Leonhard Seppala: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(Opprettet)
 
(Skrevet om liv og virke + kategorisering)
Linje 1: Linje 1:
'''Leonhard Isaksen Seppala''' (født 14. september 1877 i Skibotn, død 29. januar 1967 i Seattle) var norsk-amerikansk hundekjører, gullgraver og smed med kvensk bakgrunn. Faren Isak Seppola var kvensk og moren Anne Seppola norsk.<ref>''Norsk biografisk leksikon''. Utg. Kunnskapsforl. s. 184. 2004. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2011071405563}}.</ref>  
'''Leonhard Isaksen Seppala''' (født 14. september 1877 i [[Skibotn]], død 29. januar 1967 i Seattle) var norsk-amerikansk hundekjører, gullgraver og smed med [[Kvener|kvensk]] bakgrunn. Faren Isak Seppola var kvensk og moren Anne Seppola norsk.<ref>''Norsk biografisk leksikon''. Utg. Kunnskapsforl. s. 184. 2004. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2011071405563}}.</ref>  


Leonhards besteforeldre på farssiden var innvandret til Norge på midten av 1800-tallet, Begge var født i det finskspråklige Pajala i Sverige og er oppført som kvener i norsk folketellingsmateriale. Også faren var født i Pajala, mens moren var født i Lyngen. Leonhard Seppola var således kven, med finsk som hjemmespråk.<ref>''Norsk biografisk leksikon''. Utg. Kunnskapsforl. s. 184. 2004. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2011071405563}}.</ref>  
Leonhards besteforeldre på farssiden var innvandret til Norge på midten av 1800-tallet, Begge var født i det finskspråklige [[Pajala]] i [[Sverige]] og er oppført som kvener i norsk folketellingsmateriale. Også faren var født i Pajala, mens moren var født i [[Lyngen kommune|Lyngen.]] Leonhard Seppola var således kven, med finsk som hjemmespråk.<ref>''Norsk biografisk leksikon''. Utg. Kunnskapsforl. s. 184. 2004. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2011071405563}}.</ref>  


Familien hadde i flere generasjoner vært smeder, og slektsnavnet er dannet av "seppä", som er finsk for smed.<ref>''Norsk biografisk leksikon''. Utg. Kunnskapsforl. s. 184. 2004. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2011071405563}}.</ref>
Familien hadde i flere generasjoner vært smeder, og slektsnavnet er dannet av "seppä", som er finsk for smed.<ref>''Norsk biografisk leksikon''. Utg. Kunnskapsforl. s. 184. 2004. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2011071405563}}.</ref>


= Liv og virke =
= Liv og virke =
Seppala flyttet fra Skjervøy i Nord-Troms til Nome i Alaska i år 1900. Nome var en by med rike gullforekomster og hundesleden som det viktigste fremkomstmiddelet. Seppala ble etterhvert kjent som verdens beste hundekjører. Seppala vant mange hundeløp, samtidig som han var kjent for å behandle hundene usedvanlig humant. Seppala deltok i fire All-Alaska Sweepstakes, som er et av de mest berømte hundeløpene i verden. Han vant også en rekke andre løp, og rekordene hans stod ubeseiret i årevis.  
Seppala flyttet fra [[Skjervøy kommune|Skjervøy]] i [[Nord-Troms]] til Nome i Alaska i år 1900. Nome var en by med rike gullforekomster og hundesleden som det viktigste fremkomstmiddelet. [[Jafet Lindeberg]] fra [[Kvænangen kommune|Kvænangen]] vervet Lindeberg og flere andre fra Nord-Troms til sin virksomhet i Alaska og forskutterte reisen hans. I Alaska utmerket Seppala seg først som skiløper. Men snart ble hundekjøring en hovedsport. Etter flere åer med hundekjøring i forbindelse med arbeidet, satset Seppala på konkurranseløp.<ref>''Norsk biografisk leksikon''. Utg. Kunnskapsforl. s. 184. 2004. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2011071405563}}.</ref>


Bragden som gjorde Seppala berømt, er fraktingen av difteriserum til Nome i 1925. Epidemien brøt løs i Januar. Sykdommen spredte seg, og det ble avgjørende å få inn medisiner. Da fly og skip ikke kunne benyttes, ble hundeslede eneste mulighet. Seppala var blant dem som ble spurt om å delta i en stafett av hundekjørere for å frakte medisinene.<ref>http://www.polarhistorie.no/artikler/2007/som_en_romanfigur (27.02.2020)</ref>
Seppala ble etterhvert kjent som verdens beste hundekjører. Seppala vant mange hundeløp, samtidig som han var kjent for å behandle hundene usedvanlig humant. Seppala deltok i fire All-Alaska Sweepstakes, som er et av de mest berømte hundeløpene i verden. Han vant også en rekke andre løp, og rekordene hans stod ubeseiret i årevis.<ref>''Norsk biografisk leksikon''. Utg. Kunnskapsforl. s. 184. 2004. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2011071405563}}.</ref>
 
Bragden som gjorde Seppala berømt, er fraktingen av difteriserum til Nome i 1925. Epidemien brøt løs i Januar. Sykdommen spredte seg, og det ble avgjørende å få inn medisiner. Da fly og skip ble for usikkert for å benyttes, ble hundeslede eneste mulighet. Seppala var blant dem som ble spurt om å delta i en stafett av hundekjørere for å frakte medisinene.<ref>http://www.polarhistorie.no/artikler/2007/som_en_romanfigur (27.02.2020)</ref> Seppala kjørte den desidert lengste distansen, 525 kilometer uten hvile, og overlot serumet til siste kjører, [[Gunnar Kaasen]] fra Kvænangen. Kaasen rakk frem til Nome i tide, slik at de unngikk en katastrofal epidemi.<ref>''Norsk biografisk leksikon''. Utg. Kunnskapsforl. s. 185. 2004. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2011071405563}}.</ref>
 
Hunderasen [[siberian husky]] er basert på Seppalas "Siberian sleddog breed". Hans mest kjente lederhund, [[Balto]], har fått statue i Central Park i New York. [[Togo]] var lederhunden som Seppala selv satt høyest.
 
