Lien landbruksskole: Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Linje 1: Linje 1:
Etablering av landbruksutddanning i Buskerud  
[[Fil:Den flytttbare jordbruksskulen i Buskerud, elevar på jentekurset 1916..png|miniatyr|Elevar på jentekurset  ved den flyttbare hausten 1916, Fotograf: Knut Tomassen Sorteberg]]


=== Etablering av landbruksutdanning i Buskerud ===
Tidleg på 1900-talet var det ingen landbruksskule i Buskerud og ungdomar frå fylket som ville ta landbrukssutdanning, måtte gjera det på skular i andre fylke. I 1910 vedtok Buskerud amtsting (fylkesting frå 1917) at  ein skulle setja i gang landbruksutdanning i amtet. Det vart etablert to skular. Den eine skulle vera for flatbygdene og den andre for fjellbygdene. Skulen for flatbygdene vart lagd til Buskerud hovudgard på Modum. For fjellbygdene i Buskerud, dvs. kommunane Nore og Uvdal og Rollag i Numedal og Gol, Hemsedal, Ål og Hol i  Hallingdal, vart det etablert ein flyttbar skule med korte kurs på tre månader. Det skulle haldast eigne kurs for jenter der husdyrlære, kjøkenstell og kosthald var viktige fag. Desse kursa skulle gje nyttig kunnskap for  framtidige gardkoner. . På kursa for gutar  var husdyrlære, jordbrukslære og naturfag sentrale fag, og desse kursa skulle gje framtidige bønder i fjellbygdene nyttig teoretisk kunnskap. Jentekura vart sette i gang på hausten og gutekursa på ettervinteren. Det fyrste kurset vart sett i gang hausten 1911 på Ål i Hallingdal. Gutekurset i 1912 vart òg halde i Ål. Etter det skifte kursa mellom desse stadene: Gol i Halingdal (1912/13), Veggli i Numedal (1913/1914), Uvdal i Numedal (1914/15), Hol i Halingdal (1915/16), Hemsedal i Hallingdal (1916/17, Ål i Halingdal (1917/18), Gol i Hallingdal (1918/19), Nore  i Numedal (1919/20) og Uvdal i Numedal (1920/21). Det siste kurset var jentekurset 1921. Fram til 1916 var Gunvald Birketveit styrar for gutekursa og Marie Berg lærar på jentekursa. I  1916 tok Andres Haug over styringa av gutekursa og Anna Haug f. Selvig vart lærar på jentekursa.<ref>Kåre Olav Solhjell (1986): ''Ord og jord. Landbruk og landbruksopplæring i Hallingdal og Numdeal 1911-1986. Jubileumsskrift for Lien landbruksskole,''  s.221-224. [Torpo]: Lien Landbruksskole.</ref>
Tidleg på 1900-talet var det ingen landbruksskule i Buskerud og ungdomar frå fylket som ville ta landbrukssutdanning, måtte gjera det på skular i andre fylke. I 1910 vedtok Buskerud amtsting (fylkesting frå 1917) at  ein skulle setja i gang landbruksutdanning i amtet. Det vart etablert to skular. Den eine skulle vera for flatbygdene og den andre for fjellbygdene. Skulen for flatbygdene vart lagd til Buskerud hovudgard på Modum. For fjellbygdene i Buskerud, dvs. kommunane Nore og Uvdal og Rollag i Numedal og Gol, Hemsedal, Ål og Hol i  Hallingdal, vart det etablert ein flyttbar skule med korte kurs på tre månader. Det skulle haldast eigne kurs for jenter der husdyrlære, kjøkenstell og kosthald var viktige fag. Desse kursa skulle gje nyttig kunnskap for  framtidige gardkoner. . På kursa for gutar  var husdyrlære, jordbrukslære og naturfag sentrale fag, og desse kursa skulle gje framtidige bønder i fjellbygdene nyttig teoretisk kunnskap. Jentekura vart sette i gang på hausten og gutekursa på ettervinteren. Det fyrste kurset vart sett i gang hausten 1911 på Ål i Hallingdal. Gutekurset i 1912 vart òg halde i Ål. Etter det skifte kursa mellom desse stadene: Gol i Halingdal (1912/13), Veggli i Numedal (1913/1914), Uvdal i Numedal (1914/15), Hol i Halingdal (1915/16), Hemsedal i Hallingdal (1916/17, Ål i Halingdal (1917/18), Gol i Hallingdal (1918/19), Nore  i Numedal (1919/20) og Uvdal i Numedal (1920/21). Det siste kurset var jentekurset 1921. Fram til 1916 var Gunvald Birketveit styrar for gutekursa og Marie Berg lærar på jentekursa. I  1916 tok Andres Haug over styringa av gutekursa og Anna Haug f. Selvig vart lærar på jentekursa.<ref>Kåre Olav Solhjell (1986): ''Ord og jord. Landbruk og landbruksopplæring i Hallingdal og Numdeal 1911-1986. Jubileumsskrift for Lien landbruksskole,''  s.221-224. [Torpo]: Lien Landbruksskole.</ref>


