Leksikon:Tollvesen: Forskjell mellom sideversjoner

m
Teksterstatting – «[[Kategori:Offentlig forvaltning|» til «[[Kategori:Offentlig sektor|»
m (Skrevet forkortelser helt ut og lenket.)
m (Teksterstatting – «[[Kategori:Offentlig forvaltning|» til «[[Kategori:Offentlig sektor|»)
Tagger: Mobilredigering Mobilwebredigering
 
(Én mellomliggende versjon av en annen bruker er ikke vist)
Linje 8: Linje 8:
Norge skulle [[amtmann|amtmennene]] ha et visst tilsyn med tolloffiserenes embetsførsel.
Norge skulle [[amtmann|amtmennene]] ha et visst tilsyn med tolloffiserenes embetsførsel.


Den relative økningen av innførselstollen på [[1600-tallet]], gradert etter mange forskjellige slags varer, stilte større krav til kontrollapparatet enn den enkle skipstollen. Etter 1649 skulle tollstedene betjenes av tollere, som både hadde oppebørselen og regnskapsvesenet, og tollbetjenter, som skulle fungere som visitører og dessuten ha påtalemyndighet i tollsviksaker. Ved tollbua var det ellers en rekke underbetjenter, [[Leksikon:Måler og veier|målere og veiere]]'' (se dette) og ''[[Leksikon:vraker|vrakere]]'' (se dette). I 1647 var det også blitt opprettet et eget skipsmålerkorps. Den lokale tolladministrasjonen var ikke utpreget hierarkisk; prinsippet var alles kontroll med alle. Mot slutten av århundret ble det også utnevnt tollkontrollører, som til dels grep inn i tollbetjentenes arbeidsfelt. [[Leksikon:Strdanfogd|Strandfogdene]], som tidligere bare hadde varetatt kongens vrakrett, fikk fra 1680-årene som viktigste oppgave å føre oppsyn med smugling. Både kontrollør- og strandfogdembetet ble avskaffet før 1700.
Den relative økningen av innførselstollen på [[1600-tallet]], gradert etter mange forskjellige slags varer, stilte større krav til kontrollapparatet enn den enkle skipstollen. Etter 1649 skulle tollstedene betjenes av tollere, som både hadde oppebørselen og regnskapsvesenet, og tollbetjenter, som skulle fungere som visitører og dessuten ha påtalemyndighet i tollsviksaker. Ved tollbua var det ellers en rekke underbetjenter, [[Leksikon:Måler og veier|målere og veiere]]'' (se dette) og ''[[Leksikon:vraker|vrakere]]'' (se dette). I 1647 var det også blitt opprettet et eget skipsmålerkorps. Den lokale tolladministrasjonen var ikke utpreget hierarkisk; prinsippet var alles kontroll med alle. Mot slutten av århundret ble det også utnevnt tollkontrollører, som til dels grep inn i tollbetjentenes arbeidsfelt. [[Leksikon:Strandfogd|Strandfogdene]], som tidligere bare hadde varetatt kongens vrakrett, fikk fra 1680-årene som viktigste oppgave å føre oppsyn med smugling. Både kontrollør- og strandfogdembetet ble avskaffet før 1700.


Tolleriene, det vil si de enkelte regnskapsdistriktene, festnet seg i 2. halvdel av 1600-tallet. Cirka 1650 tilsvarte de stort sett ''[[Leksikon:fogderiene|fogderiene]]'' (se dette) i kystdistriktene. I 1660-årene var det 20 tollerier sønnafjells (det vil si fra Svinesund til Flekkefjord), men antallet ble snart redusert til 16. Vestafjells og nordafjells var det bare 7 tollerier med distriktssentra i Bergen og Trondheim. Det var langt flere underliggende lasteplasser i de nordafjelske tolleriene enn sønnafjells. Mens tollen sønnafjells gikk til [[Leksikon:rentekammeret|rentekammeret]], gikk de nordafjelske tollinntektene i kongens private kasse, partikulærkammeret (se [[Leksikon:kabinett|kabinett]]). Tolladministrasjonen var bedre utbygd nordafjells enn sønnafjells.
Tolleriene, det vil si de enkelte regnskapsdistriktene, festnet seg i 2. halvdel av 1600-tallet. Cirka 1650 tilsvarte de stort sett ''[[Leksikon:fogderiene|fogderiene]]'' (se dette) i kystdistriktene. I 1660-årene var det 20 tollerier sønnafjells (det vil si fra Svinesund til Flekkefjord), men antallet ble snart redusert til 16. Vestafjells og nordafjells var det bare 7 tollerier med distriktssentra i Bergen og Trondheim. Det var langt flere underliggende lasteplasser i de nordafjelske tolleriene enn sønnafjells. Mens tollen sønnafjells gikk til [[Leksikon:rentekammeret|rentekammeret]], gikk de nordafjelske tollinntektene i kongens private kasse, partikulærkammeret (se [[Leksikon:kabinett|kabinett]]). Tolladministrasjonen var bedre utbygd nordafjells enn sønnafjells.
Linje 35: Linje 35:


[[Kategori:Toll|{{PAGENAME}}]]
[[Kategori:Toll|{{PAGENAME}}]]
[[Kategori:Offentlig forvaltning|{{PAGENAME}}]]
[[Kategori:Offentlig sektor|{{PAGENAME}}]]