291 440
redigeringer
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
(27 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist) | |||
Linje 8: | Linje 8: | ||
utbygge en funksjonsdyktig og hensiktsmessig lensmannsetat. Ved kgl.res. 22.10.1965 ble Justisdepartementet gitt fullmakt til å regulere inndelingen i lensmannsdistrikter og til å fastsette navn på lensmannsdistriktene. Antall lensmannsdistrikter i hele landet var i 1859: 393, 1871: 401, 1880: 415, 1901: 447, 1930 og 1940: 476, 1946: 473 og 1976: 383. I 2015 var det 261 lensmannsdistrikter og 64 politistasjonsdistrikter. Distriktenes størrelse, så vel hva utstrekning som innbyggertall angår, har vært varierende. Bemanningen har på samme måte vært avhengig av utstrekning, innbyggertall, struktur, arbeidsmengde m.v. | utbygge en funksjonsdyktig og hensiktsmessig lensmannsetat. Ved kgl.res. 22.10.1965 ble Justisdepartementet gitt fullmakt til å regulere inndelingen i lensmannsdistrikter og til å fastsette navn på lensmannsdistriktene. Antall lensmannsdistrikter i hele landet var i 1859: 393, 1871: 401, 1880: 415, 1901: 447, 1930 og 1940: 476, 1946: 473 og 1976: 383. I 2015 var det 261 lensmannsdistrikter og 64 politistasjonsdistrikter. Distriktenes størrelse, så vel hva utstrekning som innbyggertall angår, har vært varierende. Bemanningen har på samme måte vært avhengig av utstrekning, innbyggertall, struktur, arbeidsmengde m.v. | ||
I 1994 overtok politimestrene det administrative ansvaret for lensmannskontorene fra fylkesmennene, og politiet og lensmannsetaten ble slått sammen til én etat, politi- og lensmannsetaten. Lov 04.08.1995, nr. 53, § 16, politiloven, bestemte at landet skal inndeles i politidistrikter med en politimester som sjef for hvert distrikt. Politidistriktene inndeles i lensmannsdistrikter og politistasjonsdistrikter. I et lensmannsdistrikt eller politistasjonsdistrikt har lensmannen eller politistasjonssjefen ledelsen av politiet under politimesteren. I politistasjonsdistrikter der de oppgavene som i lov er lagt til lensmannen, namsfogden eller politistasjonssjef med sivile rettspleieoppgaver, ikke ivaretas av politistasjonen, skal de ivaretas av et namsfogdkontor som en egen driftsenhet ledet av en egen namsfogd. Lensmannsdistrikter, namsfogddistrikter og politistasjonsdistrikter med sivile rettspleieoppgaver skal omfatte en eller flere hele kommuner. Inndelingen skal fastsettes av Justisdepartementet, som dessuten kan bestemme at det for ett eller flere bestemte politigjøremål skal opprettes egne politiorganer, og at visse politigjøremål skal utføres under en samlet ledelse i flere politidistrikter. Det kan bestemme at en politimester, som en varig ordning, helt eller delvis skal fritas for bestemte gjøremål, og at de legges til en annen politimester eller til et annet politiorgan, og at enkelte namsfogder skal ligge direkte under Politidirektoratet. | I 1994 overtok politimestrene det administrative ansvaret for lensmannskontorene fra fylkesmennene, og politiet og lensmannsetaten ble slått sammen til én etat, politi- og