Lillebil Ibsen: Forskjell mellom sideversjoner

setter inn illustrasjon
mIngen redigeringsforklaring
(setter inn illustrasjon)
 
(8 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
'''[[Lillebil Ibsen]]''' - opprinnelig ''Sofie Parelius Monrad Krohn'' - født 6. august 1899 i [[Christiania]], død 22. august 1989 var  skolert danser med en profesjonell ballettkarriere, men ble senere skuespiller. Som skuespiller behersket hun et bredt register av roller, fra farser til seriøse stykker.
{{thumb|Lillebil Ibsen 1953.jpg|Lillebil Ibsen fotografert i 1953.|Ukjent/Øiesvold reklamestudio.}}
'''[[Lillebil Ibsen]]''' opprinnelig ''Sofie Parelius Monrad Krohn'' født 6. august 1899 i [[Kristiania]], død 22. august 1989 –  var  skolert danser med en profesjonell ballettkarriere, men ble senere skuespiller. Som skuespiller behersket hun et bredt register av roller, fra farser til seriøse stykker.


== Familie ==
== Familie ==
Sofie Parelius Monrad Krohn - kalt ''Lillebil'' - var datter av ingeniør [[Georg Monrad Krohn]] (1865–1934) - som var sønn av skuespilleren [[Georg Herman Krohn]] (1831–1870) - og danser og skuespiller [[Gyda Christensen (1872–1969)|Gyda Christensen, født Andersen]] (1872–1969). Moren var i sitt andre ekteskap gift med  teatersjef [[Halfdan Christensen]] (1873–1950) og i sitt tredje med stortingspresident [[Carl Joachim Hambro]] (1885–1964).  Navnet Sofie Parelius hadde hun etter skuespilleren [[Sofie Parelius|Sofie Marie Parelius]] (1823-1902), som var svigerinne av hennes farfar.
Sofie Parelius Monrad Krohn - kalt ''Lillebil'' - var datter av ingeniør [[Georg Monrad Krohn]] (1865–1934), som var sønn av skuespilleren [[Georg Herman Krohn]] (1831–1870), og danser og skuespiller [[Gyda Christensen (1872–1969)|Gyda Christensen, født Andersen]] (1872–1969). Moren var i sitt andre ekteskap gift med  teatersjef [[Halfdan Christensen]] (1873–1950) og i sitt tredje med stortingspresident [[Carl Joachim Hambro]] (1885–1964).  Navnet ''Sofie Parelius'' hadde hun etter skuespilleren [[Sofie Parelius|Sofie Marie Parelius]] (1823-1902), som var svigerinne av hennes farfar.


I 1919 ble hun  gift med filmregissør [[Tancred Ibsen (1893–1978)|Tancred Ibsen]] (1893–1978), som var barnebarn av både [[Henrik Ibsen]] og [[Bjørnstjerne Bjørnson]]. Sønnen [[Tancred Ibsen (1921–2015)|Tancred Ibsen jr.]] (1921-2015) var diplomat.
I 1919 ble hun  gift med filmregissør [[Tancred Ibsen (1893–1978)|Tancred Ibsen]] (1893–1978), som var barnebarn av både [[Henrik Ibsen]] og [[Bjørnstjerne Bjørnson]]. Sønnen [[Tancred Ibsen (1921–2015)|Tancred Ibsen jr.]] (1921-2015) var diplomat.


== Liv og virke ==
== Liv og virke ==
Lillebil Monrad Krohn begynte tidlig med ballett, inspirert av moren, som i tillegg til skuespiller også var danser, ballettpedagog og koreograf. Hun debuterte i 1911 i ballettpantomimen ''Prinsessen på erten'' på Nationaltheatret.  Deretter dro hun til København for å gå i lære Hans Beck, ballettmester på Det kongelige teater. Hun studerte senere hos koreografen Mikhail Fokine. 
{{thumb|Lillebil Ibsen faksimile 1981.jpg|Faksimile fra [[Dagbladet]] 22. oktober 1981: annonse for Lillebil Ibsens 70-års jubileumsforestilling på [[Nationaltheatret]].}}
Lillebil Monrad Krohn begynte tidlig med ballett, inspirert av moren, som i tillegg til skuespiller også var danser, ballettpedagog og koreograf. Hun debuterte i 1907 i ballettpantomimen ''Prinsessen på erten'' på Nationaltheatret. Så danset hun av og til i matineér med sin mor. Hun fikk en tid undervisning hos den russiske ballettmester Tarasoff og reiste i to år med den russiske koreografen Mikhail Fokine. Deretter dro hun til København for å gå i lære hos Hans Beck, ballettmester på Det kongelige teater.  


