' (se nedenfor). Se illustrasjon ''[[Leksikon:fløyte|fløyte]]''. | ||
Mot slutten av 1500-tallet fikk større skip et tredje seil på fokke- og stormast, bramseilet, plassert over mersseilet. Deretter fulgte like etter 1600 bovenblinden, et skværseil som var rigget på en liten mast i forenden av baugsprydet, | Mot slutten av 1500-tallet fikk større skip et tredje seil på fokke- og stormast, ''[[bramseilet]]'', plassert over mersseilet. Deretter fulgte like etter 1600 ''[[bovenblinden]]'', et skværseil som var rigget på en liten mast i forenden av baugsprydet, det vil si over blinden (jamfør [[nederlandsk]] ''boven'', ovenfor, oventil). | ||
Andre seiltyper enn råseil har fellesbetegnelsen sneiseil. Eldst av disse var latinerseilet ( | Andre seiltyper enn råseil har fellesbetegnelsen ''sneiseil''. Eldst av disse var latinerseilet (figur c), i hvert fall i Nord-Europa. Denne seiltypen, som kanskje var av arabisk opphav, ble tatt i bruk i Norden helt mot slutten av middelalderen. På tremastede fartøyer var den alminnelig brukt som mesan (det vil si seil på aktermast) fram til omtrent 1750, og skipstypen ''[[Leksikon:galei|galei]]'' (se dette) hadde alltid bare latinerseil. | ||
I Holland ble det i løpet av 1500-tallet tatt i bruk en annen type sneiseil, spriseilet ( | I Holland ble det i løpet av 1500-tallet tatt i bruk en annen type sneiseil, spriseilet (figur d), et firkantet seil som var lisset til masten i akterkant, og spent ut ved hjelp av en diagonalstang (''[[spristake]]''). Spriseilet kunne kombineres med et trekantet sneiseil satt foran masten, kalt (forre)stagseil eller stagfokk; dette ble snart supplert med enda et seil av samme fasong, klyver, senere også med jager. Disse seilene var festet til henholdsvis klyver- og jagerbommen, som begge lå i forlengelsen av det eldre baugsprydet. | ||
Spriseilet ble mest brukt på småbåter og mindre fartøyer, men stagfokk (eller forre stengestagseil), (indre og ytre) klyver og jager (med et fellesnavn kalt forseil) ble i begynnelsen av 1700-tallet tatt i bruk også på store, skværriggete seilskip, der de fortrengte blinden og bovenblinden. Allerede noe før 1700 hadde disse skipene begynt å føre lignende seil, stagseil, mellom mastene. | Spriseilet ble mest brukt på småbåter og mindre fartøyer, men stagfokk (eller forre stengestagseil), (indre og ytre) klyver og jager (med et fellesnavn kalt forseil) ble i begynnelsen av [[1700-tallet]] tatt i bruk også på store, skværriggete seilskip, der de fortrengte blinden og bovenblinden. Allerede noe før 1700 hadde disse skipene begynt å føre lignende seil, stagseil, mellom mastene. | ||
Omkring 1800 økte seilføringen ytterligere på de store skværriggerne ved at det over bramseilet på fokke- og stormasten ble satt et fjerde råseil, kalt røyl ( | Omkring [[1800]] økte seilføringen ytterligere på de store skværriggerne ved at det over bramseilet på fokke- og stormasten ble satt et fjerde råseil, kalt ''[[røyl]]'' ([[engelsk]] ''royal'') eller bovenbramseil (hollandsk boven, ovenfor). I løpet av 1800-årene ble det til dels føyet til nye seil over røylen; i annen halvdel av 1800-tallet ble mersseil og bramseil gjort todelte (dobbelte), noe som gjorde det lettere å håndtere dem. Se fullrigger. På større seilskuter, særlig ''[[klipperskip]]'', var det vanlig å øke seilarealet ved å anbringe såkalte ''[[le-seil]]'' på utsiden av mers- og bramseilene og breifokken. Le-seil gikk av bruk etter 1870-årene. | ||
Gaffelseilet ( | ''[[Gaffelseilet]]'' (figur e) er et sneiseil, oventil festet til et rundholt som ble kalt gaffel fordi forenden var formet som en klo eller «gaffel» som omklamret masten. Denne seiltypen var i bruk i Europa fra midten av 1600-tallet, og med tiden fortrengte den stort sett de øvrige sneiseiltypene. Etter hvert ble det vanlig at gaffelseilet ble festet til et rundholt (en bom) også i underkant (jamfør betegnelsen bomseiler). For å kunne heise gaffelseilet måtte masten gjøres høyere enn seilet; på den måten ble det plass også til et gaffeltoppseil. | ||
Ennå på 1700-tallet var det helst mindre fartøyer som var gaffelrigget ( | Ennå på 1700-tallet var det helst mindre fartøyer som var gaffelrigget (jamfør illustrasjon ''[[Leksikon:galeas|galeas]]''), men i 1800-årene ble også større skip rigget helt eller delvis på denne måten (se illustrasjon ''[[Leksikon:skonnert|skonnert]]''). Små, gaffelriggete fartøyer som [[Leksikon:galeas|galeas]] og [[Leksikon:slupp|slupp]] kunne i 1800-årene i tillegg føre et råseil på stormasten, kalt ''[[breifokk]]'' (se illustrasjon ''[[Leksikon:slupp|slupp]]''). | ||
En fjerde type sneiseil var luggerseilet ( | En fjerde type sneiseil var ''[[luggerseilet]]'' (figur f), som imidlertid var lite brukt i Norden. Størst anvendelse fikk det i det vestligste Europa; blant annet ble det brukt av engelske og skotske fiskere i Nordsjøen. Jamfør ''[[Leksikon:lugger|lugger]]''. {{sign|H.W.}} | ||
{| | {| | ||
|- | |- | ||
|[[Bilde:NHL321 d.jpg|thumb| | |[[Bilde:NHL321 d.jpg|thumb|Figur d: Spirigg. Ill.: {{sign|K.R.}}]] | ||
|[[Bilde:NHL321 e.jpg|thumb| | |[[Bilde:NHL321 e.jpg|thumb|Figur e: Gaffelseil. Ill.: {{sign|K.R.}}]] | ||
|[[Bilde:NHL321 f.jpg|thumb| | |[[Bilde:NHL321 f.jpg|thumb|Figur f: Luggerseil. Ill.: {{sign|K.R.}}]] | ||
|} | |} | ||