Skribenter
87 027
redigeringer
→Butikkdrift tidlig på 1900-tallet
| (2 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 5: | Linje 5: | ||
| bilde = Bøverbru Samvirkelag (Coop Marked).jpg | | bilde = Bøverbru Samvirkelag (Coop Marked).jpg | ||
| bildestr = | | bildestr = | ||
| bildetekst = {{byline|Tor Olav Haugland|2020}} | | bildetekst = Coop Marked før nedleggelsen i 2021 {{byline|Tor Olav Haugland|2020}} | ||
| altnavn = | | altnavn = | ||
| førstnevnt = | | førstnevnt = | ||
| Linje 16: | Linje 16: | ||
}} | }} | ||
<onlyinclude><includeonly>{{thumb|Bøverbru Samvirkelag (Coop Marked).jpg|Bøverbru Samvirkelag.|Privat foto}}</includeonly> | <onlyinclude><includeonly>{{thumb|Bøverbru Samvirkelag (Coop Marked).jpg|Bøverbru Samvirkelag.|Privat foto}}</includeonly> | ||
'''[[Lien (Vestre Toten gnr. 63/3)|Lien]]''', [[Bøverbrugata]] 9, er en forretningseiendom | '''[[Lien (Vestre Toten gnr. 63/3)|Lien]]''', [[Bøverbrugata]] 9, er en forretningseiendom i [[Bøverbru (tettsted)|Bøverbru]] sentrum i [[Vestre Toten kommune|Vestre Toten]]. Eiendommen er på drøyt 1,4 mål, og er fradelt fra garden [[Åsjordet (Vestre Toten gnr. 63)|Åsjordet]]. | ||
Den første bygningen ble satt opp rett etter år 1900 av en lokal forretningsmann som så mulighetene da [[Skreiabanen]] ble anlagt og tettstedet vokste fram. Opp gjennom 1900-tallet har det vært landhandel, kafé og overnattingssted på Lien. Stedet har vært gjennom en rad eierskifter, derav ett som måtte helt til Kongen i statsråd for å bli godkjent. Den gamle forretningsgården brant ned til grunnen i 1928 og en ny bygning ble reist på samme sted. Når «Post i butikk» regnes med, var Lien både det første og siste postkontoret på Bøverbru, i periodene 1902-1906 og 1998-2021. | |||
Lien framstår nå som en nedlagt butikk i en forhenværende stasjonsby. </onlyinclude> | |||
== Butikkdrift tidlig på 1900-tallet == | == Butikkdrift tidlig på 1900-tallet == | ||
<onlyinclude> | <onlyinclude> | ||
Forretningslokalet kom samtidig med jernbanebyggingen og utviklingen av Bøverbru som et tettsted. Eiendommen ble skylddelt 1.august 1901. Ved skylddelingen het det at Lien var | Forretningslokalet kom samtidig med jernbanebyggingen og utviklingen av Bøverbru som et tettsted. Eiendommen ble skylddelt 1.august 1901. Ved skylddelingen het det at Lien var «kjøpt af landhandler Lars H. Aas».</onlyinclude><ref>[https://www.digitalarkivet.no/tl20070129321366 Digitalarkivet Toten tingrett Pantebok nr.17, 1899-1901, s.655]</ref> <br /> | ||
Lars Hansen Aasjordet var sønn av gardbruker Hans Olsen Åsjordet på [[Åsjordet (Vestre Toten gnr. 63)|Åsjordet]] søndre. I 1900 drev han landhandel på [[Nærsten (Vestre Toten gnr. 62/2)|Nærsten]], nær det gamle bygdesenteret [[Ås gamle kirke (Vestre Toten)|Ås kirke]]. <br /> | Lars Hansen Aasjordet var sønn av gardbruker Hans Olsen Åsjordet på [[Åsjordet (Vestre Toten gnr. 63)|Åsjordet]] søndre. I 1900 drev han landhandel på [[Nærsten (Vestre Toten gnr. 62/2)|Nærsten]], nær det gamle bygdesenteret [[Ås gamle kirke (Vestre Toten)|Ås kirke]]. <br /> | ||