lensmannsetaten. Lov 04.08.1995, nr. 53, § 16, politiloven, bestemte at landet skal inndeles i politidistrikter med en politimester som sjef for hvert distrikt. Politidistriktene inndeles i lensmannsdistrikter og politistasjonsdistrikter. I et lensmannsdistrikt eller politistasjonsdistrikt har lensmannen eller politistasjonssjefen ledelsen av politiet under politimesteren. I politistasjonsdistrikter der de oppgavene som i lov er lagt til lensmannen, namsfogden eller politistasjonssjef med sivile rettspleieoppgaver, ikke ivaretas av politistasjonen, skal de ivaretas av et namsfogdkontor som en egen driftsenhet ledet av en egen namsfogd. Lensmannsdistrikter, namsfogddistrikter og politistasjonsdistrikter med sivile rettspleieoppgaver skal omfatte en eller flere hele kommuner. Inndelingen skal fastsettes av Justisdepartementet, som dessuten kan bestemme at det for ett eller flere bestemte politigjøremål skal opprettes egne politiorganer, og at visse politigjøremål skal utføres under en samlet ledelse i flere politidistrikter. Det kan bestemme at en politimester, som en varig ordning, helt eller delvis skal fritas for bestemte gjøremål, og at de legges til en annen politimester eller til et annet politiorgan, og at enkelte namsfogder skal ligge direkte under Politidirektoratet. Politidirektoratet ble opprettet 01.01.2001. | ||
'''Politireform 2000 | '''Politireform 2000 | ||
Linje 88: | Linje 88: | ||
Follo politistasjonsdistrikt, med tjenestested Follo politistasjon. Politistasjonsdistriktet vil ivareta politimessige og sivilrettslige gjøremål for kommunene Ski, Enebakk, Oppegård, Nesodden, Frogn, Vestby, og Ås. | Follo politistasjonsdistrikt, med tjenestested Follo politistasjon. Politistasjonsdistriktet vil ivareta politimessige og sivilrettslige gjøremål for kommunene Ski, Enebakk, Oppegård, Nesodden, Frogn, Vestby, og Ås. | ||
'''Historisk oversikt. Lensmannskontorer i Østfold | '''Historisk oversikt. Lensmannskontorer i Østfold | ||
- Hobøl | - Hobøl | ||
Linje 108: | Linje 108: | ||
- Moss (landsogn) | - Moss (landsogn) | ||
Kgl.res. 10.01.1845: lensmannsbestillingen i Moss landsogn forenet med | Kgl.res. 10.01.1845: lensmannsbestillingen i Moss landsogn forenet med | ||
lensmannsbestillingen i Rygge prestegjeld. | lensmannsbestillingen i Rygge prestegjeld. | ||
- Rygge | - Rygge | ||
Kgl.res. 10.01.1845: Moss lensmannsbestilling lagt under Rygge. Tilhørte Moss politidistrikt. Kgl.res. 22.06.2001, jf. lov 04.08.1895, fra 01.01.2002 Østfold politidistrikt. Til Vansjø lensmannskontor 2010. | Kgl.res. 10.01.1845: Moss lensmannsbestilling lagt under Rygge. Tilhørte Moss politidistrikt. Kgl.res. 22.06.2001, jf. lov 04.08.1895, fra 01.01.2002 Østfold politidistrikt. Til Vansjø lensmannskontor 2010. | ||
Linje 178: | Linje 180: | ||
- Idd | - Idd | ||
Fra 01.01.1984: sammenslåing med Berg til Halden lensmannsdistrikt. | Fra 01.01.1984: sammenslåing med Berg til Halden lensmannsdistrikt. | ||
Linje 282: | Linje 285: | ||
