Veiledere, Administratorer, Skribenter
100 002
redigeringer
m
→Bok og filmatisering
Ingen redigeringsforklaring |
|||
| (8 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|John O. Solumsmoen lensmann.JPG|Lensmann John O. Solumsmoen fra Haug.}} | {{thumb|John O. Solumsmoen lensmann.JPG|Lensmann John O. Solumsmoen fra Haug.}} | ||
{{thumb|Oluf Aalde lensmann.JPG|Lensmann | {{thumb|Oluf Aalde lensmann.JPG|Lensmann Oluf O. Aalde fra Norderhov.}} | ||
{{thumb|Anton Imanuell Oskar Svensson.JPG|Anton Imanuell Oskar Svensson.}} | {{thumb|Anton Imanuell Oskar Svensson.JPG|Anton Imanuell Oskar Svensson.}} | ||
{{thumb|Sigurd Henning Madsen.JPG|Sigurd Henning Madsen.}} | {{thumb|Sigurd Henning Madsen.JPG|Sigurd Henning Madsen.}} | ||
| Linje 21: | Linje 21: | ||
Aalde rakk å gi en beskrivelse av gjerningsmennene før han døde. Han fortalte også noe om hva som hadde skjedd med ham selv, men visste ikke hva som skjedde med Solumsmoen. | Aalde rakk å gi en beskrivelse av gjerningsmennene før han døde. Han fortalte også noe om hva som hadde skjedd med ham selv, men visste ikke hva som skjedde med Solumsmoen. | ||
Etter fire dager klarte politiet å finne identiteten til en av ranerne: [[Anton Imanuell Oskar Svensson]]. Svensken, som også var kjent under dekknavnene «Harald Fredrik Ekløv», «August Wilhelm Johansson» og «Östa-Linas pojk», var født i Kyrkefalla i 1891. Dette skal ha vært første gang en ukjent gjerningsmann i en drapssak ble identifisert ved hjelp av fingeravstrykk her i landet. Avtrykkene be funnet på en kopp en av gjerningsmennene hadde drukket melk av under et innbrudd i | Etter fire dager klarte politiet å finne identiteten til en av ranerne: [[Anton Imanuell Oskar Svensson]]. Svensken, som også var kjent under dekknavnene «Harald Fredrik Ekløv», «August Wilhelm Johansson» og «Östa-Linas pojk», var født i Kyrkefalla i 1891. Dette skal ha vært første gang en ukjent gjerningsmann i en drapssak ble identifisert ved hjelp av fingeravstrykk her i landet. Avtrykkene be funnet på en kopp en av gjerningsmennene hadde drukket melk av under et innbrudd i ei hytte – som tilfeldigvis tilhørte ingen ringere enn lensmann Solumsmoen. Svensson hadde ellers vært nøye med å bruke gummihansker under innbruddene. | ||
Et par uker senere, den 7. september, klarte de også å identifisere andremann. Det var [[Sigurd Henning Madsen]], født 1907 i [[Øvre Eiker kommune|Øvre Eiker]]. Hans foreldre, [[Emil Madsen (f. 1863)|Emil Madsen]] og [[Hansine Pedersen (f. 1872)|Hansine Pedersen]] skal ha vært særdeles lite hjelpsomme da de ble avhørt. | Et par uker senere, den 7. september, klarte de også å identifisere andremann. Det var [[Sigurd Henning Madsen]], født 1907 i [[Øvre Eiker kommune|Øvre Eiker]]. Hans foreldre, [[Emil Madsen (f. 1863)|Emil Madsen]] og [[Hansine Pedersen (f. 1872)|Hansine Pedersen]] skal ha vært særdeles lite hjelpsomme da de ble avhørt. | ||
| Linje 33: | Linje 33: | ||
Journalist og forfatter [[Gunnar Larsen (1900–1958)|Gunnar Larsen]], som hadde skrevet om saken i ''[[Dagbladet]]'', ga i 1933 ut romanen ''To mistenkelige personer'', som var en dramatisering av saken. | Journalist og forfatter [[Gunnar Larsen (1900–1958)|Gunnar Larsen]], som hadde skrevet om saken i ''[[Dagbladet]]'', ga i 1933 ut romanen ''To mistenkelige personer'', som var en dramatisering av saken. | ||
I 1949 starta så [[Tancred Ibsen]] innspilling av filmen ''To mistenkelige personer'' basert på Larsens bok. Sigurd Henning Madsen hadde da sluppet ut etter sitt andre fengselsopphold, og hadde skifta navn for å kunne leve et normalt liv. Han gikk rettens vei for å stoppe filmen. I oktober 1950 fikk han medhold i [[Oslo byrett]]. [[Norsk Film]] anka denne kjennelsen, og saken ble gående helt til [[Høyesterett]] også ga Madsen medhold i 1952. Først i | I 1949 starta så [[Tancred Ibsen (1893–1978)|Tancred Ibsen]] innspilling av filmen ''[[To mistenkelige personer (film)|To mistenkelige personer]]'' basert på Larsens bok. Sigurd Henning Madsen hadde da sluppet ut etter sitt andre fengselsopphold, og hadde skifta navn for å kunne leve et normalt liv. Han gikk rettens vei for å stoppe filmen. I oktober 1950 fikk han medhold i [[Oslo byrett]]. [[Norsk Film]] anka denne kjennelsen, og saken ble gående helt til [[Høyesterett]] også ga Madsen medhold i 1952. Først i 1998, tretten år etter Madsens død, kom man til at personvernet ikke lenger var til hinder for visning av filmen og viste den på [[Cinemateket (Bergen)|Cinemateket]] i [[Bergen]]. | ||
==Minnesmerke== | ==Minnesmerke== | ||