Veiledere, Administratorer, Skribenter
12 756
redigeringer
mIngen redigeringsforklaring |
m (Skrevet forkortelser helt ut og lenket.) |
||
Linje 1: | Linje 1: | ||
'''Setegård''', gård som var bosted for en [[Leksikon:Adel|adelsfamilie]], og som var innrømmet visse privilegier, særlig skatte- og tiendefrihet. Vi vet ikke med sikkerhet når det norske aristokratiet fikk innrømmet skattefrihet for sine setegårder, men det må ha skjedd etter [[1277]], da lendmenn og skutilsveiner fikk skattefritak for sin egen person samt to husholdsmedlemmer. De vanlige hirdmennene oppnådde det samme for seg selv og ett husholdsmedlem (se [[Leksikon:Adel|adel]]). En udatert retterbot fra [[Håkon VI]]’s tid (1358–80) forutsetter at riddere og andre kongsmenn har «hofgardh» (NglL III s. 205). Sammenlignet med Danmark og Sverige har likevel setegårder og setegårdsprivilegier hatt et beskjedent omfang i Norge i middelalderen. Det er først fra tiden etter [[reformasjonen]] at vi har noe større kjennskap til den norske adelens setegårder, noe som igjen har sammenheng med framveksten av adelen som en privilegert stand i 2. halvdel av 1500-tallet. | '''Setegård''', gård som var bosted for en [[Leksikon:Adel|adelsfamilie]], og som var innrømmet visse privilegier, særlig skatte- og [[Leksikon:Tiende|tiendefrihet]]. Vi vet ikke med sikkerhet når det norske aristokratiet fikk innrømmet skattefrihet for sine setegårder, men det må ha skjedd etter [[1277]], da [[Lendmann|lendmenn]] og [[skutilsvein|skutilsveiner]] fikk skattefritak for sin egen person samt to husholdsmedlemmer. De vanlige hirdmennene oppnådde det samme for seg selv og ett husholdsmedlem (se [[Leksikon:Adel|adel]]). En udatert [[retterbot]] fra [[Håkon VI]]’s tid (1358–80) forutsetter at [[Leksikon:Ridder|riddere]] og andre kongsmenn har «hofgardh» (NglL III s. 205). Sammenlignet med Danmark og Sverige har likevel setegårder og setegårdsprivilegier hatt et beskjedent omfang i Norge i [[middelalderen]]. Det er først fra tiden etter [[reformasjonen]] at vi har noe større kjennskap til den norske adelens setegårder, noe som igjen har sammenheng med framveksten av adelen som en privilegert stand i 2. halvdel av [[1500-tallet]]. | ||
Skattefriheten skulle ennå tidlig på 1600-tallet følge personen, men var i praksis gjerne knyttet til setegårder, som en familie kunne ha flere av. I [[1639]] ble det så fastslått at setegårder var bare de gårder som adelsfolk bodde på, og som i minst 40 år hadde vært ansett for setegårder. Antallet setegårder er i 1639 anslått til vel 100 innenfor nåværende riksgrenser, hvorav omtrent halvparten var konsentrert til områdene rundt [[Oslofjorden]]. Fra [[1682]] ble året 1639 satt som kvalifikasjonsgrense, og dette var senere gjeldende regel. Etter 1800 ble skattefriheten modifisert, og etter adelsloven [[1821]] skulle all skattefrihet bortfalle ved daværende eiers død. I 1821 var det bare | Skattefriheten skulle ennå tidlig på [[1600-tallet]] følge personen, men var i praksis gjerne knyttet til setegårder, som en familie kunne ha flere av. I [[1639]] ble det så fastslått at setegårder var bare de gårder som adelsfolk bodde på, og som i minst 40 år hadde vært ansett for setegårder. Antallet setegårder er i [[1639]] anslått til vel 100 innenfor nåværende riksgrenser, hvorav omtrent halvparten var konsentrert til områdene rundt [[Oslofjorden]]. Fra [[1682]] ble året 1639 satt som kvalifikasjonsgrense, og dette var senere gjeldende regel. Etter [[1800]] ble skattefriheten modifisert, og etter adelsloven [[1821]] skulle all skattefrihet bortfalle ved daværende eiers død. I [[1821]] var det bare cirka 25 setegårder igjen, og blant dem en håndfull som var kommet til ved kongelig bevilling etter [[1660]]. Tiendefriheten ble bevart ved en rekke tidligere setegårder. (J. Chr. Berg: Bidrag til Adelens Historie i Norge, ''Budstikken'' 1823.) {{sign|K.J.}}/{{sign|S.I.}} | ||
{{nhl}} | {{nhl}} |