Veiledere, Administratorer
58 567
redigeringer
m
Teksterstatting – «{{m.}}» til «''m.''»
m (Teksterstatting – «{{n.}}» til «''n.''») |
m (Teksterstatting – «{{m.}}» til «''m.''») |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
[[Bilde:NHL356 2.jpg|thumb|Reisverket ved stavbygging<br>Ill.: {{sign|K.R.}}]] | [[Bilde:NHL356 2.jpg|thumb|Reisverket ved stavbygging<br>Ill.: {{sign|K.R.}}]] | ||
'''Stavbygging''', vestlandsk byggeteknikk som særlig ble brukt i [[Leksikon:løe|løe]]r, men delvis også i andre, mindre hus, for eksempel [[Leksikon:eldhus|eldhus]], stall og [[naust]]. Et stavbygd hus ble båret oppe av vertikale stolper eller staver (a). Stavene var opprinnelig jordgravde, men i nyere tid ble de alltid plassert på et underlag av stein. To og to motstående staver var bundet sammen med en tverrbjelke, en bete, | '''Stavbygging''', vestlandsk byggeteknikk som særlig ble brukt i [[Leksikon:løe|løe]]r, men delvis også i andre, mindre hus, for eksempel [[Leksikon:eldhus|eldhus]], stall og [[naust]]. Et stavbygd hus ble båret oppe av vertikale stolper eller staver (a). Stavene var opprinnelig jordgravde, men i nyere tid ble de alltid plassert på et underlag av stein. To og to motstående staver var bundet sammen med en tverrbjelke, en bete, ''[[grammatisk kjønn|m.]]'' (b). Et stavpar med bete kaltes grind, ''[[grammatisk kjønn|f.]]'', og stavhus kunne også bli betegnet som ''grindabygd''. Stavparene ble forbundet med hverandre ved hjelp av stavlægjer eller sperrestokker (c). Staver, beter og stavlægjer var avstivet i forhold til hverandre med skråstivere, kalt bråddeband, snedband og liknende. (d). | ||
Taket ble båret av sperrer (e) som hvilte på stavlægjene. Sperrene fortsatte ofte et stykke ut over stavlægja på hver side. Ytterst var de da understøttet av en spinklere langsgående bjelke, kalt hovudstykkje, ''[[grammatisk kjønn|n.]]'', eller underslag, n. (f), som hvilte på mindre staver (g). Disse ytre stavene (standar, m., skotstav, m.) sto som regel på sviller (skotsvill, sole, m.) (h). Til skotstavene ble bordkledningen festet. Den var på [[Vestlandet]] oftest liggende, men på gavlveggene kunne det forekomme ståpanel. Jamfør også ''[[Leksikon:brakekledning|brakekledning]]'' og ''[[Leksikon:fasgard|fasgard]]''. Rommet mellom ytterveggen og de bærende stavene ble kalt skot/skut, m. (i). Jamfør ''[[Leksikon:laveggshus|laveggshus]]''. {{sign|H.W.}} | Taket ble båret av sperrer (e) som hvilte på stavlægjene. Sperrene fortsatte ofte et stykke ut over stavlægja på hver side. Ytterst var de da understøttet av en spinklere langsgående bjelke, kalt hovudstykkje, ''[[grammatisk kjønn|n.]]'', eller underslag, n. (f), som hvilte på mindre staver (g). Disse ytre stavene (standar, m., skotstav, m.) sto som regel på sviller (skotsvill, sole, m.) (h). Til skotstavene ble bordkledningen festet. Den var på [[Vestlandet]] oftest liggende, men på gavlveggene kunne det forekomme ståpanel. Jamfør også ''[[Leksikon:brakekledning|brakekledning]]'' og ''[[Leksikon:fasgard|fasgard]]''. Rommet mellom ytterveggen og de bærende stavene ble kalt skot/skut, m. (i). Jamfør ''[[Leksikon:laveggshus|laveggshus]]''. {{sign|H.W.}} | ||