Som 16-åring fikk Lillebil Monrad Krohn engasjement i Berlin hos den kjente iscenesetteren Max Reinhardt. Her fikk hun en ledende plass i flere ballett- og pantomimeproduksjoner. I denne tiden brukte hun for øvrig morens  daværende etternavn, ''Christensen'', som artistnavn framfor sitt eget. Hun hadde i denne tiden en rekke utenlandsopphold som danser, blant annet i London, Paris og New York, i tillegg til jevnlige opptredener i Norge.
Som 16-åring fikk Lillebil Monrad Krohn engasjement i Berlin hos den kjente iscenesetteren Max Reinhardt. Her fikk hun en ledende plass i flere ballett- og pantomimeproduksjoner. denne tiden brukte hun for øvrig morens  daværende etternavn, ''Christensen'', som artistnavn framfor sitt eget. Hun hadde en rekke utenlandsopphold som danser, blant annet i London, Paris og New York, i tillegg til jevnlige opptredener i Norge.


Etter at hun giftet seg slo Lillebil Ibsen rot i Norge.  I 1923 spilte hun på [[Centralteatret]] i melodramaet ''Scaramouche'' med musikk av Jean Sibelius. På dette teateret hadde hun også sin første talerolle som voksen, tittelrollen i Alexandre Dumas' ''Kameliadamen''. I 1924 debuterte hun som revyartist på [[Chat Noir]].
Etter at hun giftet seg slo Lillebil Ibsen rot i Norge.  I 1923 spilte hun på [[Centralteatret]] i melodramaet ''Scaramouche'' med musikk av Jean Sibelius. På dette teateret hadde hun også sin første talerolle som voksen, tittelrollen i Alexandre Dumas' ''Kameliadamen''. I 1924 debuterte hun som revyartist på [[Chat Noir]].
Linje 19: Linje 21:
Lillebil Ibsen ble utnevnt til kommandør av St. Olavs Orden i 1969.
Lillebil Ibsen ble utnevnt til kommandør av St. Olavs Orden i 1969.


== Ettermæle =={{thumb|Ibsen familiegrav Sigurd Ibsen.JPG|Lillebil Ibsen er gravlagt i Ibsen-familiens grav ved Æreslunden på [[Vår Frelsers gravlund]] i Oslo.|Stig Rune Pedersen (2020)}}
== Ettermæle ==
{{thumb|Ibsen familiegrav Sigurd Ibsen.JPG|Lillebil Ibsen er gravlagt i Ibsen-familiens grav ved Æreslunden på [[Vår Frelsers gravlund]] i Oslo.|Stig Rune Pedersen (2020)}}
I et minneord over Lillebil Ibsen i Nationen 24. august 1989, signert "J.Ø", ble hun beskrevet slik (utdrag):
I et minneord over Lillebil Ibsen i Nationen 24. august 1989, signert "J.Ø", ble hun beskrevet slik (utdrag):


Linje 29: Linje 32:
*Næss, Trine: Lillebil Ibsen i Norsk biografisk leksikon på snl.no. Hentet 22. oktober 2022 fra https://nbl.snl.no/Lillebil_Ibsen
*Næss, Trine: Lillebil Ibsen i Norsk biografisk leksikon på snl.no. Hentet 22. oktober 2022 fra https://nbl.snl.no/Lillebil_Ibsen
*Ibsen, Lillebil: ''Det begynte med dansen''. Utg. Gyldendal. 1961. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2007031401004}}.
*Ibsen, Lillebil: ''Det begynte med dansen''. Utg. Gyldendal. 1961. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2007031401004}}.
*'''«Lillebil Ibsen er død». Nationen 1989.08.24''.  {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_nationen_null_null_19890824_72_194_1}}.
*''«Lillebil Ibsen er død». Nationen 1989.08.24''.  {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_nationen_null_null_19890824_72_194_1}}.


{{DEFAULTSORT:Ibsen,Lillebil}}
{{DEFAULTSORT:Ibsen,Lillebil}}
Linje 40: Linje 43:
[[Kategori:Dødsfall i 1989]]
[[Kategori:Dødsfall i 1989]]
[[Kategori:St. Olavs Orden]]
[[Kategori:St. Olavs Orden]]
{{kvinner i lokalhistoria}}
Veiledere, Administratorer, Skribenter
100 002

redigeringer