Inntil 1778, deretter felles lensmann med Bærum. Asker lensmannsdistrikt ble opprettet ved kgl.res. 03.04.1895, da Asker og Bærum lensmannsdistrikt ble delt i to. I 1934 ble Asker politistasjon opprettet, og lensmannen ble også fritatt for polititjenesten. Sivile gjøremål kom etter hvert til å dominere aktiviteten i Asker lensmannskontor. Asker og Bærum eget politikammer, kgl.res. 12.05.1949. Kgl.res. 24.09.2004, jf. lov 04.08.1995 og 25.06.2004: nedlagt og opprettelse et felles namsfogdkontor for Asker og Bærum. Lensmannskontoret nedlagt. Som ledd i nærpolitireformen, ble de politimessige gjøremål for Asker slått sammen med Oslo politidistrikt 01.01.2016, mens de sivilrettslige ivaretas av namsfogden i Asker og Bærum. | Inntil 1778, deretter felles lensmann med Bærum. Asker lensmannsdistrikt ble opprettet ved kgl.res. 03.04.1895, da Asker og Bærum lensmannsdistrikt ble delt i to. I 1934 ble Asker politistasjon opprettet, og lensmannen ble også fritatt for polititjenesten. Sivile gjøremål kom etter hvert til å dominere aktiviteten i Asker lensmannskontor. Asker og Bærum eget politikammer, kgl.res. 12.05.1949. Kgl.res. 24.09.2004, jf. lov 04.08.1995 og 25.06.2004: nedlagt og opprettelse et felles namsfogdkontor for Asker og Bærum. Lensmannskontoret nedlagt. Som ledd i nærpolitireformen, ble de politimessige gjøremål for Asker slått sammen med Oslo politidistrikt 01.01.2016, mens de sivilrettslige ivaretas av namsfogden i Asker og Bærum. | ||
- Bærum | - Bærum | ||
Inntil 1778, deretter felles med Asker. Bærum lensmannsdistrikt ble opprettet ved kgl.res. 03.04.1895, da Asker og Bærum lensmannsdistrikt ble delt i to. Fra 1935 lensmannen fritatt for polititjeneste. Asker og Bærum eget politikammer kgl.res. 12. 05.1949 Kgl.res. 24.09.2004, jf. lov 04.08.1995 og 25.06.2004: nedlagt og opprettelse av et felles namsfogdkontor for Asker og Bærum. Lensmannskontoret nedlagt. Som ledd i nærpolitireformen, ble de politimessige gjøremål for Bærum slått sammen med Oslo politidistrikt 01.01.2016, mens de sivilrettslige ivaretas av namsfogden i Asker og Bærum. | Inntil 1778, deretter felles med Asker. Bærum lensmannsdistrikt ble opprettet ved kgl.res. 03.04.1895, da Asker og Bærum lensmannsdistrikt ble delt i to. Fra 1935 lensmannen fritatt for polititjeneste. Asker og Bærum eget politikammer kgl.res. 12. 05.1949 Kgl.res. 24.09.2004, jf. lov 04.08.1995 og 25.06.2004: nedlagt og opprettelse av et felles namsfogdkontor for Asker og Bærum. Lensmannskontoret nedlagt. Som ledd i nærpolitireformen, ble de politimessige gjøremål for Bærum slått sammen med Oslo politidistrikt 01.01.2016, mens de sivilrettslige ivaretas av namsfogden i Asker og Bærum. | ||
- Kråkstad | - Kråkstad | ||
Kgl.res. 10.6.1932: lensmannsdistriktet benevnt Kråkstad og Ski lensmannsdistrikt. | Kgl.res. 10.6.1932: lensmannsdistriktet benevnt Kråkstad og Ski lensmannsdistrikt. | ||
- Kråkstad og Ski | - Kråkstad og Ski | ||
Kgl.res. 10.6.1932: se Kråkstad. Ny navneendring fra omkring 1963. | Kgl.res. 10.6.1932: se Kråkstad. Ny navneendring fra omkring 1963. | ||
- Ski | - Ski | ||
