Veiledere, Administratorer, Skribenter
12 756
redigeringer
m
mellomlagring
Ingen redigeringsforklaring |
m (mellomlagring) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''Tollvesen'''. Grunnlaget for et norsk tollvesen, en egen etat som skulle oppebære forskjellige avgifter på handelen, ble lagt mot slutten av 1500-tallet da tolladministrasjonen gradvis ble utskilt fra den øvrige lokalforvaltning. Denne differensieringsprosessen var avsluttet omkring 1640; hvert tollsted hadde da fått sine egne betjenter, og tolladministrasjonen lå utenfor lensherrens myndighetsområde ( | '''Tollvesen'''. Grunnlaget for et norsk tollvesen, en egen etat som skulle oppebære forskjellige avgifter på handelen, ble lagt mot slutten av [[1500-tallet]] da tolladministrasjonen gradvis ble utskilt fra den øvrige lokalforvaltning. Denne differensieringsprosessen var avsluttet omkring 1640; hvert tollsted hadde da fått sine egne betjenter, og tolladministrasjonen lå utenfor lensherrens myndighetsområde (jamfør ''[[Leksikon:lensvesen|lensvesen]]''). | ||
'''I'''. ''Til | '''I'''. ''Til cirka 1650''. Det var særlig oppgangen i trelasteksporten som gjorde tollen til en viktig inntektskilde for kongen på 1500-tallet. Trelasttollen var en utførselstoll som ble utlignet på skipenes drektighet. Varetollen på import spilte ennå en beskjeden rolle. Skipstollen krevde et forholdsvis enkelt kontrollapparat, og i det første århundret ble derfor tolloppkrevingen i landdistriktene gjerne overlatt til ''[[Leksikon:fogd|fogden]]'' (se dette, se også ''[[Leksikon:havnefogd|havnefogd]]'') og hans medhjelper ''[[Leksikon:lensmannen|lensmannen]]'' (se dette). I byene var det som oftest ''[[Leksikon:byfogden|byfogden]]'' (se dette) eller [[slottsskriver]]en som oppebar tollen. Tolleren i byene ble gjerne kalt ''sisemester'' (jamfør ''[[Leksikon:aksise|aksise]]''). Det var bare i Båhuslen at det på 1500-tallet forekom særskilte tollembetsmenn; dette skyldtes det rike sildefisket som området opplevde i noen hektiske tiår (jamfør ''[[Leksikon:båtsild|båtsild]]'', ''[[Leksikon:åresild|åresild]]''). | ||
I 1618 ble det utnevnt fire distriktsvisitører som skulle kontrollere tolloppkrevingen i Norge; i 1620-årene ble antallet redusert til to. Visitørkorpset var fullstendig uavhengig av lensadministrasjonen. Det ble utvidet på nytt i 1630-årene, og i 1642 ble det utnevnt en general-visitør for Norge. Hele visitørkorpset ble opphevet i 1649. Fra 1630-årene ble det vanlig med tollere som ikke hadde andre kongelig ombud, og fra nå av begynte en systematisk oppbygging av tolletaten. Hvert tolldistrikt fikk to kategorier tjenestemenn: Tolloffiserer og underordnet tollpersonale, de siste var nærmest å betrakte som tolloffiserenes private tjenere. Som tolloffiserer regnet man tolleren og tollskriveren. | I 1618 ble det utnevnt fire distriktsvisitører som skulle kontrollere tolloppkrevingen i Norge; i [[1620-årene]] ble antallet redusert til to. Visitørkorpset var fullstendig uavhengig av lensadministrasjonen. Det ble utvidet på nytt i [[1630-årene]], og i 1642 ble det utnevnt en general-visitør for Norge. Hele visitørkorpset ble opphevet i 1649. Fra 1630-årene ble det vanlig med tollere som ikke hadde andre kongelig ombud, og fra nå av begynte en systematisk oppbygging av tolletaten. Hvert tolldistrikt fikk to kategorier tjenestemenn: Tolloffiserer og underordnet tollpersonale, de siste var nærmest å betrakte som tolloffiserenes private tjenere. Som tolloffiserer regnet man tolleren og tollskriveren. | ||
