Lendmann: Forskjell mellom sideversjoner

{{bm}}
(setningsbygning)
({{bm}})
 
(2 mellomliggende versjoner av en annen bruker er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
'''Lendmann''' er en [[vasall]]tittel fra [[vikingtiden]] og [[middelalder]]en for personer som hadde fått et område å administrere av [[konge]]n , herunder kreve opp skatter på vegne av kongen, hvor de kunne beholde en viss andel selv. Slik sett ble disse en forløper til [[adel]]en i [[Norge]]. Under [[Magnus Lagabøte]] fikk de norske lendmennene adelstittelen [[baron]].
'''Lendmann''' er en vasalltittel fra [[vikingtiden]] og [[middelalder]]en for personer som hadde fått et område å administrere av kongen , herunder kreve opp skatter på vegne av kongen, hvor de kunne beholde en viss andel selv. Slik sett ble disse en forløper til [[adel]]en i [[Norge]]. Lendmennene utgjorde den høyest rangerte gruppen av [[hird]]menn. Under [[Magnus Lagabøte]] fikk de norske lendmennene adelstittelen [[baron]].


Rikssamlingen ble noe mer formalisert omkring 1200-tallet, etter at kong [[Sverre Sigurdsson|Sverre]] var kommet til makten. Den sentrale riksstyringen ble nå i sterkere grad knyttet til kongen som person, og en del av myndighetsutøvelsen skjedde "på stedet", ved at kongen reiste rundt og hadde lengre opphold i distriktene. I visse distrikter eller landsdeler ble etterhvert lokalstyret overlatt til et antall lendmanns- og årmannsombud. Lendmennene var høyættede personer, tittelen var nærmest arvelig og lendmennene hadde høy sosial anseelse. De hadde utøvet makt og myndighet i sine distrikter fra gammelt av og også fått krongods av kongen å forvalte. Årmennene var mer lavættede (ofte frigitte treller eller trellesønner) og var forvaltere av de kongsgårdene som lendmennene ikke satt på. Etterhvert ble årmennene også de praktiske utøvere av kongemakten i distriktene, inklusive rettsvesen og militærvesen.
Rikssamlingen ble noe mer formalisert omkring 1200-tallet, etter at kong [[Sverre Sigurdsson|Sverre]] var kommet til makten. Den sentrale riksstyringen ble nå i sterkere grad knyttet til kongen som person, og en del av myndighetsutøvelsen skjedde "på stedet", ved at kongen reiste rundt og hadde lengre opphold i distriktene. I visse distrikter eller landsdeler ble etterhvert lokalstyret overlatt til et antall lendmanns- og årmannsombud. Lendmennene var høyættede personer, tittelen var nærmest arvelig og lendmennene hadde høy sosial anseelse. De hadde utøvet makt og myndighet i sine distrikter fra gammelt av og også fått krongods av kongen å forvalte. Årmennene var mer lavættede (ofte frigitte treller eller trellesønner) og var forvaltere av de kongsgårdene som lendmennene ikke satt på. Etterhvert ble årmennene også de praktiske utøvere av kongemakten i distriktene, inklusive rettsvesen og militærvesen.
Linje 8: Linje 8:


[[Kategori:Lendmenn]]
[[Kategori:Lendmenn]]
{{bm}}
Veiledere, Administratorer
58 567

redigeringer