Ved kgl.res. 12.12.1930 ble Kråkstad kommune delt i de to kommunene Kråkstad og Ski. Kgl.res.10.06.1932 bestemte at navnet på lensmannsdistriktet skulle endres fra Kråkstad til Kråkstad og Ski lensmannsdistrikt fra 01.01.1964. Kgl.res. 30.11.1962: Kråkstad kommune og Ski kommune ble slått sammen til én herredskommune, Ski kommune. Lensmannsdistriktet endret navn til Ski. Etter at Follo politikammer i 1987 flyttet fra Drøbak til Ski kommune, fikk politikammeret politiansvaret for de sentrale deler av Ski, mens lensmannen i grove trekk beholdt ansvaret for polititjenesten i Kråkstad, Langhus og Siggerud. I 1996 ble Ski lensmannskontor slått sammen med deler av Follo politikammer. Den nye enheten fikk navnet politiet i Ski. Dermed endte historien om Ski lensmannskontor, men besto fortsatt. Lensmannen i Ski ble identisk med sjefen for Ski politistasjon fra 01.01.2002, og alle sivile gjøremål som tidligere var tillagt Ski lensmannskontor, ble fortsatt plassert under lensmannens ledelse. De ble utført av politistasjonens sivilavdeling. Lensmannen som stilling og funksjon ble således beholdt i Ski kommune. Kgl.res. 22.06.2001, jf. lov 04.08.1995, fra 01.01.2002 Follo politidistrikt. Kgl.res. 18.12.2009. Nedlagt som lensmannskontor 2010. | Ved kgl.res. 12.12.1930 ble Kråkstad kommune delt i de to kommunene Kråkstad og Ski. Kgl.res.10.06.1932 bestemte at navnet på lensmannsdistriktet skulle endres fra Kråkstad til Kråkstad og Ski lensmannsdistrikt fra 01.01.1964. Kgl.res. 30.11.1962: Kråkstad kommune og Ski kommune ble slått sammen til én herredskommune, Ski kommune. Lensmannsdistriktet endret navn til Ski. Etter at Follo politikammer i 1987 flyttet fra Drøbak til Ski kommune, fikk politikammeret politiansvaret for de sentrale deler av Ski, mens lensmannen i grove trekk beholdt ansvaret for polititjenesten i Kråkstad, Langhus og Siggerud. I 1996 ble Ski lensmannskontor slått sammen med deler av Follo politikammer. Den nye enheten fikk navnet politiet i Ski. Dermed endte historien om Ski lensmannskontor, men besto fortsatt. Lensmannen i Ski ble identisk med sjefen for Ski politistasjon fra 01.01.2002, og alle sivile gjøremål som tidligere var tillagt Ski lensmannskontor, ble fortsatt plassert under lensmannens ledelse. De ble utført av politistasjonens sivilavdeling. Lensmannen som stilling og funksjon ble således beholdt i Ski kommune. Kgl.res. 22.06.2001, jf. lov 04.08.1995, fra 01.01.2002 Follo politidistrikt. Kgl.res. 18.12.2009. Nedlagt som lensmannskontor 2010. | ||
- Ås | - Ås | ||
Benevnt Ås lensmannsdistrikt til cirka | |||
Benevnt Ås lensmannsdistrikt til cirka 1867, senere Ås og Frogn. Kronprinsregentens res. 13.02.1905: se Ås og Frogn. Kgl.res. 22.06.2001, jf. lov 04.08.1995, fra 01.01.2002 Follo politidistrikt. Kgl.res. 18.12.2009. Nedlagt 2010. | |||
- Ås og Frogn | - Ås og Frogn | ||
Fra cirka 1867: Ås og Frogn. Kronprinsregentens res. 13.02.1905: lensmannsdistriktet | Fra cirka 1867: Ås og Frogn. Kronprinsregentens res. 13.02.1905: lensmannsdistriktet | ||
delt i to, henholdsvis Ås lensmannsdistrikt og Frogn lensmannsdistrikt. | delt i to, henholdsvis Ås lensmannsdistrikt og Frogn lensmannsdistrikt. | ||
