Leksikon:Skolekommisjon: Forskjell mellom sideversjoner

'''Skolekommisjon'''. I. Etter kgl. forordn. av 5. mai 1741 skulle det opprettes faste s. i hvert preste¬gjeld. S. skulle bestå av amtmannen og prosten, fogden, lensmannen, sognepresten med hans kapellan samt fire kyndige bønder oppnevnt av amtmannen og prosten, og hadde til oppgave å føre tilsyn med skolevesenet i bygda. Amtmann, prost og fogd kom ikke til å delta i s.s regulære forretninger, men skulle føre et visst tilsyn med kommisjonens arbeid. Amtmannen var den øverste ansvarlige.  

S. skulle f.eks. bestemme om det skulle være fast skole eller omgangsskole, når og hvor det skulle holdes skole, utligne skoleskatten på preste¬gjeldets innbyggere (bare fattiglemmer var fritatt) m.m. Skoleskatten utgjorde grunnstammen i skolekassen, som sto under tilsyn av s. Skole¬kassen kunne også ha inntekter av legater eller renteavkastning av eiendom lagt til skolevesenet. En skolekasserer skulle oppebære skolekassens inntekter, betale utgifter i forbindelse med skoleholdet og framlegge regnskap for sognepresten. De planer og budsjetter s. utarbeidet, måtte godkjennes av amtmannen. Sognepresten ble naturlig formann for s.

Allmueskole¬loven av 1. juli 1816 bestemte at prosten på sin årlige visitasreise skulle samles med s. til drøfting av skolevesenets fremme. Skole¬loven av 14. juli 1827 gjentok denne bestemmelsen. Her het det også at s. måtte ha stiftsdireksjonens (s.d.) samtykke til å senke skoleskatten.

Bestemmelsen fra 1741 om egne s. ble mange steder ikke etterfulgt. I stedet lot man de nyopprettede fattigkommisjonene også fungere som s. Disse kombinerte kommisjonene ble gjerne kalt sognekommisjon, bygde- og skolekommisjon eller bygde-, fattig- og sognekommisjon.

I 1889 ble betegnelsen s. erstattet med skole¬styre.

Når det gjaldt byene, hadde det siden middel¬alderen vært skolevirksomhet ved bispesetene (se domkapitel). Iflg. Kirkeordinansen 1539 skulle det være latinskoler i alle kjøpsteder. Det var latinerskoler i stiftsbyene Trondheim, Bergen, Hamar, Oslo og Stavanger, senere Kristiansand, og periodevis i Tønsberg, Fredrikstad, Skien, Halden, Strømsø og Kongsberg. Skolens elever, peblinger, sang og samlet inn penger til skolen ved såkalt sognegang (s.d.). Skolens kor sang i gudstjenester, begravelser og brylluper mot betaling etter faste takster fram til 1800.

II. Fra begynnelsen av 1700-tallet ble det ofte nedsatt midlertidige s. for å forberede forand¬ringer i skolevesenet. En slik s. ble første gang nedsatt ved utarbeidelsen av lov om folkeskolen i Danmark-Norge i 1739. Av andre viktige s. kan nevnes «Commissionen for Universitetet og de lærde Skoler» av 1785. Denne kommisjonens arbeid resulterte i skoleloven av 1809 som la grunnlaget for det høyere skolevesen fram til 1869. S.I./M.R.