Seppala bistod også [[Roald Amundsen]] med fraktoppdrag under hans ulike opphold i Alaska.<ref>''Norsk biografisk leksikon''. Utg. Kunnskapsforl. s. 185. 2004. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2011071405563}}.</ref>
= Kilder og litteratur =
* ''Norsk biografisk leksikon''. Utg. Kunnskapsforl. 2004. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2011071405563}}.
* http://www.polarhistorie.no/artikler/2007/som_en_romanfigur (27.02.2020)
* https://snl.no/Leonhard_Seppala (27.02.2020)
<references />
[[Kategori:Finner og kvener]]
[[Kategori:Nord-Troms]]
[[Kategori:Troms]]
[[Kategori:Norsk-amerikanere]]

Sideversjonen fra 27. feb. 2020 kl. 12:39

Leonhard Isaksen Seppala (født 14. september 1877 i Skibotn, død 29. januar 1967 i Seattle) var norsk-amerikansk hundekjører, gullgraver og smed med kvensk bakgrunn. Faren Isak Seppola var kvensk og moren Anne Seppola norsk.[1]

Leonhards besteforeldre på farssiden var innvandret til Norge på midten av 1800-tallet, Begge var født i det finskspråklige Pajala i Sverige og er oppført som kvener i norsk folketellingsmateriale. Også faren var født i Pajala, mens moren var født i Lyngen. Leonhard Seppola var således kven, med finsk som hjemmespråk.[2]

Familien hadde i flere generasjoner vært smeder, og slektsnavnet er dannet av "seppä", som er finsk for smed.[3]

Liv og virke

Seppala flyttet fra Skjervøy i Nord-Troms til Nome i Alaska i år 1900. Nome var en by med rike gullforekomster og hundesleden som det viktigste fremkomstmiddelet. Jafet Lindeberg fra Kvænangen vervet Lindeberg og flere andre fra Nord-Troms til sin virksomhet i Alaska og forskutterte reisen hans. I Alaska utmerket Seppala seg først som skiløper. Men snart ble hundekjøring en hovedsport. Etter flere åer med hundekjøring i forbindelse med arbeidet, satset Seppala på konkurranseløp.[4]

Seppala ble etterhvert kjent som verdens beste hundekjører. Seppala vant mange hundeløp, samtidig som han var kjent for å behandle hundene usedvanlig humant. Seppala deltok i fire All-Alaska Sweepstakes, som er et av de mest berømte hundeløpene i verden. Han vant også en rekke andre løp, og rekordene hans stod ubeseiret i årevis.[5]

Bragden som gjorde Seppala berømt, er fraktingen av difteriserum til Nome i 1925. Epidemien brøt løs i Januar. Sykdommen spredte seg, og det ble avgjørende å få inn medisiner. Da fly og skip ble for usikkert for å benyttes, ble hundeslede eneste mulighet. Seppala var blant dem som ble spurt om å delta i en stafett av hundekjørere for å frakte medisinene.[6] Seppala kjørte den desidert lengste distansen, 525 kilometer uten hvile, og overlot serumet til siste kjører, Gunnar Kaasen fra Kvænangen. Kaasen rakk frem til Nome i tide, slik at de unngikk en katastrofal epidemi.[7]

Hunderasen siberian husky er basert på Seppalas "Siberian sleddog breed". Hans mest kjente lederhund, Balto, har fått statue i Central Park i New York. Togo var lederhunden som Seppala selv satt høyest.

Seppala bistod også Roald Amundsen med fraktoppdrag under hans ulike opphold i Alaska.[8]

Kilder og litteratur

  1. Norsk biografisk leksikon. Utg. Kunnskapsforl. s. 184. 2004. Digital versjonNettbiblioteket.
  2. Norsk biografisk leksikon. Utg. Kunnskapsforl. s. 184. 2004. Digital versjonNettbiblioteket.
  3. Norsk biografisk leksikon. Utg. Kunnskapsforl. s. 184. 2004. Digital versjonNettbiblioteket.
  4. Norsk biografisk leksikon. Utg. Kunnskapsforl. s. 184. 2004. Digital versjonNettbiblioteket.
  5. Norsk biografisk leksikon. Utg. Kunnskapsforl. s. 184. 2004. Digital versjonNettbiblioteket.
  6. http://www.polarhistorie.no/artikler/2007/som_en_romanfigur (27.02.2020)
  7. Norsk biografisk leksikon. Utg. Kunnskapsforl. s. 185. 2004. Digital versjonNettbiblioteket.
  8. Norsk biografisk leksikon. Utg. Kunnskapsforl. s. 185. 2004. Digital versjonNettbiblioteket.