Leksikon:Vissøre: Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
mIngen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Linje 1: Linje 1:
'''Vissøre''' (gno. ''víseyrir'' m.), skattetype i distrikter som hørte til Eidsivatingslag, samt i Valdres og Hallingdal. De fleste steder ble vissøre i prinsippet utlignet etter gårdklassesystemet, slik at fullgårder ga (omtrent) det dobbelte av halvgårder; ødegårder betalte som regel ikke vissøre, men unntak finnes (Romerike). Avvikende utligningsmåter var i bruk i Østerdalen, Sigdal, Eggedal, Krødsherad og det meste av Modum, der vissøre ble betalt med en fast sats pr. gård uansett størrelse, og i Valdres og Hallingdal, der satsene for vissøre etter alt å dømme varierte med landskylda.
'''Vissøre''' ({{gno.}} ''víseyrir'' {{m.}}), skattetype i distrikter som hørte til Eidsivatingslag, samt i Valdres og Hallingdal. De fleste steder ble vissøre i prinsippet utlignet etter gårdklassesystemet, slik at fullgårder ga (omtrent) det dobbelte av halvgårder; [[Leksikon:ødegårder|ødegårder]] betalte som regel ikke vissøre, men unntak finnes (Romerike). Avvikende utligningsmåter var i bruk i Østerdalen, Sigdal, Eggedal, Krødsherad og det meste av Modum, der vissøre ble betalt med en fast sats pr. gård uansett størrelse, og i Valdres og Hallingdal, der satsene for vissøre etter alt å dømme varierte med [[Leksikon:landskylda|landskylda]].


Vissøre var en årlig skatt alle steder unntatt på en del av Modum hvor den ble betalt hvert tredje år. På Hedmark ble det gitt dobbel vissøre hvert tredje år; denne ekstraytelsen tilsvarte ''[[Leksikon:leidang|leidang]]'' (s.d.) fra de andre innlandsdistriktene østafjells. Vissøre ble trolig pålagt første gang ca. 1300, og skattesatsene holdt seg siden stort sett uforandret til langt inn i nyere tid. Fordi pengeverdien stadig gikk ned, var derfor vissøresatsene blitt svært lave på 1500- og 1600-
Vissøre var en årlig skatt alle steder unntatt på en del av Modum hvor den ble betalt hvert tredje år. På Hedmark ble det gitt dobbel vissøre hvert tredje år; denne ekstraytelsen tilsvarte ''[[Leksikon:leidang|leidang]]'' (s.d.) fra de andre innlandsdistriktene østafjells. Vissøre ble trolig pålagt første gang ca. 1300, og skattesatsene holdt seg siden stort sett uforandret til langt inn i nyere tid. Fordi pengeverdien stadig gikk ned, var derfor vissøresatsene blitt svært lave på 1500- og 1600-tallet, ofte 2 sk. eller noe mer pr. fullgård. I Hallingdal, der vissøre ble kalt årlig skatt, ble den ennå i 1577 betalt med varer (kalvskinn). Jf. ''[[Leksikon:jordebokskatter|jordebokskatter]]''. {{sign|H.W.}}
tallet, ofte 2 sk. eller noe mer pr. fullgård. I Hallingdal, der v. ble kalt årlig skatt, ble den ennå i 1577 betalt med varer (kalvskinn). Jf. ''[[Leksikon:jordebokskatter|jordebokskatter]]''. {{sign|H.W.}}


{{nhl}}
{{nhl}}
[[Kategori:skatt|{{PAGENAME}}]]
Veiledere, Administratorer, Skribenter
34 043

redigeringer