1 263
redigeringer
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
Linje 14: | Linje 14: | ||
Før 2002 var det 54 politidistrikter. Reformen innebar en sammenslåing av antallet politidistrikter, en reduksjon til 27 (28 med Svalbard), ved kgl.res. 22.06.2001, og med virkning fra 01.01.2002. | Før 2002 var det 54 politidistrikter. Reformen innebar en sammenslåing av antallet politidistrikter, en reduksjon til 27 (28 med Svalbard), ved kgl.res. 22.06.2001, og med virkning fra 01.01.2002. | ||
Den sivile rettspleie | '''Den sivile rettspleie''' | ||
Etter 1994 har det pågått et kontinuerlig arbeid med sikte på å gi etaten en moderne organisering. Ved lov 25.06.2004 om endringer i rettergangslovgivningen m.m., organiseringen av den sivile rettspleien på grunnplanet, ble det avklart at den sivile rettspleien på grunnplanet skulle samles i politi- og lensmannsetaten. Det ble samtidig fastsatt en enhetlig tjenestestruktur. Reformen – SRGP-reformen – skulle settes i kraft fra 01.01.2006; jf. kgl. res. 19.08.2005. Med SRGP-reformen mentes sekretariatsfunksjonen for forliksrådene, den alminnelige namsmannsfunksjonen, stevnevitnefunksjonen og enkelte andre rettspleiegjøremål som utførtes på nivået under tingrettene, skjønn og takster og enkelte oppgaver i forbindelse med arv, skifte og konkurs. Organisatorisk innebar reformen at sekretariatsfunksjonen for forliksrådet skulle overføres fra kommunen til politi- og lensmannsetaten i samtlige kommuner. De sytten stedene der kommunen ivaretok stevnevitnefunksjonen, og de tre stedene der kommunen ivaretok den alminnelige namsmannsfunksjonen, skulle også disse funksjonene overføres til politi- og lensmannsetaten. De ni stedene der namsmannsfunksjonen ble ivaretatt av namsmannsavdelinger på tingrettsnivå, skulle denne funksjonen overføres. | Etter 1994 har det pågått et kontinuerlig arbeid med sikte på å gi etaten en moderne organisering. Ved lov 25.06.2004 om endringer i rettergangslovgivningen m.m., organiseringen av den sivile rettspleien på grunnplanet, ble det avklart at den sivile rettspleien på grunnplanet skulle samles i politi- og lensmannsetaten. Det ble samtidig fastsatt en enhetlig tjenestestruktur. Reformen – SRGP-reformen – skulle settes i kraft fra 01.01.2006; jf. kgl. res. 19.08.2005. Med SRGP-reformen mentes sekretariatsfunksjonen for forliksrådene, den alminnelige namsmannsfunksjonen, stevnevitnefunksjonen og enkelte andre rettspleiegjøremål som utførtes på nivået under tingrettene, skjønn og takster og enkelte oppgaver i forbindelse med arv, skifte og konkurs. Organisatorisk innebar reformen at sekretariatsfunksjonen for forliksrådet skulle overføres fra kommunen til politi- og lensmannsetaten i samtlige kommuner. De sytten stedene der kommunen ivaretok stevnevitnefunksjonen, og de tre stedene der kommunen ivaretok den alminnelige namsmannsfunksjonen, skulle også disse funksjonene overføres til politi- og lensmannsetaten. De ni stedene der namsmannsfunksjonen ble ivaretatt av namsmannsavdelinger på tingrettsnivå, skulle denne funksjonen overføres. |
redigeringer