Veiledere, Administratorer, Skribenter
12 756
redigeringer
m
lenke
(wikify) |
m (lenke) |
||
| Linje 20: | Linje 20: | ||
'''II.''' Allerede i 1592 var det blitt bestemt at sorenskriver skulle underholdes ved sportler og en fast årlig avgift som ble pålagt allmuen: ''sorenskrivertollen''. Bestemmelsene fra 1592 ble inntatt i C.4. no. lov, som bestemte at sorenskriver skulle ha 4 skilling for hvert brev han skrev for allmuen, og at sorenskrivertollen skulle utredes med 4 skilling av hver fullgård og 2 skilling av halv- og ødegårdene (C.4. no. lov I, 4). Dette prinsippet for avlønning av sorenskriverne ble fastholdt inntil lov av 14. mai 1872 avskaffet sportlene og i stedet bevilget sorenskriver fast lønn av det offentlige. | '''II.''' Allerede i 1592 var det blitt bestemt at sorenskriver skulle underholdes ved sportler og en fast årlig avgift som ble pålagt allmuen: ''sorenskrivertollen''. Bestemmelsene fra 1592 ble inntatt i C.4. no. lov, som bestemte at sorenskriver skulle ha 4 skilling for hvert brev han skrev for allmuen, og at sorenskrivertollen skulle utredes med 4 skilling av hver fullgård og 2 skilling av halv- og ødegårdene (C.4. no. lov I, 4). Dette prinsippet for avlønning av sorenskriverne ble fastholdt inntil lov av 14. mai 1872 avskaffet sportlene og i stedet bevilget sorenskriver fast lønn av det offentlige. | ||
Sportlene utgjorde kanskje den viktigste delen av sorenskrivers inntekter, og sportelsatsene ble regulert flere ganger i løpet av 1600- og 1700-tallet, første gang ved kgl. forordn. av 23. oktober 1634 (''NRR'' VI s. 699ff.). Det var i denne perioden mange klager over ulovlig sportulering. Dette ble forsøkt rettet på allerede ved forordn. av 24. mai 1662, og C.5. no. lov har et eget kapittel om dom- og brevpenger og skriverlønn (C.5. no. lov 1–23). Men sportuleringen synes ikke å være blitt brakt under skikkelig off. kontroll i denne perioden, selv om sportelreglementet av 11. juni 1788 nok bøtet på en del av svakhetene ved systemet. | Sportlene utgjorde kanskje den viktigste delen av sorenskrivers inntekter, og sportelsatsene ble regulert flere ganger i løpet av 1600- og 1700-tallet, første gang ved kgl. forordn. av 23. oktober 1634 (''NRR'' VI s. 699ff.). Det var i denne perioden mange klager over ulovlig sportulering. Dette ble forsøkt rettet på allerede ved forordn. av 24. mai 1662, og C.5. no. lov har et eget kapittel om dom- og brevpenger og skriverlønn (C.5. no. lov 1–23). Men sportuleringen synes ikke å være blitt brakt under skikkelig off. kontroll i denne perioden, selv om [[sportelreglementet]] av 11. juni 1788 nok bøtet på en del av svakhetene ved systemet. | ||
Også sorenskrivertollen, ofte kalt skriverskatten, ble regulert flere ganger, første gang ved forordn. av 24. mai 1662. Systemet med utligning etter fullgårder og halv- og ødegårder ble opprettholdt. I Finnmark eksisterte ikke skriverskatten, men sorenskriver hadde her krav på en såkalt «rettighet» som besto av 1 pund og 12 mark fisk årlig. Ved forordn. av 5. september 1787 ble denne omgjort til en pengeavgift. Etter hvert som sorenskrivers funksjonsområde ble utvidet, kom skrivertollen til å telle lite i forhold til sportlene. | Også sorenskrivertollen, ofte kalt skriverskatten, ble regulert flere ganger, første gang ved forordn. av 24. mai 1662. Systemet med utligning etter fullgårder og halv- og ødegårder ble opprettholdt. I Finnmark eksisterte ikke skriverskatten, men sorenskriver hadde her krav på en såkalt «rettighet» som besto av 1 pund og 12 mark fisk årlig. Ved forordn. av 5. september 1787 ble denne omgjort til en pengeavgift. Etter hvert som sorenskrivers funksjonsområde ble utvidet, kom skrivertollen til å telle lite i forhold til sportlene. | ||