Leksikon:Stamhus: Forskjell mellom sideversjoner

Kategori endret.
Ingen redigeringsforklaring
(Kategori endret.)
 
(3 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
'''Stamhus''', eiendom som udelelig skulle gå i arv etter en nærmere fastsatt arvefølge. Besitterens rett begrenset seg til avkastningen av godset. Godsmassen var uavhendelig og prinsipielt uangripelig av kreditorer.
'''Stamhus''', eiendom som udelelig skulle gå i arv etter en nærmere fastsatt arvefølge. Besitterens rett begrenset seg til avkastningen av godset. Godsmassen var uavhendelig og prinsipielt uangripelig av kreditorer.


Ved [[C.5. no. lov]] (5–2–65) ble det åpnet adgang til å opprette stamhus i Norge. (Det samme gjaldt Danmark, C.5. da. lov 5–2–65.) Men det ble opprettet få stamhus i Norge, og institusjonen fikk liten betydning her i landet. Bare [[baroniet Rosendal]] ble stamhus i henhold til lovens bestemmelser. De andre norske stamhus ble opprettet ved spesiell kgl. bevilling.
Ved [[C.5. no. lov]] (5–2–65) ble det åpnet adgang til å opprette stamhus i Norge. (Det samme gjaldt Danmark, C.5. da. lov 5–2–65.) Men det ble opprettet få stamhus i Norge, og institusjonen fikk liten betydning her i landet. Bare [[baroniet Rosendal]] ble stamhus i henhold til lovens bestemmelser. De andre norske stamhus ble opprettet ved spesiell kongelig bevilling.


Grunnlovens § 108 forbød opprettelse av nye stamhus Imidlertid ble [[grevskapet Jarlsberg]] ved særskilt lov av 8. august 1842 omdannet til stamhus. I dag gjenstår Jarlsberg som det eneste norske stamhus. Jf. ''[[Leksikon:fideikommiss|fideikommiss]]''. S.I.
Grunnlovens § 108 forbød opprettelse av nye stamhus. Imidlertid ble [[grevskapet Jarlsberg]] ved særskilt lov av 8. august [[1842]] omdannet til stamhus. I dag gjenstår Jarlsberg som det eneste norske stamhus. Jamfør ''[[Leksikon:fideikommiss|fideikommiss]]''. {{sign|S.I.}}


{{nhl}}
{{nhl}}


{{ukategorisert}}
 
[[Kategori:Eiendomsforhold|{{PAGENAME}}]]
[[Kategori:Arv|{{PAGENAME}}]]