Lien (Vestre Toten gnr. 63/3): Forskjell mellom sideversjoner

| bildetekst    = {{byline|Tor Olav Haugland|2020}}

<onlyinclude>

<includeonly>{{thumb|Bøverbru Samvirkelag (Coop Marked).jpg|Bøverbru Samvirkelag.|Privat foto}}</includeonly>

'''[[Lien (Vestre Toten gnr. 63/3)|Lien]]''', [[Bøverbrugata]] 9, er en forretningseiendom (Coop Marked) i [[Bøverbru]] sentrum i [[Vestre Toten kommune|Vestre Toten]]. Der har det opp gjennom 1900-tallet vært landhandel, kafé og overnattingssted. Eiendommen er på drøyt 1,4 mål, og er fradelt fra garden [[Åsjordet (Vestre Toten gnr. 63)|Åsjordet]].</onlyinclude>

Forretningslokalet kom samtidig med jernbanebyggingen og utviklingen av Bøverbru som et tettsted. Eiendommen ble skylddelt 1.august 1901. Ved skylddelingen het det at Lien var "kjøpt af landhandler Lars H. Aas".<ref>[https://www.digitalarkivet.no/tl20070129321366 Digitalarkivet Toten tingrett Pantebok nr.17, 1899-1901, s.655]</ref> <br />

Etter 1906 kom det utenbygds folk inn i bildet. Mathias Olsen Baardseth kjøpte Lien i oktober 1906 for kr 4.200.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/tl20070129340862 Digitalarkivet Toten tingrett Pantebok nr. 21, 1906-1907, s.161]</ref> Hulda Emilie Holm-Johansen drev butikken i årene 1906-11.<ref>{{Totens bygdebok III}}, side 663</ref> De to var svoger og svigerinne, ved at Mathias Bårdseth var gift med Hulda Emilies søster Sofie. Søskenforholdet underbygges bl.a. ved å se på Sofie Holm Johansens familie i folketelling i Kristiania 1875<ref>{{Folketelling|pf01052055005063|Holm Johansen|1875|Kristiania kjøpstad}}</ref>, og Hulda Emilie født inn i samme familie i 1877<ref>{{Digitalarkivet|pd00000019684717|Hulda Emilie|Ministerialbok for Oslo Domkirke / Vår Frelsers menighet prestegjeld 1869-1878|Dåp 1877}}</ref> <br />

Et bilde fra 1920-tallet viser Lien med butikkskiltet ''Vestre Toten Samvirkelag''.<ref>''Øyeblikk som var : Gamle fotografier fra Toten''. Bind III. Utg. 1997. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2010120808003}}, side 80</ref> Vestre Toten samvirkelags vedtekter var av 2.mai 1920, går det fram av melding til handelsregistret 22.januar 1921.<ref>[https://www.nb.no/items/7c014b1bf19fab5e8d3eeaa548cf3173?page=689& ''Handelsregistre for Kongeriket Norge'' nr. 24, 1921]</ref> Det første styret besto av David Hansen Øfstaas (formann), Hans Martinsen Lervold, [[Hans Indevald Haug|Hans Ingvald Olsen Haug]], [[Sigvart Slettum|Sigvart Johannessen Slettum]] og Ludvig Alfred Larsen. Formannen og et medlem til var gardbrukere, ytterligere en eide gard men brukte sin militære tittel (fanejunker), og de øvrige to var næringsdrivende; henholdsvis murer/byggmester og baker. Bare én bodde i Bøverbru sentrum, mens de andre holdt til i distriktet omkring (Kirkebygda, Heksum, Ihle og Smågarda). <br />

Dette første samvirkelaget på Bøverbru fikk en kort historie. En ordknapp kunngjøring i april 1924 bekjentgjorde at laget var konkurs.<ref>[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_norgeshandelsogsjoefartstidende_null_null_19240414_35_89_1 ''Norges Handels og Sjøfartstidende'' 14.april 1924] side 8</ref>

Samvirkelaget hadde åpenbart hatt en leieavtale med Matias Baardseth, for han sto som eier av Lien fram til mars 1925. Da solgte han eiendommen til to forretningsmenn fra Snertingdal, O.M.Onsrud og G.Tofsrud.<ref>''Totens bygdebok - bind III'', Oslo 1968. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2015051308353}}<noinclude>, side 663</ref> Etter bare et halvt år solgte de to snertingdølene Lien videre til Sigurd Skedsmo, og prisen var kr 24.000 for hus og butikkinventar. Skjøtet var datert 15.september 1925, og samme måned kunngjorde Sigurd Olsen Skedsmo at han aktet å drive ''alm. kjøpmannshandel'' på Bøverbru.<ref>[https://www.nb.no/items/6d610f8d581d4396fece3a56dbee561a?page=533& ''Handelsregistre for Kongeriket Norge'' nr. 10a, 1925]</ref> Skjøtet ble ikke tinglyst før 4.juli 1927.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/tl20070130350979 Digitalarkivet Toten tingrett Pantebok nr.34, 1927, side 189]</ref> <br />

Sigurd Skedsmo var fra Hamar. Heller ikke han fikk butikken til å bære seg økonomisk, og etter kort tid ble eiendommen overdratt videre fra Skedsmos konkursbo.