Senest fra høsten 1902 var han etablert med butikk på Lien, for han ble konstituert poståpner på Bøverbru fra 28.november 1902. Fra da og ut livet brukte han Aas som etternavn. Arbeidet med posten hadde han fram til 16.juli 1906.<ref>[http://kulturnav.org/b4735880-44cf-4186-9ff5-374b60cb620f Norges Postmuseum – poststeder]</ref> Etter 1906 flyttet Lars H. Aas til Eina og drev butikk der.<ref>{{Totens bygdebok V}}, side 72</ref> | Senest fra høsten 1902 var han etablert med butikk på Lien, for han ble konstituert poståpner på Bøverbru fra 28.november 1902. Fra da og ut livet brukte han Aas som etternavn. Arbeidet med posten hadde han fram til 16.juli 1906.<ref>[http://kulturnav.org/b4735880-44cf-4186-9ff5-374b60cb620f Norges Postmuseum – poststeder]</ref> Etter 1906 flyttet Lars H. Aas til Eina og drev butikk der.<ref>{{Totens bygdebok V}}, side 72</ref> | ||
Etter 1906 kom det utenbygds folk inn i bildet. Mathias Olsen Baardseth kjøpte Lien i oktober 1906 for kr 4 | Etter 1906 kom det utenbygds folk inn i bildet. Mathias Olsen Baardseth kjøpte Lien i oktober 1906 for kr 4 200.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/tl20070129340862 Digitalarkivet Toten tingrett Pantebok nr. 21, 1906-1907, s.161]</ref> Hulda Emilie Holm-Johansen drev butikken i årene 1906-11.<ref>{{Totens bygdebok III}}, side 663</ref> De to var svoger og svigerinne, ved at Mathias Bårdseth var gift med Hulda Emilies søster Sofie. Søskenforholdet underbygges bl.a. ved å se på Sofie Holm Johansens familie i folketelling i Kristiania 1875<ref>{{Folketelling|pf01052055005063|Holm Johansen|1875|Kristiania kjøpstad}}</ref>, og Hulda Emilie født inn i samme familie i 1877<ref>{{Digitalarkivet|pd00000019684717|Hulda Emilie|Ministerialbok for Oslo Domkirke / Vår Frelsers menighet prestegjeld 1869-1878|Dåp 1877}}</ref> <br /> | ||
Mathias Baardseth var født i Ringsaker og var handelsbetjent i Kristiania i 1875.<ref>{{Folketelling|pf01052055028752|Mathias Baardseth|1875|Kristiania kjøpstad}}</ref> Han emigrerte til USA (Chicago) i april 1882.<ref>{{Digitalarkivet|pe00000000962699|Mathias Baardseth|Emigranter over Kristiania 1871-1930|Emigrasjon 1882}}</ref> I løpet av årene i USA fikk han amerikansk statsborgerskap, og som utenlandsk borger måtte han søke myndighetene om å få kjøpe eiendom i Norge. Høytidelig tillatelse til kjøp av Lien i Vestre Toten ble gitt i statsråd 7.oktober 1910.<ref>''Morgenbladet 7.oktober 1910'', side 3. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_morgenbladet_null_null_19101007_92_555_1}}</ref> <br /> | Mathias Baardseth var født i Ringsaker og var handelsbetjent i Kristiania i 1875.<ref>{{Folketelling|pf01052055028752|Mathias Baardseth|1875|Kristiania kjøpstad}}</ref> Han emigrerte til USA (Chicago) i april 1882.<ref>{{Digitalarkivet|pe00000000962699|Mathias Baardseth|Emigranter over Kristiania 1871-1930|Emigrasjon 1882}}</ref> I løpet av årene i USA fikk han amerikansk statsborgerskap, og som utenlandsk borger måtte han søke myndighetene om å få kjøpe eiendom i Norge. Høytidelig tillatelse til kjøp av Lien i Vestre Toten ble gitt i statsråd 7.oktober 1910.<ref>''Morgenbladet 7.oktober 1910'', side 3. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_morgenbladet_null_null_19101007_92_555_1}}</ref> <br /> | ||
