291 440
redigeringer
Lensmannskontorer i Østfold og Akershus (vis kilde)
Sideversjonen fra 1. sep. 2023 kl. 07:03
, 1. sep. 2023ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| (13 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 8: | Linje 8: | ||
utbygge en funksjonsdyktig og hensiktsmessig lensmannsetat. Ved kgl.res. 22.10.1965 ble Justisdepartementet gitt fullmakt til å regulere inndelingen i lensmannsdistrikter og til å fastsette navn på lensmannsdistriktene. Antall lensmannsdistrikter i hele landet var i 1859: 393, 1871: 401, 1880: 415, 1901: 447, 1930 og 1940: 476, 1946: 473 og 1976: 383. I 2015 var det 261 lensmannsdistrikter og 64 politistasjonsdistrikter. Distriktenes størrelse, så vel hva utstrekning som innbyggertall angår, har vært varierende. Bemanningen har på samme måte vært avhengig av utstrekning, innbyggertall, struktur, arbeidsmengde m.v. | utbygge en funksjonsdyktig og hensiktsmessig lensmannsetat. Ved kgl.res. 22.10.1965 ble Justisdepartementet gitt fullmakt til å regulere inndelingen i lensmannsdistrikter og til å fastsette navn på lensmannsdistriktene. Antall lensmannsdistrikter i hele landet var i 1859: 393, 1871: 401, 1880: 415, 1901: 447, 1930 og 1940: 476, 1946: 473 og 1976: 383. I 2015 var det 261 lensmannsdistrikter og 64 politistasjonsdistrikter. Distriktenes størrelse, så vel hva utstrekning som innbyggertall angår, har vært varierende. Bemanningen har på samme måte vært avhengig av utstrekning, innbyggertall, struktur, arbeidsmengde m.v. | ||
I 1994 overtok politimestrene det administrative ansvaret for lensmannskontorene fra fylkesmennene, og politiet og lensmannsetaten ble slått sammen til én etat, politi- og lensmannsetaten. Lov 04.08.1995, nr. 53, § 16, politiloven, bestemte at landet skal inndeles i politidistrikter med en politimester som sjef for hvert distrikt. Politidistriktene inndeles i lensmannsdistrikter og politistasjonsdistrikter. I et lensmannsdistrikt eller politistasjonsdistrikt har lensmannen eller politistasjonssjefen ledelsen av politiet under politimesteren. I politistasjonsdistrikter der de oppgavene som i lov er lagt til lensmannen, namsfogden eller politistasjonssjef med sivile rettspleieoppgaver, ikke ivaretas av politistasjonen, skal de ivaretas av et namsfogdkontor som en egen driftsenhet ledet av en egen namsfogd. Lensmannsdistrikter, namsfogddistrikter og politistasjonsdistrikter med sivile rettspleieoppgaver skal omfatte en eller flere hele kommuner. Inndelingen skal fastsettes av Justisdepartementet, som dessuten kan bestemme at det for ett eller flere bestemte politigjøremål skal opprettes egne politiorganer, og at visse politigjøremål skal utføres under en samlet ledelse i flere politidistrikter. Det kan bestemme at en politimester, som en varig ordning, helt eller delvis skal fritas for bestemte gjøremål, og at de legges til en annen politimester eller til et annet politiorgan, og at enkelte namsfogder skal ligge direkte under Politidirektoratet. | I 1994 overtok politimestrene det administrative ansvaret for lensmannskontorene fra fylkesmennene, og politiet og lensmannsetaten ble slått sammen til én etat, politi- og lensmannsetaten. Lov 04.08.1995, nr. 53, § 16, politiloven, bestemte at landet skal inndeles i politidistrikter med en politimester som sjef for hvert distrikt. Politidistriktene inndeles i lensmannsdistrikter og politistasjonsdistrikter. I et lensmannsdistrikt eller politistasjonsdistrikt har lensmannen eller politistasjonssjefen ledelsen av politiet under politimesteren. I politistasjonsdistrikter der de oppgavene som i lov er lagt til lensmannen, namsfogden