Lien jordbruks- og husmorskule 1922-1962
=== Lien jordbruks- og husmorskule 1922-1962 ===
 
[[Fil:Lien Jordbruks- og husmorskole.png|miniatyr|Lien jordbruks- og husmorskole. Fotograf: Lars Kristansson Ødegaard]]
Buskerud fylkesting vedtok at fjellandbruksskolen skulle halde til i faste lokale. Generalkonsul Rudolf Olsen gav i 1920 garden Lien i Torpo i gåve  til  Buskerud fylke. Vilkåret var at eigedomen skulle brukast til fjellandbruksskole.n.<ref>Caroline Utti: Fylkestinget har bestemt seg for å selje. 21.6.2019. Hallingdølen.</ref> Buskerud fylke takka ja til gåva og nye skolebygg vart bygde på Lien. Skolen stod ferdig i 1922. Ordninga med jentekurs på hausten og gutekurs på ettervinteren heldt fram til 1925. Da vart det ombyte slik at gutekursa vart haldne på hausten og jentekursa etter jul. I 1928 vart både jentekursa og gutekursa på sju månader og dei gjekk parallelt med start på hausten. Fram mot krigen vart gutekusra fleire gonger utvida og i 1938 vart jordbriukskurset utvida til elleve månader og skulle gå frå oktober til september. Det vart også sett i gang eit eige handverkskurs. Søknaden til husmorkursa var så stor at det vart bestemt å setja i gang to kurs for året, eit med oppstart samstundes med jordbrukskurset og eit med oppstart i mai. I 1939 var det planlagt to jordbrukskurs, eit på 7 og eit på 12 månader. Det melde seg berre to søkjarar til 12-månaderskurset.s. 228
Buskerud fylkesting vedtok at fjellandbruksskolen skulle halde til i faste lokale. Generalkonsul Rudolf Olsen gav i 1920 garden Lien i Torpo i gåve  til  Buskerud fylke. Vilkåret var at eigedomen skulle brukast til fjellandbruksskole.n.<ref>Caroline Utti: Fylkestinget har bestemt seg for å selje. 21.6.2019. Hallingdølen.</ref> Buskerud fylke takka ja til gåva og nye skolebygg vart bygde på Lien. Skolen stod ferdig i 1922. Ordninga med jentekurs på hausten og gutekurs på ettervinteren heldt fram til 1925. Da vart det ombyte slik at gutekursa vart haldne på hausten og jentekursa etter jul. I 1928 vart både jentekursa og gutekursa på sju månader og dei gjekk parallelt med start på hausten. Fram mot krigen vart gutekusra fleire gonger utvida og i 1938 vart jordbriukskurset utvida til elleve månader og skulle gå frå oktober til september. Det vart også sett i gang eit eige handverkskurs. Søknaden til husmorkursa var så stor at det vart bestemt å setja i gang to kurs for året, eit med oppstart samstundes med jordbrukskurset og eit med oppstart i mai. I 1939 var det planlagt to jordbrukskurs, eit på 7 og eit på 12 månader. Det melde seg berre to søkjarar til 12-månaderskurset.s. 228
Under krigen vart Lien eit sentrum for motstandsrøsrla og rektor Andres Haug var leiar for heimestyrkane i Hallingdal. Undervisninga heldt fram som før.
Under krigen vart Lien eit sentrum for motstandsrøsrla og rektor Andres Haug var leiar for heimestyrkane i Hallingdal. Undervisninga heldt fram som før.
Etter krigen heldt ein fram med jordbrikskurs på sju månader. Handverkskurset vart kutta ned frå elleve til sju månader ein gong på 50-talet. S. 235
Etter krigen heldt ein fram med jordbrikskurs på sju månader. Handverkskurset vart kutta ned frå elleve til sju månader ein gong på 50-talet. S. 235
Det var misnøye med at jordbruksskulen og husmorskulen heldt til under same tak. Eit utval som var oppnemnt av fylkestinget, gjorde framlegg om at det burde byggjast ein moderne husmorskule på Lien. I 1960 vedtok så fylkestinget å byggje ny skule.i Planar vart utarbeidde og dei vart godkjende av departementet to år seinare. Det viste seg at bygget ville bli dyrarr enn planlagt. I november 1962 vedtok så fylkestinget at husmorskuledrifta skulle avviklast på Lien og flyttast til ledige lokale på Nesbyen. Husmorskulen vart likevel verande på Lien fram til 1968, men frå 1962 var husmorskulen og jordbruksskulen to særskilde skoalr med kvar sin styrar og skildadministrasjon. Landbrukskurset vart kalla Lien landbruksskole etter dette.
Det var misnøye med at jordbruksskulen og husmorskulen heldt til under same tak. Eit utval som var oppnemnt av fylkestinget, gjorde framlegg om at det burde byggjast ein moderne husmorskule på Lien. I 1960 vedtok så fylkestinget å byggje ny skule.i Planar vart utarbeidde og dei vart godkjende av departementet to år seinare. Det viste seg at bygget ville bli dyrarr enn planlagt. I november 1962 vedtok så fylkestinget at husmorskuledrifta skulle avviklast på Lien og flyttast til ledige lokale på Nesbyen. Husmorskulen vart likevel verande på Lien fram til 1968, men frå 1962 var husmorskulen og jordbruksskulen to særskilde skoalr med kvar sin styrar og skildadministrasjon. Landbrukskurset vart kalla Lien landbruksskole etter dette.<ref>Kåre Olav Solhjell (1986): ''Ord og jord. Landbruk og landbruksopplæring i Hallingdal og Numdeal 1911-1986. Jubileumsskrift for Lien landbruksskole,'' s.225-240. [Torpo]: Lien Landbruksskole.</ref>


