291 440
redigeringer
(Ny side: '''Tingbok'''. Ved kgl. forordn. av 15. mars 1633 ble det påbudt å føre t. ved underretten i Norge. Bestemmelsen ble gjentatt i Christian IV.s recess av 27. februar 1643. Enkelte steder,...) |
m (Teksterstatting – «[[Kategori:Rettsvesen» til «[[Kategori:Justisvesen») |
||
(6 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist) | |||
Linje 1: | Linje 1: | ||
'''Tingbok'''. Ved | {{allmenning|Tingbok}} | ||
'''Tingbok'''. Ved kongelig forordning av 15. mars [[1633]] ble det påbudt å føre tingbok ved [[Leksikon:Underrett|underretten]] i Norge. Bestemmelsen ble gjentatt i [[Christian IV]].s [[Leksikon:Recess|recess]] av 27. februar [[1643]]. Enkelte steder, for eksempel i [[Ryfylke]], [[Jæren]] og [[Dalane]], er det blitt ført tingbok for enkelte år allerede fra begynnelsen av [[1600-tallet]]. Påbudet fra 1633 og 1643 synes ikke å være blitt etterlevd med en gang, og først fra de siste tiårene av 1600-tallet er det bevart sammenhengende rekker av tingbøker fra flere sorenskriverier. | |||
Opprinnelig var tingboka den eneste boka ''[[Leksikon:sorenskriveren|sorenskriveren]]'' eller ''[[Leksikon:byskriveren|byskriveren]]'' (i byene kalles disse bøkene vanligvis bytingsprotokoller) førte. Derfor tjente de eldste tingbøker en rekke funksjoner som senere ble overtatt av flere forskjellige rettsprotokoller. [[Christian V.s norske lov]] (1–8) forordner flere rettsbøker som sorenskriveren skulle føre. Men først på 1700-tallet ble tingbokas mangesidige funksjoner delvis overtatt av ekstrarettsprotokoller, pantebøker, dombøker, notarialprotokoller m.m. Dette medførte at tingbøkene hovedsakelig kom til å tjene som referatbøker fra tingforhandlingene. Omkring midten av 1700-tallet ble det vanlig å kalle tingbok for justisprotokoller, på [[1800-tallet]] også tingprotokoller. Mot slutten av det 19. århundret ble tingbok igjen enerådende betegnelse. | |||
ekstrarettsprotokoller, pantebøker, dombøker, notarialprotokoller m.m. Dette medførte at | |||
hovedsakelig kom til å tjene som referatbøker fra tingforhandlingene. Omkring midten av 1700- | |||
tallet ble det vanlig å kalle | |||
Mot slutten av 1700-tallet ble det gjennomført store reformer i rettergangen. | Mot slutten av [[1700-tallet]] ble det gjennomført store reformer i rettergangen. Blant annet ble det påbudt [[Leksikon:Ekstrarett|ekstrarett]] i alle straffesaker. Reformen innsnevret tingets funksjonsområde, og tingboka kom derfor etter hvert nærmest til å tjene som et register for tinglyste dokumenter. Med innføringen av ny rettergangsordning i sivile saker og ny tinglysingsordning (1927 og 1931) ble tingboka avskaffet. Tingbøkene utgjør en av de største arkivseriene i [[statsarkivene]]. En oversikt over publiserte tingbøker finnes bak i [[Leksikon:Hovedside/Kilder#Trykte_kilder_og_arkivregistraturer|lista over trykte kilder]]. {{sign|S.I.}} | ||
{{nhl}} | {{nhl}} | ||
[[Kategori:Justisvesen|{{PAGENAME}}]] | |||
[[Kategori:Kjeldetyper|{{PAGENAME}}]] | |||
{{Klasserommet}} |
redigeringer