eller politistasjonssjef med sivile rettspleieoppgaver, ikke ivaretas av politistasjonen, skal de ivaretas av et namsfogdkontor som en egen driftsenhet ledet av en egen namsfogd. Lensmannsdistrikter, namsfogddistrikter og politistasjonsdistrikter med sivile rettspleieoppgaver skal omfatte en eller flere hele kommuner. Inndelingen skal fastsettes av Justisdepartementet, som dessuten kan bestemme at det for ett eller flere bestemte politigjøremål skal opprettes egne politiorganer, og at visse politigjøremål skal utføres under en samlet ledelse i flere politidistrikter. Det kan bestemme at en politimester, som en varig ordning, helt eller delvis skal fritas for bestemte gjøremål, og at de legges til en annen politimester eller til et annet politiorgan, og at enkelte namsfogder skal ligge direkte under Politidirektoratet. Politidirektoratet ble opprettet 01.01.2001. | ||
'''Politireform 2000 | '''Politireform 2000 | ||
| Linje 304: | Linje 304: | ||
- Ås | - Ås | ||
Benevnt Ås lensmannsdistrikt til cirka | Benevnt Ås lensmannsdistrikt til cirka 1867, senere Ås og Frogn. Kronprinsregentens res. 13.02.1905: se Ås og Frogn. Kgl.res. 22.06.2001, jf. lov 04.08.1995, fra 01.01.2002 Follo politidistrikt. Kgl.res. 18.12.2009. Nedlagt 2010. | ||
- Ås og Frogn | - Ås og Frogn | ||
| Linje 383: | Linje 383: | ||
- Aurskog-Høland | - Aurskog-Høland | ||
Fra 01.01.1974: sammenslåing av Aurskog og Høland lensmannsdistrikter. Kgl.res. 22.06.2001, jf. lov 04.08.1995, fra 01.01.2002 Romerike politidistrikt. Øst politidistrikt. | Fra 01.01.1974: sammenslåing av Aurskog og Høland lensmannsdistrikter. Kgl.res. 22.06.2001, jf. lov 04.08.1995, fra 01.01.2002 Romerike politidistrikt. Lensmannsdistrikt og lensmannskontor i Øst politidistrikt. | ||
- Eidsvoll | - Eidsvoll | ||
Kgl.res. 08.11.1963: sammenslåing med Hurdal og Feiring til Eidsvoll og Hurdal | Kgl.res. 08.11.1963: sammenslåing med Hurdal og Feiring til Eidsvoll og Hurdal | ||
lensmannsdistrikt | lensmannsdistrikt. | ||
- Eidsvoll og Hurdal | - Eidsvoll og Hurdal | ||
Kgl.res. 08.11.1963, med ikrafttredelse 01.01.1966: sammenslåing, se Eidsvoll, Hurdal og Feiring. Kgl.res. 22.06.2001, jf. lov 04.08.1995, fra 01.01.2002 Romerike politidistrikt. Øst politidistrikt. | Kgl.res. 08.11.1963, med ikrafttredelse 01.01.1966: sammenslåing, se Eidsvoll, Hurdal og Feiring. Kgl.res. 22.06.2001, jf. lov 04.08.1995, fra 01.01.2002 Romerike politidistrikt. Lensmannsdistrikt og lensmannskontor i Øst politidistrikt. | ||
- Hurdal | - Hurdal | ||
| Linje 405: | Linje 405: | ||
- Nes | - Nes | ||
Kgl.res. 22.06.2001, jf. lov 04.08.1995, fra 01.01.2002 Romerike politidistrikt. Øst politidistrikt. | Kgl.res. 22.06.2001, jf. lov 04.08.1995, fra 01.01.2002 Romerike politidistrikt. Lensmannskontor under Eidsvoll lensmannsdistrikt i Øst politidistrikt. | ||
- Nannestad og Gjerdrum | - Nannestad og Gjerdrum | ||
| Linje 422: | Linje 422: | ||
- Ullensaker | - Ullensaker | ||
Kgl.res. 22.06.2001, jf. lov 04.08.1995, fra 01.01.2002 Romerike politidistrikt. Øst politidistrikt. | Kgl.res. 22.06.2001, jf. lov 04.08.1995, fra 01.01.2002 Romerike politidistrikt. Lensmannsdistrikt og lensmannskontor i Øst politidistrikt. | ||
'''Kilder | '''Kilder | ||
| Linje 450: | Linje 450: | ||
Lokalhistoriewiki-artikkelen er basert på et manuskript av Sigurd Rødsten | Lokalhistoriewiki-artikkelen er basert på et manuskript av Sigurd Rødsten | ||
[[Kategori: | {{SAO}} | ||
[[Kategori:Akershus | [[Kategori:Lensmannskontor]] | ||
[[Kategori:Østfold | [[Kategori:Viken fylke]] | ||
[[Kategori:Akershus]] | |||
[[Kategori:Østfold]] | |||
{{bm}} | |||