Hulda Emilie Holm Johansen var født i Kristiania. I årene mellom 1901 og 1906 har hun vært i USA og arbeidet i butikk (''«handelsjomfru»'') i Chicago.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01036442002059 Digitalarkivet Folketelling 1910 for Vestre Toten herred], rubrikkene ''Hjemvendt norsk-amerikaner''</ref> Etter å ha drevet butikk i Lien i 5 år forlot hun Bøverbru – og Norge – i 1911, idet hun 3.november 1911 emigrerte med skipet Oscar II fra Oslo med kurs for New York.<ref>{{Digitalarkivet|pe00000000608006|Hulda Holm|Emigranter over Kristiania 1867-1930|Emigrasjon 1911}}</ref> | Hulda Emilie Holm Johansen var født i Kristiania. I årene mellom 1901 og 1906 har hun vært i USA og arbeidet i butikk (''«handelsjomfru»'') i Chicago.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01036442002059 Digitalarkivet Folketelling 1910 for Vestre Toten herred], rubrikkene ''Hjemvendt norsk-amerikaner''</ref> Etter å ha drevet butikk i Lien i 5 år forlot hun Bøverbru – og Norge – i 1911, idet hun 3.november 1911 emigrerte med skipet Oscar II fra Oslo med kurs for New York.<ref>{{Digitalarkivet|pe00000000608006|Hulda Holm|Emigranter over Kristiania 1867-1930|Emigrasjon 1911}}</ref> | ||
| Linje 42: | Linje 46: | ||
Samvirkelaget hadde åpenbart hatt en leieavtale med Matias Baardseth, for han sto som eier av Lien til i 1925. Dette var også året da ekteparet Baardset meldte flytting fra Bøverbru til Råholt i Eidsvoll.<ref>{{Digitalarkivet|pe00000001230880|Vestre Toten lensmannskontor, Protokoller over inn- og utflyttede, nr. 2: 1918-1933|Utflyttede 1925}}</ref> Baardseth solgte eiendommen til to forretningsmenn fra Snertingdal, O.M.Onsrud og G.Tofsrud.<ref>{{Totens bygdebok III}}, side 663</ref> <br /> | Samvirkelaget hadde åpenbart hatt en leieavtale med Matias Baardseth, for han sto som eier av Lien til i 1925. Dette var også året da ekteparet Baardset meldte flytting fra Bøverbru til Råholt i Eidsvoll.<ref>{{Digitalarkivet|pe00000001230880|Vestre Toten lensmannskontor, Protokoller over inn- og utflyttede, nr. 2: 1918-1933|Utflyttede 1925}}</ref> Baardseth solgte eiendommen til to forretningsmenn fra Snertingdal, O.M.Onsrud og G.Tofsrud.<ref>{{Totens bygdebok III}}, side 663</ref> <br /> | ||
Etter bare et halvt år solgte de to snertingdølene Lien videre til Sigurd Skedsmo fra Hamar, og prisen var kr 24 | Etter bare et halvt år solgte de to snertingdølene Lien videre til Sigurd Skedsmo fra Hamar, og prisen var kr 24 000 for hus og butikkinventar. Skjøtet var datert 15.september 1925, og samme måned kunngjorde Sigurd Olsen Skedsmo i handelsregistret at han aktet å drive ''alm. kjøpmannshandel'' på Bøverbru.<ref>[https://www.nb.no/items/6d610f8d581d4396fece3a56dbee561a?page=533& ''Handelsregistre for Kongeriket Norge'' nr. 10a, 1925]</ref> Skjøtet ble tinglyst 4.juli 1927.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/tl20070130350979 Digitalarkivet Toten tingrett Pantebok nr.34, 1927, side 189]</ref> <br /> | ||
Heller ikke Skedsmo fikk butikken til å bære seg økonomisk, og etter kort tid ble eiendommen overdratt videre fra Skedsmos konkursbo. | Heller ikke Skedsmo fikk butikken til å bære seg økonomisk, og etter kort tid ble eiendommen overdratt videre fra Skedsmos konkursbo. | ||
| Linje 78: | Linje 82: | ||
*''Oppland Arbeiderblad'' 1937, 1946 og 1965 | *''Oppland Arbeiderblad'' 1937, 1946 og 1965 | ||
*''Samhold'' 1950 | *''Samhold'' 1950 | ||
*''Totens Blad'' 2021 | |||
*''Vestopland'' 1927 og 1928 | *''Vestopland'' 1927 og 1928 | ||
[[Kategori:Landhandel]] | [[Kategori:Landhandel]] | ||