- Frogn | - Frogn | ||
Kronprinsregentens res. 13.02.1905, se Ås og Frogn. Kgl.res. 06.10.1961: Drøbak | Kronprinsregentens res. 13.02.1905, se Ås og Frogn. Kgl.res. 06.10.1961: Drøbak | ||
byområde innlemmes i Frogn lensmannsdistrikt. Kgl.res. 22.06.2001, jf. lov 04.08.1995, fra 01.01.2002 Follo politidistrikt. Kgl.res. 18.12.2009. Nedlagt 2010. | byområde innlemmes i Frogn lensmannsdistrikt. Kgl.res. 22.06.2001, jf. lov 04.08.1995, fra 01.01.2002 Follo politidistrikt. Kgl.res. 18.12.2009. Nedlagt 2010. | ||
- Vestby | - Vestby | ||
Son, Hølen og Hvitsten lå til Drøbak magistrat fra 1851. Res. 14.06.1902 overførte magistratsforrentingene til politimesteren i Follo. I Son, Hølen og Hvitsten ble magistratsforretningene overført til lensmannen i Vestby inntil res. 31.07.1914, som også her overførte oppgavene til politimesteren. Res. 22.06.1922 bestemte at handelsregisteret skulle føres av sorenskriveren, valg- og manntallsforretninger i Son og Hølen skulle fortsatt føres av lensmannen, mens de øvrige statlige magistratsforretninger skulle utføres av politimesteren. Hølen ble innlemmet i Vestby kommune i 1943, Son i 1964. Kgl.res. 22.06.2001, jf. lov 04.08.1995, fra 01.01.2002 Follo politidistrikt. Kgl.res. 18.12.2009. Nedlagt 2010. | Son, Hølen og Hvitsten lå til Drøbak magistrat fra 1851. Res. 14.06.1902 overførte magistratsforrentingene til politimesteren i Follo. I Son, Hølen og Hvitsten ble magistratsforretningene overført til lensmannen i Vestby inntil res. 31.07.1914, som også her overførte oppgavene til politimesteren. Res. 22.06.1922 bestemte at handelsregisteret skulle føres av sorenskriveren, valg- og manntallsforretninger i Son og Hølen skulle fortsatt føres av lensmannen, mens de øvrige statlige magistratsforretninger skulle utføres av politimesteren. Hølen ble innlemmet i Vestby kommune i 1943, Son i 1964. Kgl.res. 22.06.2001, jf. lov 04.08.1995, fra 01.01.2002 Follo politidistrikt. Kgl.res. 18.12.2009. Nedlagt 2010. | ||
- Nesodden | - Nesodden | ||
Kgl.res. 07.01.1921: lensmannsdistriktet delt i to, henholdsvis Nesodden lensmannsdistrikt | Kgl.res. 07.01.1921: lensmannsdistriktet delt i to, henholdsvis Nesodden lensmannsdistrikt | ||
og Oppegård lensmannsdistrikt. Kgl.res. 22.06.2001, jf. lov 04.08.1995, fra 01.01.2002 Follo politidistrikt. Kgl.res. 18.12.2009. Nedlagt 2010. | og Oppegård lensmannsdistrikt. Kgl.res. 22.06.2001, jf. lov 04.08.1995, fra 01.01.2002 Follo politidistrikt. Kgl.res. 18.12.2009. Nedlagt 2010. | ||
- Oppegård | - Oppegård | ||
Kgl.res. 07.01.1921: se Nesodden. Kgl.res. 22.06.2001, jf. lov 04.08.1995, fra 01.01.2002 Follo politidistrikt. Kgl.res. 18.12.2009. Nedlagt 2010. | Kgl.res. 07.01.1921: se Nesodden. Kgl.res. 22.06.2001, jf. lov 04.08.1995, fra 01.01.2002 Follo politidistrikt. Kgl.res. 18.12.2009. Nedlagt 2010. | ||
- Sørum | - Sørum | ||
Kgl.res. 06.10.1961: Blaker overført til Sørum fra Aurskog og Blaker. | Kgl.res. 06.10.1961: Blaker overført til Sørum fra Aurskog og Blaker. | ||
