Leksikon:Sorenskriver: Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
m (Skrevet forkortelser helt ut, kategorisert og lenket.)
Ingen redigeringsforklaring
Linje 1: Linje 1:
'''Sorenskriver''' (også kalt ''tingskriver'').  
<onlyinclude>'''[[Leksikon:Sorenskriver|Sorenskriver]]''' (også kalt ''tingskriver'').  


'''I.''' Skriverstillingen ble opprettet ved kongelig forordning av 31. juli [[1591]] (''NRR'' III s. 201) etter begjæring fra den norske [[Leksikon:adel|adel]] under [[Christian IV]]’s hylling i [[Oslo]] tidligere samme år (''Akts. no. st. hist.'' I s. 111.) Dette var en konsekvens av at det året før var blitt bestemt at ''[[Leksikon:bygdetinget|bygdetinget]]'' (se dette) skulle være regulær førsteinstans i et nytt hierarkisk oppbygd rettsapparat (''NRR'' III s. 134 ff.). Bygdetingets nye status medførte imidlertid uvante og tunge byrder for tingets dømmende organ – ''[[Leksikon:lagretten|lagretten]]'' (se dette). Sorenskriveren skulle være [[Leksikon:lagrette|lagrettens]] hjelpesmann og virke som bygdetingets sekretær, men han fikk ingen domsmakt. Ifølge brevet av 1591 kunne han imidlertid gi lagretten råd.
'''I.''' Skriverstillingen ble opprettet ved kongelig forordning av 31. juli [[1591]] (''NRR'' III s. 201) etter begjæring fra den norske [[Leksikon:adel|adel]] under [[Christian IV]]’s hylling i [[Oslo]] tidligere samme år (''Akts. no. st. hist.'' I s. 111.) Dette var en konsekvens av at det året før var blitt bestemt at ''[[Leksikon:bygdetinget|bygdetinget]]'' (se dette) skulle være regulær førsteinstans i et nytt hierarkisk oppbygd rettsapparat (''NRR'' III s. 134 ff.). Bygdetingets nye status medførte imidlertid uvante og tunge byrder for tingets dømmende organ – ''[[Leksikon:lagretten|lagretten]]'' (se dette). Sorenskriveren skulle være [[Leksikon:lagrette|lagrettens]] hjelpesmann og virke som bygdetingets sekretær, men han fikk ingen domsmakt. Ifølge brevet av 1591 kunne han imidlertid gi lagretten råd.<includeonly><br/>...<br/></includeonly></onlyinclude>


I løpet av et par generasjoner utviklet sorenskriveren seg fra å være lagrettens sekretær til å bli embetsdommer og leder av underretten. Allerede i begynnelsen av [[1600-tallet]] opptrådte sorenskriver enkelte steder som lagrettens meddommer, men fortsatt hadde lagretten eneansvaret for dommen ([[C.4. no. lov]] I, 4). Spørsmålet om sorenskrivers plass i underdomstolen ble imidlertid avklart gjennom [[Bjelke-kommisjonen]]s arbeid i [[1632]]. Ved kongelig forordning av 23. oktober [[1634]] ble sorenskrivere anerkjent som lagrettens meddommer (''NRR'' VI s. 699ff.), og han fikk det økonomiske hovedansvaret for dommen. Bestemmelsene av 1634 kan betraktes som en kodifisering av gjeldende sedvane, men klargjøringen av sorenskrivers ansvarsforhold og anerkjennelsen av sorenskriveren som bygdetingets viktigste dommer representerte samtidig et viktig skritt i retning av underdomstolens endelige forvandling til en moderne embetsdomstol. Utviklingen ble sluttført med [[C.5. no. lov]] ([[1687]]), hvor sorenskriveren framtrer som bygdetingets enedommer. Loven reduserte lagrettemennene til rettsvitner. Bare i odels- og eiendomstvister og livs- og æressaker skulle de fortsatt fungere som sorenskrivernes meddomsmenn (C.5. no. lov 1–7–1).  
I løpet av et par generasjoner utviklet sorenskriveren seg fra å være lagrettens sekretær til å bli embetsdommer og leder av underretten. Allerede i begynnelsen av [[1600-tallet]] opptrådte sorenskriver enkelte steder som lagrettens meddommer, men fortsatt hadde lagretten eneansvaret for dommen ([[C.4. no. lov]] I, 4). Spørsmålet om sorenskrivers plass i underdomstolen ble imidlertid avklart gjennom [[Bjelke-kommisjonen]]s arbeid i [[1632]]. Ved kongelig forordning av 23. oktober [[1634]] ble sorenskrivere anerkjent som lagrettens meddommer (''NRR'' VI s. 699ff.), og han fikk det økonomiske hovedansvaret for dommen. Bestemmelsene av 1634 kan betraktes som en kodifisering av gjeldende sedvane, men klargjøringen av sorenskrivers ansvarsforhold og anerkjennelsen av sorenskriveren som bygdetingets viktigste dommer representerte samtidig et viktig skritt i retning av underdomstolens endelige forvandling til en moderne embetsdomstol. Utviklingen ble sluttført med [[C.5. no. lov]] ([[1687]]), hvor sorenskriveren framtrer som bygdetingets enedommer. Loven reduserte lagrettemennene til rettsvitner. Bare i odels- og eiendomstvister og livs- og æressaker skulle de fortsatt fungere som sorenskrivernes meddomsmenn (C.5. no. lov 1–7–1).  
Linje 18: Linje 18:
Sorenskriver skulle også være ''[[Leksikon:notarius publicus|notarius publicus]]'' (se dette) innen sitt distrikt. Ved kongelig forordning av 3. juni [[1796]] ble det innskjerpet at sorenskriver skulle holde forhør over alle arrestanter (jamfør ''[[Leksikon:ekstrarett|ekstrarettsprotokoll]]'').
Sorenskriver skulle også være ''[[Leksikon:notarius publicus|notarius publicus]]'' (se dette) innen sitt distrikt. Ved kongelig forordning av 3. juni [[1796]] ble det innskjerpet at sorenskriver skulle holde forhør over alle arrestanter (jamfør ''[[Leksikon:ekstrarett|ekstrarettsprotokoll]]'').


