Leksikon:Stiftamtstue: Forskjell mellom sideversjoner

Leksikon:Stiftamtstue (vis kilde)

Sideversjonen fra 28. aug. 2008 kl. 16:51

11 byte fjernet , 28. aug. 2008

m

ingen redigeringsforklaring

Chris Nyborg (Cnyborg)

Byråkrater, Grensesnittadministratorer, Veiledere, Administratorer

291 440

redigeringer

Sideversjonen fra 18. jul. 2008 kl. 11:04 (vis kilde) Marthe Glad Munch-Møller (Marthe Glad) (samtale \| bidrag) Ingen redigeringsforklaring ← Forrige endring		Sideversjonen fra 28. aug. 2008 kl. 16:51 (vis kilde) Chris Nyborg (Cnyborg) (samtale \| bidrag) mIngen redigeringsforklaring Neste endring →
Linje 1:		Linje 1:
	'''Stiftamtstue'''. ''[[Leksikon:~~Eneveldets~~ amtmenn\|~~Eneveldets~~ amtmenn]]'' (s.d.) fikk til forskjell fra sine forgjengere, lensherrene, ikke hånd om finansforvaltningen i sine embetsdistrikt. I 1660-årene ble det opprettet egne regnskapskontorer i hvert stift, såkalte stiftamtstuer, med en egen embetsmann, fra 1670-årene kalt stiftamt(stue)skriver, som var ansvarlig overfor ''[[Leksikon:rentekammeret\|rentekammeret]]'' (s.d.) i København (jf. også ''[[Leksikon:landkommissariat\|landkommissariat]]''). Fogdene, tollerne og andre oppebørsels- og regnskapsbetjenter skulle sende sine regnskaper til revisjon i stiftamtstuen. Deretter ble regnskapene videresendt til endelig revisjon i rentekammeret. Byene var unntatt, da ''[[Leksikon:magistraten\|magistraten]]'' (s.d.) med ''[[Leksikon:byfogden\|byfogden]]'' (s.d.) skulle være ansvarlig for oppebørselen (jf. ''[[Leksikon:skattefogd\|skattefogd]]''). Byregnskapene, også ''[[Leksikon:kemner\|kemnerens]]'' (s.d.) regnskap, skulle bare godkjennes av stiftamtmannen og ble så sendt direkte til rentekammeret for revisjon. Alle utbetalinger fra stiftamtstuen. skjedde etter ordre fra regjeringen i København.		'''Stiftamtstue'''. Eneveldets ''[[Leksikon:amtmenn\|amtmenn]]'' (s.d.) fikk til forskjell fra sine forgjengere, lensherrene, ikke hånd om finansforvaltningen i sine embetsdistrikt. I 1660-årene ble det opprettet egne regnskapskontorer i hvert stift, såkalte stiftamtstuer, med en egen embetsmann, fra 1670-årene kalt stiftamt(stue)skriver, som var ansvarlig overfor ''[[Leksikon:rentekammeret\|rentekammeret]]'' (s.d.) i København (jf. også ''[[Leksikon:landkommissariat\|landkommissariat]]''). Fogdene, tollerne og andre oppebørsels- og regnskapsbetjenter skulle sende sine regnskaper til revisjon i stiftamtstuen. Deretter ble regnskapene videresendt til endelig revisjon i rentekammeret. Byene var unntatt, da ''[[Leksikon:magistraten\|magistraten]]'' (s.d.) med ''[[Leksikon:byfogden\|byfogden]]'' (s.d.) skulle være ansvarlig for oppebørselen (jf. ''[[Leksikon:skattefogd\|skattefogd]]''). Byregnskapene, også ''[[Leksikon:kemner\|kemnerens]]'' (s.d.) regnskap, skulle bare godkjennes av stiftamtmannen og ble så sendt direkte til rentekammeret for revisjon. Alle utbetalinger fra stiftamtstuen. skjedde etter ordre fra regjeringen i København.

	Stavanger (senere Kristiansand) stiftamtstue ble avskaffet i 1713 og delt mellom Bergen og Kristiania. Året etter ble Den norske Zahlkasse, også kalt Zahlkammeret, opprettet i Kristiania. (Også stiftamtstue ble, både før og etter 1714, stundom kalt zahlkasser.) Zahlkassen ble ledet av en zahlkasserer, og opprettelsen av den betydde at Norge i fiskal forstand ble en regnskapsmessig enhet. Stiftamt(stue)skriverne i Bergen og Trondheim skulle sende sine regnskaper til Kristiania. Zahlkassereren videresendte regnskapene til København.		Stavanger (senere Kristiansand) stiftamtstue ble avskaffet i 1713 og delt mellom Bergen og Kristiania. Året etter ble Den norske Zahlkasse, også kalt Zahlkammeret, opprettet i Kristiania. (Også stiftamtstue ble, både før og etter 1714, stundom kalt zahlkasser.) Zahlkassen ble ledet av en zahlkasserer, og opprettelsen av den betydde at Norge i fiskal forstand ble en regnskapsmessig enhet. Stiftamt(stue)skriverne i Bergen og Trondheim skulle sende sine regnskaper til Kristiania. Zahlkassereren videresendte regnskapene til København.