Kgl.res. 22.06.2001, jf. lov 04.08.1995, fra 01.01.2002 Romerike politidistrikt. Lensmannskontoret avviklet i forbindelse med opprettelsen av Øst politidistrikt. | Kgl.res. 22.06.2001, jf. lov 04.08.1995, fra 01.01.2002 Romerike politidistrikt. Lensmannskontoret avviklet i forbindelse med opprettelsen av Øst politidistrikt. | ||
- Enebakk | - Enebakk | ||
Kgl.res. 06.10.1961: Enebakkneset krets av Enebakk kommune ble overført fra Enebakk | Kgl.res. 06.10.1961: Enebakkneset krets av Enebakk kommune ble overført fra Enebakk | ||
lensmannsdistrikt til Fet og Rælingen lensmannsdistrikt. Tilhørte Romerike politidistrikt. Kgl.res. 22.06.2001, jf. lov 04.08.1995, fra 01.01.2002 Follo politidistrikt. Kgl.res. 18.12.2009. Nedlagt 2010. | lensmannsdistrikt til Fet og Rælingen lensmannsdistrikt. Tilhørte Romerike politidistrikt. Kgl.res. 22.06.2001, jf. lov 04.08.1995, fra 01.01.2002 Follo politidistrikt. Kgl.res. 18.12.2009. Nedlagt 2010. | ||
- Fet | - Fet | ||
Kronprinsregentens res. 13.12.1929: lensmannsdistriktet skulle benevnes Fet og | Kronprinsregentens res. 13.12.1929: lensmannsdistriktet skulle benevnes Fet og | ||
Rælingen lensmannsdistrikt. | Rælingen lensmannsdistrikt. | ||
- Fet og Rælingen | - Fet og Rælingen | ||
Kronprinsregentens res. 13.12.1929: se Fet. Kgl.res.06.10.1961: Enebakkneset krets | Kronprinsregentens res. 13.12.1929: se Fet. Kgl.res.06.10.1961: Enebakkneset krets | ||
av Enebakk kommune ble overført fra Enebakk lensmannsdistrikt til Fet og Rælingen | av Enebakk kommune ble overført fra Enebakk lensmannsdistrikt til Fet og Rælingen | ||
lensmannsdistrikt. Kgl.res. 22.06.2001, jf. lov 04.08.1995, fra 01.01.2002 Romerike politidistrikt. Lensmannskontoret avviklet i forbindelse med opprettelsen av Øst politidistrikt. | lensmannsdistrikt. Kgl.res. 22.06.2001, jf. lov 04.08.1995, fra 01.01.2002 Romerike politidistrikt. Lensmannskontoret avviklet i forbindelse med opprettelsen av Øst politidistrikt. | ||
- Skedsmo og Nittedal | - Skedsmo og Nittedal | ||
Kgl.res. 06.06.1874: lensmannsdistriktet delt i to, henholdsvis Skedsmo lensmannsdistrikt og Nittedal lensmannsdistrikt. | Kgl.res. 06.06.1874: lensmannsdistriktet delt i to, henholdsvis Skedsmo lensmannsdistrikt og Nittedal lensmannsdistrikt. | ||
- Skedsmo | - Skedsmo | ||
Kgl.res. 06.06.1874: se Skedsmo og Nittedal. Kgl.res. 04.01.1922: Lørenskog utskilt | Kgl.res. 06.06.1874: se Skedsmo og Nittedal. Kgl.res. 04.01.1922: Lørenskog utskilt | ||
som eget lensmannsdistrikt. Forskrift 24.01.1995 slo Romerike politikammer og lensmannen i Skedsmo sammen til én administrasjonsenhet. Kgl.res. 22.06.2001, jf. lov 04.08.1995, fra 01.01.2002 Romerike politidistrikt. Kgl.res. 19.08.2005, jf. lov 04.08.1995 og lov 25.06.2004, opprettet et namsfogdkontor for de sivile rettspleieoppgavene i Skedsmo. | som eget lensmannsdistrikt. Forskrift 24.01.1995 slo Romerike politikammer og lensmannen i Skedsmo sammen til én administrasjonsenhet. Kgl.res. 22.06.2001, jf. lov 04.08.1995, fra 01.01.2002 Romerike politidistrikt. Kgl.res. 19.08.2005, jf. lov 04.08.1995 og lov 25.06.2004, opprettet et namsfogdkontor for de sivile rettspleieoppgavene i Skedsmo. | ||
