Veiledere, Administratorer
58 567
redigeringer
m
Teksterstatting – «{{holl.}}» til «nederlandsk»
m (Teksterstatting – «{{eng.}}» til «engelsk») |
m (Teksterstatting – «{{holl.}}» til «nederlandsk») Tagger: Mobilredigering Mobilwebredigering |
||
| Linje 7: | Linje 7: | ||
I [[middelalderen]] var det alltid bare ett råseil på masten, og gjennom det meste av middelalderen hadde selv større fartøyer bare én mast. Fra [[1400-årene]] ble imidlertid 2–3 master vanlig på de største, og cirka [[1500]] fikk stormasten, som sto midtskips, et toppseil som ble kalt ''[[mersseil]]''. Omtrent samtidig ble det på enkelte skipstyper satt et råseil under baugsprydet, kalt ''blinde'', fordi det hindret utsikten framover. Utviklingen gikk i retning av stadig flere seil, og ved midten av 1500-tallet hadde tremastede skip som regel blinde, 2 seil på fokkemasten, 2 seil på stormasten og 1 på aktermasten (mesanmasten); det siste var den gang alltid et ''[[latinerseil]]'' (se nedenfor). Se illustrasjon ''[[Leksikon:fløyte|fløyte]]''. | I [[middelalderen]] var det alltid bare ett råseil på masten, og gjennom det meste av middelalderen hadde selv større fartøyer bare én mast. Fra [[1400-årene]] ble imidlertid 2–3 master vanlig på de største, og cirka [[1500]] fikk stormasten, som sto midtskips, et toppseil som ble kalt ''[[mersseil]]''. Omtrent samtidig ble det på enkelte skipstyper satt et råseil under baugsprydet, kalt ''blinde'', fordi det hindret utsikten framover. Utviklingen gikk i retning av stadig flere seil, og ved midten av 1500-tallet hadde tremastede skip som regel blinde, 2 seil på fokkemasten, 2 seil på stormasten og 1 på aktermasten (mesanmasten); det siste var den gang alltid et ''[[latinerseil]]'' (se nedenfor). Se illustrasjon ''[[Leksikon:fløyte|fløyte]]''. | ||
Mot slutten av 1500-tallet fikk større skip et tredje seil på fokke- og stormast, ''[[bramseilet]]'', plassert over mersseilet. Deretter fulgte like etter 1600 ''[[bovenblinden]]'', et skværseil som var rigget på en liten mast i forenden av baugsprydet, det vil si over blinden (jamfør | Mot slutten av 1500-tallet fikk større skip et tredje seil på fokke- og stormast, ''[[bramseilet]]'', plassert over mersseilet. Deretter fulgte like etter 1600 ''[[bovenblinden]]'', et skværseil som var rigget på en liten mast i forenden av baugsprydet, det vil si over blinden (jamfør [[nederlandsk]] ''boven'', ovenfor, oventil). | ||
Andre seiltyper enn råseil har fellesbetegnelsen ''sneiseil''. Eldst av disse var latinerseilet (figur c), i hvert fall i Nord-Europa. Denne seiltypen, som kanskje var av arabisk opphav, ble tatt i bruk i Norden helt mot slutten av middelalderen. På tremastede fartøyer var den alminnelig brukt som mesan (det vil si seil på aktermast) fram til omtrent 1750, og skipstypen ''[[Leksikon:galei|galei]]'' (se dette) hadde alltid bare latinerseil. | Andre seiltyper enn råseil har fellesbetegnelsen ''sneiseil''. Eldst av disse var latinerseilet (figur c), i hvert fall i Nord-Europa. Denne seiltypen, som kanskje var av arabisk opphav, ble tatt i bruk i Norden helt mot slutten av middelalderen. På tremastede fartøyer var den alminnelig brukt som mesan (det vil si seil på aktermast) fram til omtrent 1750, og skipstypen ''[[Leksikon:galei|galei]]'' (se dette) hadde alltid bare latinerseil. | ||