Skedsmos konkursbo solgte huset til ekteparet Olaf og Anna Jordet. Handelen ble tinglyst i februar 1928,<ref>[https://www.digitalarkivet.no/tl20070130352156 Digitalarkivet Toten tingrett Pantebok nr.36, 1927-1928, s.440]</ref> men sto omtalt i en lokalavis alt i september 1927.<ref>[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_vestopland_null_null_19270924_44_223_1 ''Vestopland'' 24.september 1927] side 4</ref> De nye eierne var innflyttere fra Valdres.<ref>[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_opplandarbeiderblad_null_null_19650813_42_184_1 ''Oppland Arbeiderblad'' 13.august 1965] side 2</ref> De overtok Lien etter å ha bodd i nabohuset [[Vang (Vestre Toten gnr. 63/12)|Vang]] siden 1919. <br />

Olaf Jordet kjøpte seg bil og kjørte drosje, så det var særlig Anna som drev kafé og hotell.<ref>[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_vestopland_null_null_19271124_44_274_1 ''Vestopland'' 24.november 1927]: «Anna Jordet, V.Toten er git bevilling til at drive kafevirksomhet ved Bøverbru.»</ref> I en avisomtale ble hun ''«som vertinne på Bøverbru Hotell og kafé»'' rost for at ''«både hennes husmoranlegg og gode lynne har stått sin prøve»''.<ref>[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_opplandarbeiderblad_null_null_19370924_14_222_1 ''Oppland Arbeiderblad'' 24.september 1937] side 3</ref> Jordets datter og svigersønn sto for virksomheten fra 1938<ref>[https://www.digitalarkivet.no/tl10061001645483 Digitalarkivet Toten tingrett Pantebok 1937-1938, Dagboknr: 91/1937], skjøte tinglyst 17.januar 1938</ref> og et drøyt år framover. I mai 1939<ref>[https://www.digitalarkivet.no/tl10061001647681 Digitalarkivet Toten tingrett Pantebok 1939, Dagboknr: 1545/1939] skjøte av 10.mai 1939</ref> kom det nye eiere: Helge og Aase Tandsether; fra 1947 med sistnevnte som eneeier. <br />

== Butikkdrift siden 1950 ==

Ideen om et samvirkelag på Bøverbru ble hentet fram igjen etter andre verdenskrig. «En del interesserte var onsdag samlet på [[Håkonshallen (Vestre Toten gnr. 88/25)|Håkonshallen]] på Bøverbru for å drøfte mulighetene for et samvirkelag ved Bøverbru. Frammøtet var bra» ifølge et avisreferat i 1946.<ref>[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_opplandarbeiderblad_null_null_19461206_20_282_1 ''Oppland Arbeiderblad'' 6.desember 1946]</ref> Stiftelsesmøtet ble holdt 30.januar 1947, også det på Håkonshallen. Det første styret i det nystiftede laget besto av Ludvik Eriksrud (formann), Kristian Heggernes, Olav Haugland, David Røstøen, Gulborg Lund, Sina Heimdal og Petter Kluften.<ref>Kristian Ruen og Asbjørn Lien (red.): ''Bøverbru Samvirkelag 50 år 1950-2000''. Bøverbru 2000</ref> Sammenlignet med styret i 1921 var dette styret bredere sammensatt ved at det kom inn to kvinner og to offentlige funksjonærer, i tillegg til gardbrukere og annen næringsdrivende.

Bøverbru Samvirkelag åpnet i Lien 5.juni 1950. I første omgang leide man lokalet, og så kjøpte Samvirkelaget huset av Aase Tandsether i 1952. Samvirkelaget skiftet etter hvert navn til Coop Marked. <br/ >

Som nevnt i del 1 var landhandelen i Lien samtidig postkontor fra 1902 til 1906, så sirkelen ble sluttet da ''Post i butikk'' ble et av tilbudene i forretningen fra 1998.

Utover på 2000-tallet var ''"Samvirkelaget"'' den eneste dagligvarehandelen i Bøverbru sentrum. Våren 2021 besluttet ledelsen i Coop Innlandet at Coop Marked Bøverbru skulle legges ned, etter flere år med lav lønnsomhet.<ref>[https://gbtb.cld.bz/totensblad/tb202108 ''Totens Blad'' 24.februar 2021] side 10</ref> Forretningen hadde sin siste åpningsdag 10.april 2021. ''"Vi har stortrivdes her og med kundene våre. Det har vært mer enn en butikk"'' sa den siste butikksjefen til lokalavisen, og betegnet nedleggelsen som trist og frustrerende.<ref>[https://www.totensblad.no/2021/nyheter/sa-er-det-over-og-ut-for-naerbutikken-pa-boverbru ''Totens Blad'', hjemmesiden, nyhetssak 9.april 2021]</ref>

*Digitalarkivet [https://www.digitalarkivet.no/tl20070515340795 Panteregister], pantebøker, kirkebøker, emigrasjoner og valgmanntall, se referansene

*''Vestopland'' 1927