Lien landbruksskole 1962-1999
Lien landbruksskole 1962-1999
Linje 26: Linje 27:
Hallingsdølen 19.1.2017. Bernt Ivar Bergum: Lien landbruksskule: 1911-2018. Hallingdølen.25.12.2016,ette betydde slutten for landbruksutdanninga som hadde vore på Lien siden 1922.
Hallingsdølen 19.1.2017. Bernt Ivar Bergum: Lien landbruksskule: 1911-2018. Hallingdølen.25.12.2016,ette betydde slutten for landbruksutdanninga som hadde vore på Lien siden 1922.
Buskerud fylkesting vedtok i desember 2016 at ein ikkje ville sikre studietilbodet ved Ål vidaregåande skole, avdeling Lien etter sommaren 2018.Leiar Hallingsdølen 19.1.2017. Bernt Ivar Bergum: Lien landbruksskule: 1911-2018. Hallingdølen.25.12.29016, Dette betydde slutten for landbruksutdanninga som hadde vore på Lien sidan 1922.
Buskerud fylkesting vedtok i desember 2016 at ein ikkje ville sikre studietilbodet ved Ål vidaregåande skole, avdeling Lien etter sommaren 2018.Leiar Hallingsdølen 19.1.2017. Bernt Ivar Bergum: Lien landbruksskule: 1911-2018. Hallingdølen.25.12.29016, Dette betydde slutten for landbruksutdanninga som hadde vore på Lien sidan 1922.
<references />
Skribenter
1 804

redigeringer