Leksikon:Tingbok: Forskjell mellom sideversjoner

m
Teksterstatting – «[[Kategori:Rettsvesen» til «[[Kategori:Justisvesen»
(Ny side: '''Tingbok'''. Ved kgl. forordn. av 15. mars 1633 ble det påbudt å føre t. ved underretten i Norge. Bestemmelsen ble gjentatt i Christian IV.s recess av 27. februar 1643. Enkelte steder,...)
 
m (Teksterstatting – «[[Kategori:Rettsvesen» til «[[Kategori:Justisvesen»)
 
(6 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
'''Tingbok'''. Ved kgl. forordn. av 15. mars 1633 ble det påbudt å føre t. ved underretten i Norge. Bestemmelsen ble gjentatt i Christian IV.s recess av 27. februar 1643. Enkelte steder, f.eks. i Ryfylke, Jæren og Dalane, er det blitt ført t. for enkelte år allerede fra begynnelsen av 1600-tallet. Påbudet fra 1633 og 1643 synes ikke å være blitt etterlevd med en gang, og først fra de siste tiårene av 1600-tallet er det bevart sammenhengende rekker av t. fra flere sorenskriverier.
{{allmenning|Tingbok}}
'''Tingbok'''. Ved kongelig forordning av 15. mars [[1633]] ble det påbudt å føre tingbok ved [[Leksikon:Underrett|underretten]] i Norge. Bestemmelsen ble gjentatt i [[Christian IV]].s [[Leksikon:Recess|recess]] av 27. februar [[1643]]. Enkelte steder, for eksempel i [[Ryfylke]], [[Jæren]] og [[Dalane]], er det blitt ført tingbok for enkelte år allerede fra begynnelsen av [[1600-tallet]]. Påbudet fra 1633 og 1643 synes ikke å være blitt etterlevd med en gang, og først fra de siste tiårene av 1600-tallet er det bevart sammenhengende rekker av tingbøker fra flere sorenskriverier.


Oppr. var t. den eneste boka sorenskriveren eller byskriveren (i byene kalles disse bøkene vanligvis bytingsprotokoller) førte. Derfor tjente de eldste t. en rekke funksjoner som senere ble overtatt av flere forskjellige rettsprotokoller. C.5. no. lov (1–8) forordner flere rettsbøker som sorenskriveren skulle føre. Men først på 1700-tallet ble t.s mangesidige funksjoner delvis overtatt av  
Opprinnelig var tingboka den eneste boka ''[[Leksikon:sorenskriveren|sorenskriveren]]'' eller ''[[Leksikon:byskriveren|byskriveren]]'' (i byene kalles disse bøkene vanligvis bytingsprotokoller) førte. Derfor tjente de eldste tingbøker en rekke funksjoner som senere ble overtatt av flere forskjellige rettsprotokoller. [[Christian V.s norske lov]] (1–8) forordner flere rettsbøker som sorenskriveren skulle føre. Men først på 1700-tallet ble tingbokas mangesidige funksjoner delvis overtatt av ekstrarettsprotokoller, pantebøker, dombøker, notarialprotokoller m.m. Dette medførte at tingbøkene hovedsakelig kom til å tjene som referatbøker fra tingforhandlingene. Omkring midten av 1700-tallet ble det vanlig å kalle tingbok for justisprotokoller, på [[1800-tallet]] også tingprotokoller. Mot slutten av det 19. århundret ble tingbok igjen enerådende betegnelse.
ekstrarettsprotokoller, pantebøker, dombøker, notarialprotokoller m.m. Dette medførte at t.
hovedsakelig kom til å tjene som referatbøker fra tingforhandlingene. Omkring midten av 1700-
tallet ble det vanlig å kalle t. for justisprotokoller, på 1800-tallet også tingprotokoller. Mot slutten av det 19. årh. ble t. igjen enerådende betegnelse.


Mot slutten av 1700-tallet ble det gjennomført store reformer i rettergangen. Bl.a. ble det påbudt ekstrarett i alle straffesaker. Reformen innsnevret tingets funksjonsområde, og t. kom derfor etter hvert nærmest til å tjene som et register for tinglyste dokumenter. Med innføringen av ny rettergangsordning i sivile saker og ny tinglysingsordning (1927 og 1931) ble t. avskaffet. T. utgjør en av de største arkivseriene i statsarkivene. En oversikt over publiserte t. finnes bak i lista over trykte kilder. S.I.  
Mot slutten av [[1700-tallet]] ble det gjennomført store reformer i rettergangen. Blant annet ble det påbudt [[Leksikon:Ekstrarett|ekstrarett]] i alle straffesaker. Reformen innsnevret tingets funksjonsområde, og tingboka kom derfor etter hvert nærmest til å tjene som et register for tinglyste dokumenter. Med innføringen av ny rettergangsordning i sivile saker og ny tinglysingsordning (1927 og 1931) ble tingboka avskaffet. Tingbøkene utgjør en av de største arkivseriene i [[statsarkivene]]. En oversikt over publiserte tingbøker finnes bak i [[Leksikon:Hovedside/Kilder#Trykte_kilder_og_arkivregistraturer|lista over trykte kilder]]. {{sign|S.I.}}


{{nhl}}
{{nhl}}
[[Kategori:Justisvesen|{{PAGENAME}}]]
[[Kategori:Kjeldetyper|{{PAGENAME}}]]
{{Klasserommet}}