Lilla Hansen

Sideversjon per 17. sep. 2012 kl. 07:41 av Kallrustad (samtale | bidrag) (→‎Kilder og referanser: alfabetiserer litteraturlista)

Lilla Hansen, egentlig Georgine Marie Hansen (1872-1962), var Norges første privatpraktiserende kvinnelige arkitekt. Hun var født i Christiania som datter av disponent Georg Martin Hansen (1828–1915) og Maren Paulowna Victoria Bülow (1838–1898), og var søster av lege Victor Bülow-Hansen (1861–1938). Hun forble ugift.

Boligkomplekset i Thomas Heftyes gate 42 i Kristiania (Heftyeterrassen), fullført 1913, var Lilla Hansens gjennombrudd som arkitekt.
Foto: Stig Rune Pedersen (2012)
Murvillaen i Tallak Nielsens gate 1 i Larvik ble tegnet av Lilla Hansen, oppført i 1922 for såpefabrikant Erik Marcussen.
Foto: Morten Bakkeli (2010)

Lilla Hansen studerte modellering hos billedhuggeren Hans Lerche før hun begynte sin grunnutdannelse ved Den Kongelige Tegneskoles bygningslinje under Herman Major Schirmer. Disse studiene ble fullført i 1894, og hun hadde deretter en praksisperiode hos art nouveau-innovatøren Victor Horta i Brussel. I folketellingen for 1900 er hun oppført som beboer på adressen Huitfelts Gade 5 i Kristiania, men Brussel er oppgitt som midlertidig bosted.

Etter Brussel-oppholdet assisterte hun arkitekt Halfdan Berle, og var også i København hos professor Martin Nyrop. I 1903 var hun ansvarlig for oppførelsen av et sommerhus for Theodor Frølich på Nesøya i Asker. I 1910 sto hun for våningshuset på Hval gård for godseier Wilhelm Roede, også i Asker.

I 1912 startet Lilla Hansen for seg selv i forbindelse med at hun oppførte et stort boligkompleks i Thomas Heftyes gate 42 i Kristiania, den såkalte Heftyeterrassen. Dette ble hennes gjennombrudd som arkitekt. Hun spesialiserte seg på boliger og omsorgsbygninger, og tegnet blant annet sykehus og tuberkulosehjem på Tolga i Østerdalen (1930) og Norske Kvinners Sanitetsforenings elev- og søsterhjem i Geitmyrsveien i Oslo (1935).

Blant boligene hennes kan nevnes villaen i Tallak Nielsens gate 1 i bydelen Torstrand i Larvik, oppført i 1922 for såpefabrikant Erik Marcussen, og hjørne-boliggården i Gyldenløves gate 19 i Oslo i 1929. På slutten av 1930-tallet gikk hun inn i et samarbeid med arkitektfirmaet Bjercke og Eliassen (kjent blant annet for Sjømannsskolen i Oslo og Sjømennenes minnehall i Stavern).

I 1918 er hun i adresseboken for Kristiania oppført med kontor i Tordenskioldsgate 7, og med bosted i Holmenkollen. I adresseboken for 1950 er hun oppført med samme kontoradresse, men med bosted Brone i Asker.

Kilder og referanser