'''II.''' Allerede i 1592 var det blitt bestemt at sorenskriver skulle underholdes ved [[sportel|sportler]] og en fast årlig avgift som ble pålagt allmuen: ''sorenskrivertollen''. Bestemmelsene fra 1592 ble inntatt i C.4. no. lov, som bestemte at sorenskriver skulle ha 4 [[Leksikon:skilling|skilling]] for hvert brev han skrev for allmuen, og at sorenskrivertollen skulle utredes med 4 skilling av hver [[Leksikon:gårdklasser|fullgård]] og 2 skilling av halv- og [[Leksikon:ødegård|ødegårdene]] (C.4. no. lov I, 4). Dette prinsippet for avlønning av sorenskriverne ble fastholdt inntil lov av 14. mai [[1872]] avskaffet sportlene og i stedet bevilget sorenskriver fast lønn av det offentlige.
<onlyinclude>'''II.''' Allerede i 1592 var det blitt bestemt at sorenskriver skulle underholdes ved [[sportel|sportler]] og en fast årlig avgift som ble pålagt allmuen: ''sorenskrivertollen''. Bestemmelsene fra 1592 ble inntatt i C.4. no. lov, som bestemte at sorenskriver skulle ha 4 [[Leksikon:skilling|skilling]] for hvert brev han skrev for allmuen, og at sorenskrivertollen skulle utredes med 4 skilling av hver [[Leksikon:gårdklasser|fullgård]] og 2 skilling av halv- og [[Leksikon:ødegård|ødegårdene]] (C.4. no. lov I, 4). </onlyinclude> Dette prinsippet for avlønning av sorenskriverne ble fastholdt inntil lov av 14. mai [[1872]] avskaffet sportlene og i stedet bevilget sorenskriver fast lønn av det offentlige.


Sportlene utgjorde kanskje den viktigste delen av sorenskrivers inntekter, og sportelsatsene ble regulert flere ganger i løpet av 1600- og [[1700-tallet]], første gang ved kongelig forordning av 23. oktober 1634 (''NRR'' VI s. 699ff.). Det var i denne perioden mange klager over ulovlig sportulering. Dette ble forsøkt rettet på allerede ved forordning av 24. mai [[1662]], og C.5. no. lov har et eget kapittel om dom- og brevpenger og skriverlønn (C.5. no. lov 1–23). Men sportuleringen synes ikke å være blitt brakt under skikkelig offentlig kontroll i denne perioden, selv om [[sportelreglementet]] av 11. juni [[1788]] nok bøtet på en del av svakhetene ved systemet.
Sportlene utgjorde kanskje den viktigste delen av sorenskrivers inntekter, og sportelsatsene ble regulert flere ganger i løpet av 1600- og [[1700-tallet]], første gang ved kongelig forordning av 23. oktober 1634 (''NRR'' VI s. 699ff.). Det var i denne perioden mange klager over ulovlig sportulering. Dette ble forsøkt rettet på allerede ved forordning av 24. mai [[1662]], og C.5. no. lov har et eget kapittel om dom- og brevpenger og skriverlønn (C.5. no. lov 1–23). Men sportuleringen synes ikke å være blitt brakt under skikkelig offentlig kontroll i denne perioden, selv om [[sportelreglementet]] av 11. juni [[1788]] nok bøtet på en del av svakhetene ved systemet.
Linje 41: Linje 41:


{{nhl}}
{{nhl}}
 
{{F1}}
[[Kategori:verdslige embeter|{{PAGENAME}}]]
[[Kategori:verdslige embeter|{{PAGENAME}}]]
[[Kategori:Offentlig forvaltning|{{PAGENAME}}]]
[[Kategori:Offentlig forvaltning|{{PAGENAME}}]]
Veiledere, Administratorer
58 567

redigeringer