- Nittedal | - Nittedal | ||
Kgl.res. 06.06.1874: se Skedsmo og Nittedal. Kgl.res. 22.06.2001, jf. lov 04.08.1995, fra 01.01.2002 Romerike politidistrikt. Øst politidistrikt. | Kgl.res. 06.06.1874: se Skedsmo og Nittedal. Kgl.res. 22.06.2001, jf. lov 04.08.1995, fra 01.01.2002 Romerike politidistrikt. Øst politidistrikt. | ||
- Lørenskog | - Lørenskog | ||
Kgl.res. 04.01.1922: opprettet ved deling av Skedsmo lensmannsdistrikt. Kgl.res. 22.06.2001, jf. lov 04.08.1995, fra 01.01.2002 Romerike politidistrikt. Øst politidistrikt. | Kgl.res. 04.01.1922: opprettet ved deling av Skedsmo lensmannsdistrikt. Kgl.res. 22.06.2001, jf. lov 04.08.1995, fra 01.01.2002 Romerike politidistrikt. Øst politidistrikt. | ||
- Aurskog | - Aurskog | ||
Kgl.res. 21.01.1927: navneskifte til Aurskog og Blaker lensmannsdistrikt, men ble | Kgl.res. 21.01.1927: navneskifte til Aurskog og Blaker lensmannsdistrikt, men ble | ||
i 1961 igjen hetende bare Aurskog. | i 1961 igjen hetende bare Aurskog. | ||
- Aurskog og Blaker | - Aurskog og Blaker | ||
Kgl.res. 21.01.1927: se Aurskog. Kgl.res. 06.10.1961: Blaker overført til Sørum | Kgl.res. 21.01.1927: se Aurskog. Kgl.res. 06.10.1961: Blaker overført til Sørum | ||
lensmannsdistrikt. Distriktet ble igjen hetende bare Aurskog. | lensmannsdistrikt. Distriktet ble igjen hetende bare Aurskog. | ||
- Høland | - Høland | ||
Fra 01.01.1974: sammenslåing med Aurskog. | Fra 01.01.1974: sammenslåing med Aurskog. | ||
- Aurskog-Høland | - Aurskog-Høland | ||
Fra 01.01.1974: sammenslåing av Aurskog og Høland lensmannsdistrikter. Kgl.res. 22.06.2001, jf. lov 04.08.1995, fra 01.01.2002 Romerike politidistrikt. Øst politidistrikt. | |||
Fra 01.01.1974: sammenslåing av Aurskog og Høland lensmannsdistrikter. Kgl.res. 22.06.2001, jf. lov 04.08.1995, fra 01.01.2002 Romerike politidistrikt. Lensmannsdistrikt og lensmannskontor i Øst politidistrikt. | |||
- Eidsvoll | - Eidsvoll | ||
Kgl.res. 08.11.1963: sammenslåing med Hurdal og Feiring til Eidsvoll og Hurdal | Kgl.res. 08.11.1963: sammenslåing med Hurdal og Feiring til Eidsvoll og Hurdal | ||
lensmannsdistrikt. | lensmannsdistrikt. | ||
- Eidsvoll og Hurdal | - Eidsvoll og Hurdal | ||
Kgl.res. 08.11.1963, med ikrafttredelse 01.01.1966: sammenslåing, se Eidsvoll, Hurdal og Feiring. Kgl.res. 22.06.2001, jf. lov 04.08.1995, fra 01.01.2002 Romerike politidistrikt. Øst politidistrikt. | |||
Kgl.res. 08.11.1963, med ikrafttredelse 01.01.1966: sammenslåing, se Eidsvoll, Hurdal og Feiring. Kgl.res. 22.06.2001, jf. lov 04.08.1995, fra 01.01.2002 Romerike politidistrikt. Lensmannsdistrikt og lensmannskontor i Øst politidistrikt. | |||
- Hurdal | - Hurdal | ||
Kgl.res. 22.02.1924: lensmannsdistriktet ble benevnt Hurdal og Feiring | Kgl.res. 22.02.1924: lensmannsdistriktet ble benevnt Hurdal og Feiring | ||
lensmannsdistrikt. | lensmannsdistrikt. | ||
- Hurdal og Feiring | - Hurdal og Feiring | ||
Kgl.res. 22.02.1924: se Hurdal. Kgl.res. 08.11.1963: sammenslåing med Eidsvoll. | Kgl.res. 22.02.1924: se Hurdal. Kgl.res. 08.11.1963: sammenslåing med Eidsvoll. | ||
