Skribenter
87 027
redigeringer
Ingen redigeringsforklaring |
|||
(15 mellomliggende revisjoner av samme bruker vises ikke) | |||
Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Lille Frogner.jpg|Lille Frogner.|[[Knut B. Eng]]/[[Oslo Museum]]|1970}} | {{thumb|Lille Frogner.jpg|Lille Frogner med den store verandaen på sørgavlen fra 1828.|[[Knut B. Eng]]/[[Oslo Museum]]|1970}} | ||
'''[[Lille Frogner (gård)|Lille Frogner]]''' er en gård/løkkeeiendom, utskilt fra [[Frogner hovedgård]] i 1794 da den ble arvefestet av [[Bernt Anker]] til generalkrigskommissær [[Frederik Gottschalk von Haxthausen]] (1750–1825). | '''[[Lille Frogner (gård)|Lille Frogner]]''' er en gård/løkkeeiendom, utskilt fra [[Frogner hovedgård]] i 1794 da den ble arvefestet av [[Bernt Anker]] til generalkrigskommissær [[Frederik Gottschalk von Haxthausen]] (1750–1825). | ||
== Eiendommen == | == Eiendommen == | ||
Med utskillelsen fulgte også [[Briskeby under Frogner]], to husmannsplasser under [[Frogner hovedgård]]. En av stuene står fortsatt og har adresse [[Briskebyveien (Oslo)|Briskebyveien]] 42. Også området som fikk det folkelige navnet ''Bondejordet'' fulgte med, dette var gårdens | Med utskillelsen fulgte også [[Briskeby under Frogner]], to husmannsplasser under [[Frogner hovedgård]]. En av stuene står fortsatt og har adresse [[Briskebyveien (Oslo)|Briskebyveien]] 42. | ||
Også området som fikk det folkelige navnet ''Bondejordet'' fulgte med, dette var gårdens dyrkbar mark før disse bområdene ble utpasellert og bebygget. Dette var området ved [[Arno Bergs plass]], [[Schives gate (Oslo)|Schives gate]], [[Gyldenløves gate (Oslo)|Gyldenløves gate]] og [[Løvenskiolds gate (Oslo)|Løvenskiolds gate]]. Samtidig sikret Haxthausen seg skogteigene oppover mot [[Hegdehaugen (strøk)|Hegdehaugen]]. | |||
== Haxthausen == | == Haxthausen == | ||
Linje 9: | Linje 11: | ||
Tidligere hadde kjøpmann Halvor Tønsberg i 1751 anlagt en liten hage på haugen, kalt Tønsberghaugen. Da Haxthausen overtok, lot han her i årene 1798–1800 oppføre dagens langstrakte, panelte hovedbygning i tre, sterkt preget av [[empirestil]], i to etasjer med halvvalmet tak. I dag har denne bygningen adressen [[Lille Frogner allé]] 6. I begynnelsen av 1800-tallet ble det oppført uthus på eiendommen. | Tidligere hadde kjøpmann Halvor Tønsberg i 1751 anlagt en liten hage på haugen, kalt Tønsberghaugen. Da Haxthausen overtok, lot han her i årene 1798–1800 oppføre dagens langstrakte, panelte hovedbygning i tre, sterkt preget av [[empirestil]], i to etasjer med halvvalmet tak. I dag har denne bygningen adressen [[Lille Frogner allé]] 6. I begynnelsen av 1800-tallet ble det oppført uthus på eiendommen. | ||
Haxthausen hadde middagselskap her da det ble opptøyer og raseri mot ham da han urettmessig fikk ansvaret for nederlaget i [[krigen i 1814]]. I etterkant av det mislykkede felttoget ble Haxthausen en av syndebukkene | Haxthausen hadde middagselskap her da det ble opptøyer og raseri mot ham da han urettmessig fikk ansvaret for nederlaget i [[Krigen mot Sverige 1814|krigen mot Sverige i 1814]]. I etterkant av det mislykkede felttoget ble Haxthausen en av syndebukkene og 19. august 1814 ble eiendommen hans i [[Dronningens gate (Oslo)|Dronningens gate]] i Christiania og Lille Frogner utsatt for angrep og steinkasting, hvor vinduer ble knust og det som ble funnet i hagen ble ødelagt. Haxthausen måtte rømme fra selskapet og ut av byen. | ||
Det var i sin rolle som statsråd at han ble stilt for [[riksrett]], men ble frikjent i 1816. Han flyttet tilbake etter at han var renvasket. | |||
== Senere eiere == | == Senere eiere == | ||
Etter at Haxthausen døde i 1825, solgte enken Lille Frogner til kong [[Karl III Johan]] | {{thumb|Lille Frogner gårdsplass Wilse.jpg|Lille Frogner sett mot sør med gårdplassen og de ombygde uthusene.|[[Anders Beer Wilse]]/[[Oslo Museum]]|1939}} | ||
Etter at Haxthausen døde i 1825, solgte enken Lille Frogner til kong [[Karl III Johan]]. I 1828 ble den store verandaen på sørgavlen bygget til. | |||
Eiendommen gikk inn i kongens storslagne planer om en park mellom [[Det kongelige slott|Slottet]] og [[Bygdøy]]. Disse planene lot seg ikke realisere, og sønnen [[Oscar I]] solgte i 1848 eiendommen til [[Severin Løvenskiold (1777–1856)|Severin Løvenskiold]]. | |||
Sønnen [[Otto Joachim Løvenskiold (1811–1882)|Otto Joachim Løvenskiold]], som var byens ordfører i åtte år, bodde på eiendommen og han startet utparselleringen av tomtene. Etter hans død, ble eiendommen disponert av arvingene. Den hadde da adressen [[Frognerveien (Oslo)|Frognerveien]] 23. | |||
Fra 1925 ble hovedbygningen ombygget til boliger. På samme tiden ble uthusene ombygget til boliger, arkitekter for dette var [[Carl Buch]]/[[Lorentz Harboe Ree]]. | |||
Etter en ny ombygging tok [[Galleri Haaken]] | Etter en ny ombygging tok [[Galleri Haaken]] hovedbygningen i 1982 i bruk som galleri. Galleriet holdt til her fram til 2005, og den er i dag igjen boliger og kontorer. | ||
== Fredning == | == Fredning == | ||
Hovedbygningen i nr. 6 ble fredet i henhold til [[Bygningsfredningsloven]] 7. august 1967, mens uthusene i nr. 8, opprinnelig vognskjul/kuskebolig og stabbur | Hovedbygningen i nr. 6 ble fredet i henhold til [[Bygningsfredningsloven]] 7. august 1967, mens de ombygde uthusene i nr. 8, opprinnelig vognskjul/kuskebolig og stabbur, ble 30. mai 1990 vernet etter Plan- og bygningsloven. | ||
== Kilder == | == Kilder == |