Leonhard Seppala

Fra lokalhistoriewiki.no
Sideversjon per 27. feb. 2020 kl. 12:19 av Evelyntf (samtale | bidrag) (Opprettet)
(diff) ← Eldre sideversjon | Nåværende sideversjon (diff) | Nyere sideversjon → (diff)
Hopp til navigering Hopp til søk

Leonhard Isaksen Seppala (født 14. september 1877 i Skibotn, død 29. januar 1967 i Seattle) var norsk-amerikansk hundekjører, gullgraver og smed med kvensk bakgrunn. Faren Isak Seppola var kvensk og moren Anne Seppola norsk.[1]

Leonhards besteforeldre på farssiden var innvandret til Norge på midten av 1800-tallet, Begge var født i det finskspråklige Pajala i Sverige og er oppført som kvener i norsk folketellingsmateriale. Også faren var født i Pajala, mens moren var født i Lyngen. Leonhard Seppola var således kven, med finsk som hjemmespråk.[2]

Familien hadde i flere generasjoner vært smeder, og slektsnavnet er dannet av "seppä", som er finsk for smed.[3]

Liv og virke

Seppala flyttet fra Skjervøy i Nord-Troms til Nome i Alaska i år 1900. Nome var en by med rike gullforekomster og hundesleden som det viktigste fremkomstmiddelet. Seppala ble etterhvert kjent som verdens beste hundekjører. Seppala vant mange hundeløp, samtidig som han var kjent for å behandle hundene usedvanlig humant. Seppala deltok i fire All-Alaska Sweepstakes, som er et av de mest berømte hundeløpene i verden. Han vant også en rekke andre løp, og rekordene hans stod ubeseiret i årevis.

Bragden som gjorde Seppala berømt, er fraktingen av difteriserum til Nome i 1925. Epidemien brøt løs i Januar. Sykdommen spredte seg, og det ble avgjørende å få inn medisiner. Da fly og skip ikke kunne benyttes, ble hundeslede eneste mulighet. Seppala var blant dem som ble spurt om å delta i en stafett av hundekjørere for å frakte medisinene.[4]

  1. Norsk biografisk leksikon. Utg. Kunnskapsforl. s. 184. 2004. Digital versjonNettbiblioteket.
  2. Norsk biografisk leksikon. Utg. Kunnskapsforl. s. 184. 2004. Digital versjonNettbiblioteket.
  3. Norsk biografisk leksikon. Utg. Kunnskapsforl. s. 184. 2004. Digital versjonNettbiblioteket.
  4. http://www.polarhistorie.no/artikler/2007/som_en_romanfigur (27.02.2020)