- Nes | - Nes | ||
Kgl.res. 22.06.2001, jf. lov 04.08.1995, fra 01.01.2002 Romerike politidistrikt. Øst politidistrikt. | |||
Kgl.res. 22.06.2001, jf. lov 04.08.1995, fra 01.01.2002 Romerike politidistrikt. Lensmannskontor under Eidsvoll lensmannsdistrikt i Øst politidistrikt. | |||
- Nannestad og Gjerdrum | - Nannestad og Gjerdrum | ||
Kgl.res. 17.04.1962: Nannestad og Gjerdrum lensmannsdistrikter slått sammen under | Kgl.res. 17.04.1962: Nannestad og Gjerdrum lensmannsdistrikter slått sammen under | ||
navnet Nannestad og Gjerdrum lensmannsdistrikt. Kgl.res. 22.06.2001, jf. lov 04.08.1995, fra 01.01.2002 Romerike politidistrikt. Lensmannskontoret avviklet i forbindelse med opprettelsen av Øst politidistrikt. | navnet Nannestad og Gjerdrum lensmannsdistrikt. Kgl.res. 22.06.2001, jf. lov 04.08.1995, fra 01.01.2002 Romerike politidistrikt. Lensmannskontoret avviklet i forbindelse med opprettelsen av Øst politidistrikt. | ||
- Nannestad | - Nannestad | ||
Kgl.res. 17.04.1962: se Nannestad og Gjerdrum. | Kgl.res. 17.04.1962: se Nannestad og Gjerdrum. | ||
- Gjerdrum | - Gjerdrum | ||
Kgl.res. 17.04.1962: se Nannestad og Gjerdrum. | Kgl.res. 17.04.1962: se Nannestad og Gjerdrum. | ||
- Ullensaker | - Ullensaker | ||
Kilder | Kgl.res. 22.06.2001, jf. lov 04.08.1995, fra 01.01.2002 Romerike politidistrikt. Lensmannsdistrikt og lensmannskontor i Øst politidistrikt. | ||
'''Kilder | |||
Forskrift-1965-10-22-9743. | Forskrift-1965-10-22-9743. | ||
St.meld. nr. 97 (1976 – 77). | St.meld. nr. 97 (1976 – 77). | ||
St.meld. nr. 23 (1991 – 92) Om bekjempelse av kriminalitet. | St.meld. nr. 23 (1991 – 92) Om bekjempelse av kriminalitet. | ||
NOU 1999: 10, En bedre organisert politi- og lensmannsetat. | NOU 1999: 10, En bedre organisert politi- og lensmannsetat. | ||
St.meld. nr. 22 (2000 – 2001) Politireform 2000. | St.meld. nr. 22 (2000 – 2001) Politireform 2000. | ||
Ot.prp. nr. 43 (2003 – 2004) Den sivile rettspleie på grunnplanet | Ot.prp. nr. 43 (2003 – 2004) Den sivile rettspleie på grunnplanet | ||
Prop. 61 LS (2014 – 2015) Nærpolitireform. | Prop. 61 LS (2014 – 2015) Nærpolitireform. | ||
Prop. 33 L (2016 – 2017). | Prop. 33 L (2016 – 2017). | ||
Bjørn Lilleslåtten/Ivar Simastuen: Politiet i Follo gjennom 100 år. Oslo 2002. | Bjørn Lilleslåtten/Ivar Simastuen: Politiet i Follo gjennom 100 år. Oslo 2002. | ||
Helge Danielsen: Politi mellom by og land. Politiet i Asker og Bærum 1949 -1999. 1999. | Helge Danielsen: Politi mellom by og land. Politiet i Asker og Bærum 1949 -1999. 1999. | ||
Sigurd Rødsten: «Lensmennenes gjøremål på 1700- og 1800 – tallet.» Lensmannsbladet 7/8, 10/11 1982. | Sigurd Rødsten: «Lensmennenes gjøremål på 1700- og 1800 – tallet.» Lensmannsbladet 7/8, 10/11 1982. | ||
Lokalhistoriewiki-artikkelen er basert på et manuskript av Sigurd Rødsten | Lokalhistoriewiki-artikkelen er basert på et manuskript av Sigurd Rødsten | ||
{{SAO}} | |||
[[Kategori:Lensmannskontor]] | |||
[[Kategori:Viken fylke]] | |||
[[Kategori:Akershus]] | |||
[[Kategori:Østfold]] | |||
{{bm}} |
redigeringer