Leksikon:Stadsmusikant: Forskjell mellom sideversjoner

'''Stadsmusikant''', (stads-, dvs. by-), også kalt spillemann (s.d.), instrumentist (s.d.), stadstrompeter og stadsinstrumentist. Kjent fra senmiddelalderen i Europa, 1500-tallet i Danmark og 1600-tallet i Norge. Den første s.kontrakten vi kjenner til, er fra Bergen 20. nov. 1620. S. hadde enerett til all musikk i gjestebud o.l. hos byens borgere etter fast takst. S. skulle underholde ved offentlige fester etter takst, og han skulle delta med instrumentalmusikk ved kirkens gudstjenester på høytidsdagene. Han skulle også spille hver søndag etter gudstjenesten fra kirketårnet, og om hverdagene fra vektertårnet.

S. tok borgerskap i byen og fikk plikter og rettigheter som andre  borgere. S. hadde drenger og svenner til opplæring og hjelp, og han skulle selv lønne sine svenner og skaffe dem instrumenter. Svenneantallet kunne veksle, i Bergen mellom 5–7. Distriktet var ofte stort, og s. forpaktet bort rettighetene til svenner eller stedlige musikanter, spillemenn (s.d.), mot en viss leie.  I andre halvdel av 1700-tallet finner vi s. med kongelig konfirmasjon i Halden, Fredrikstad, Moss, Oslo, Drammen, Kongsberg, Skien, Arendal, Kristiansand, Stavanger, Ber¬gen, Kristiansund og Trondheim. Privilegie¬praksisen ble gradvis avviklet, og s.embetene ble opphevet ved res. 26. jan.1841. M.R.