'''II'''. '' | '''II'''. ''1650–cirka 1700''. I 1649 ble det utnevnt en generaltollforvalter til å lede tollvesenet i Norge. Men alt i 1654 ble embetet delt i to, et for det ''[[Leksikon:nordafjelske|nordafjelske]]'' (se dette) med sete i Bergen og et for det [[Leksikon:sønnafjelske Norge|''sønnafjelske'']] med sete i Kristiania. Generaltollforvalterembetets myndighetsområde ble imidlertid stadig redusert. Fra 1670-årene ble generaltollforvalterne gjerne kalt overtollinspektører, og i 1680 ble embetene opphevet. Landkommissærene for det nordafjelske og det sønnafjelske (se ''[[Leksikon:landkommissariat|landkommissariat]]'') overtok nå den lokale ledelsen av tollvesen, og etter at landkommissariatet ble avskaffet i 1691, ble det norske tollvesen direkte underlagt ''[[Leksikon:rentekammeret|rentekammeret]]'' (se dette) i København. For det sønnafjelske ble alle mellominstanser opphevet, men i det øvrige | ||
Norge skulle amtmennene ha et visst tilsyn med tolloffiserenes embetsførsel. | Norge skulle [[amtmann|amtmennene]] ha et visst tilsyn med tolloffiserenes embetsførsel. | ||
Den relative økningen av innførselstollen på 1600-tallet, gradert etter mange forskjellige slags varer, stilte større krav til kontrollapparatet enn den enkle skipstollen. Etter 1649 skulle tollstedene betjenes av tollere, som både hadde oppebørselen og regnskapsvesenet, og tollbetjenter, som skulle fungere som visitører og dessuten ha påtalemyndighet i tollsviksaker. Ved tollbua var det ellers en rekke underbetjenter, ''[[Leksikon:måler|målere]]'' og ''[[Leksikon:veier|veiere]]'' ( | Den relative økningen av innførselstollen på [[1600-tallet]], gradert etter mange forskjellige slags varer, stilte større krav til kontrollapparatet enn den enkle skipstollen. Etter 1649 skulle tollstedene betjenes av tollere, som både hadde oppebørselen og regnskapsvesenet, og tollbetjenter, som skulle fungere som visitører og dessuten ha påtalemyndighet i tollsviksaker. Ved tollbua var det ellers en rekke underbetjenter, ''[[Leksikon:måler|målere]]'' og ''[[Leksikon:veier|veiere]]'' (se dette) og ''[[Leksikon:vraker|vrakere]]'' (se dette). I 1647 var det også blitt opprettet et eget skipsmålerkorps. Den lokale tolladministrasjonen var ikke utpreget hierarkisk; prinsippet var alles kontroll med alle. Mot slutten av årh. ble det også utnevnt tollkontrollører, som til dels grep inn i tollbetjentenes arbeidsfelt. Strandfogdene, som tidligere bare hadde varetatt kongens vrakrett, fikk fra 1680-årene som viktigste oppgave å føre oppsyn med smugling. Både kontrollør- og strandfogdembetet ble avskaffet før 1700. | ||
Tolleriene, dvs. de enkelte regnskapsdistriktene, festnet seg i 2. halvdel av 1600-tallet. Ca. 1650 tilsvarte de stort sett ''[[Leksikon:fogderiene|fogderiene]]'' (s.d.) i kystdistriktene. I 1660-årene var det 20 tollerier sønnafjells (dvs. fra Svinesund til Flekkefjord), men antallet ble snart redusert til 16. Vestafjells og nordafjells var det bare 7 tollerier med distriktssentra i Bergen og Trondheim. Det var langt flere underliggende lasteplasser i de nordafjelske tolleriene enn sønnafjells. Mens tollen sønnafjells gikk til rentekammeret, gikk de nordafjelske tollinntektene i kongens private kasse, partikulærkammeret (se kabinett). Tolladministrasjonen var bedre utbygd nordafjells enn sønnafjells. | Tolleriene, dvs. de enkelte regnskapsdistriktene, festnet seg i 2. halvdel av 1600-tallet. Ca. 1650 tilsvarte de stort sett ''[[Leksikon:fogderiene|fogderiene]]'' (s.d.) i kystdistriktene. I 1660-årene var det 20 tollerier sønnafjells (dvs. fra Svinesund til Flekkefjord), men antallet ble snart redusert til 16. Vestafjells og nordafjells var det bare 7 tollerier med distriktssentra i Bergen og Trondheim. Det var langt flere underliggende lasteplasser i de nordafjelske tolleriene enn sønnafjells. Mens tollen sønnafjells gikk til rentekammeret, gikk de nordafjelske tollinntektene i kongens private kasse, partikulærkammeret (se kabinett). Tolladministrasjonen var bedre utbygd nordafjells enn sønnafjells. | ||