Veiledere, Administratorer, Skribenter
12 756
redigeringer
m
Lenket og skrevet forkortelser helt ut.
(wikify) |
m (Lenket og skrevet forkortelser helt ut.) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''Stiftamtstue'''. Eneveldets ''[[Leksikon:amtmenn|amtmenn]]'' ( | '''Stiftamtstue'''. Eneveldets ''[[Leksikon:amtmenn|amtmenn]]'' (se dette) fikk til forskjell fra sine forgjengere, [[lensherre]]ne, ikke hånd om finansforvaltningen i sine embetsdistrikt. I [[1660-årene]] ble det opprettet egne regnskapskontorer i hvert stift, såkalte stiftamtstuer, med en egen embetsmann, fra [[1670-årene]] kalt stiftamt(stue)skriver, som var ansvarlig overfor ''[[Leksikon:rentekammeret|rentekammeret]]'' (se dette) i København (jamfør også ''[[Leksikon:landkommissariat|landkommissariat]]''). [[Leksikon:fogd|Fogdene]], [[Leksikon:tollvesen|tollerne]] og andre oppebørsels- og regnskapsbetjenter skulle sende sine regnskaper til revisjon i stiftamtstuen. Deretter ble regnskapene videresendt til endelig revisjon i rentekammeret. Byene var unntatt, da ''[[Leksikon:magistraten|magistraten]]'' (se dette) med ''[[Leksikon:byfogden|byfogden]]'' (se dette) skulle være ansvarlig for [[oppebørselen]] (jamfør ''[[Leksikon:skattefogd|skattefogd]]''). Byregnskapene, også ''[[Leksikon:kemner|kemnerens]]'' (se dette) regnskap, skulle bare godkjennes av stiftamtmannen og ble så sendt direkte til [[Leksikon:rentekammeret|rentekammeret]] for revisjon. Alle utbetalinger fra stiftamtstuen skjedde etter ordre fra regjeringen i København. | ||
Stavanger (senere Kristiansand) stiftamtstue ble avskaffet i 1713 og delt mellom Bergen og Kristiania. Året etter ble ''Den norske Zahlkasse'', også kalt ''Zahlkammeret'', opprettet i Kristiania. (Også stiftamtstue ble, både før og etter 1714, stundom kalt zahlkasser.) Zahlkassen ble ledet av en zahlkasserer, og opprettelsen av den betydde at Norge i fiskal forstand ble en regnskapsmessig enhet. Stiftamt(stue)skriverne i Bergen og Trondheim skulle sende sine regnskaper til Kristiania. Zahlkassereren videresendte regnskapene til København. Ved | Stavanger (senere Kristiansand) stiftamtstue ble avskaffet i [[1713]] og delt mellom [[Bergen]] og [[Kristiania]]. Året etter ble ''Den norske Zahlkasse'', også kalt ''Zahlkammeret'', opprettet i Kristiania. (Også stiftamtstue ble, både før og etter [[1714]], stundom kalt zahlkasser.) Zahlkassen ble ledet av en [[zahlkasserer]], og opprettelsen av den betydde at Norge i fiskal forstand ble en regnskapsmessig enhet. Stiftamt(stue)skriverne i Bergen og [[Trondheim]] skulle sende sine regnskaper til Kristiania. Zahlkassereren videresendte regnskapene til København. Ved kongelig resolusjon av 12. august [[1862]] ble Zahlkammeret og stiftamtstuen nedlagt. I stedet ble det opprettet et eget kassakontor i finansdepartementet. | ||
Stiftamtstuens regnskaper er i Riksarkivet. Akershus stiftamtstueregnskap strekker seg over tidsrommet 1668–1715. Agdesidens amtsregnskaper fra 1661–1663 fortsettes av Stavanger/Kristiansand stiftamtstueregnskaper fra 1665–1713. Bergen og | Stiftamtstuens regnskaper er i [[Riksarkivet]]. [[Akershus]] stiftamtstueregnskap strekker seg over tidsrommet 1668–1715. Agdesidens amtsregnskaper fra 1661–1663 fortsettes av [[Stavanger]]/[[Kristiansand]] stiftamtstueregnskaper fra 1665–1713. Bergen og [[Trondheim]]s stiftamtstueregnskap foreligger i rekker fra henholdsvis 1660–1811 og 1662–1810. Zahlkassens regnskap strekker seg over årene 1714–1804. Alle disse arkivsakene ligger i rentekammerets avdeling i Riksarkivet. Den norske Zahlkasses arkivalia etter 1814 ligger i finans¬departementets arkiv i Riksarkivet. Ellers har også statsarkivene arkivalia etter stiftamtstue. {{sign|S.I.}} | ||
{{nhl}} | {{nhl}} | ||