Veiledere, Administratorer
19 708
redigeringer
(Ny side: '''Vissøre''' (gno. víseyrir m.), skattetype i distrikter som hørte til Eidsivatingslag, samt i Valdres og Hallingdal. De fleste steder ble v. i prinsippet utlignet etter gårdklassesyst...) |
mIngen redigeringsforklaring |
||
Linje 1: | Linje 1: | ||
'''Vissøre''' (gno. víseyrir m.), skattetype i distrikter som hørte til Eidsivatingslag, samt i Valdres og Hallingdal. De fleste steder ble | '''Vissøre''' (gno. ''víseyrir'' m.), skattetype i distrikter som hørte til Eidsivatingslag, samt i Valdres og Hallingdal. De fleste steder ble vissøre i prinsippet utlignet etter gårdklassesystemet, slik at fullgårder ga (omtrent) det dobbelte av halvgårder; ødegårder betalte som regel ikke vissøre, men unntak finnes (Romerike). Avvikende utligningsmåter var i bruk i Østerdalen, Sigdal, Eggedal, Krødsherad og det meste av Modum, der vissøre ble betalt med en fast sats pr. gård uansett størrelse, og i Valdres og Hallingdal, der satsene for vissøre etter alt å dømme varierte med landskylda. | ||
Vissøre var en årlig skatt alle steder unntatt på en del av Modum hvor den ble betalt hvert tredje år. På Hedmark ble det gitt dobbel vissøre hvert tredje år; denne ekstraytelsen tilsvarte ''[[Leksikon:leidang|leidang]]'' (s.d.) fra de andre innlandsdistriktene østafjells. Vissøre ble trolig pålagt første gang ca. 1300, og skattesatsene holdt seg siden stort sett uforandret til langt inn i nyere tid. Fordi pengeverdien stadig gikk ned, var derfor vissøresatsene blitt svært lave på 1500- og 1600- | |||
tallet, ofte 2 sk. eller noe mer pr. fullgård. I Hallingdal, der v. ble kalt årlig skatt, ble den ennå i 1577 betalt med varer (kalvskinn). Jf. jordebokskatter. H.W. | tallet, ofte 2 sk. eller noe mer pr. fullgård. I Hallingdal, der v. ble kalt årlig skatt, ble den ennå i 1577 betalt med varer (kalvskinn). Jf. ''[[Leksikon:jordebokskatter|jordebokskatter]]''. H.W. | ||
{{nhl}} | {{nhl}} |