Veiledere, Administratorer
164 188
redigeringer
→Bygningskommunens administrasjon
m (→Gater og veier) |
|||
| Linje 2: | Linje 2: | ||
'''[[Lillestrøm bygningskommune]]''' ble opprettet i [[1878]] etter at regjeringen året før hadde bestemt at bygningsloven av 1869 skulle gjelde for tettstedet. En [[bygningskommune]] hadde et avgrenset sjølstyre innenfor en primærkommune. Fram til [[Lillestrøm (pekere)|Lillestrøm]] ble egen [[Lillestrøm kommune|kommune]] i [[1908]], tredoblet folketallet seg. Gater, tomter og husbygging ble fra nå av regulert, og virksomheten utviklet seg i relativt kontrollerte former. Det ble anlagt vannverk og avløpssystem, opprettet brannvesenet og bygd skoler. Handelsmenn åpnet nye butikker, ny industri kom til og den etablerte industrien vokste. Telegrafstasjon, postkontor, politistasjon, kirke, apotek og lokalaviser kom som en naturlig følge av folkeøkningen. Ulike frivillige organisasjoner ble stiftet, og det politiske engasjementet i befolkningen skilte stedet ut fra bygdene omkring. Lillestrøm ble et livskraftig samfunn med bypreg. Det var [[Lillestrøm stasjon|jernbanen]] sammen med sagbruksindustrien som utvilsomt la grunnlaget for denne raske utviklingen og var hovedårsaken til at stedet ble et trafikknutepunkt på [[Romerike]].</onlyinclude> | '''[[Lillestrøm bygningskommune]]''' ble opprettet i [[1878]] etter at regjeringen året før hadde bestemt at bygningsloven av 1869 skulle gjelde for tettstedet. En [[bygningskommune]] hadde et avgrenset sjølstyre innenfor en primærkommune. Fram til [[Lillestrøm (pekere)|Lillestrøm]] ble egen [[Lillestrøm kommune|kommune]] i [[1908]], tredoblet folketallet seg. Gater, tomter og husbygging ble fra nå av regulert, og virksomheten utviklet seg i relativt kontrollerte former. Det ble anlagt vannverk og avløpssystem, opprettet brannvesenet og bygd skoler. Handelsmenn åpnet nye butikker, ny industri kom til og den etablerte industrien vokste. Telegrafstasjon, postkontor, politistasjon, kirke, apotek og lokalaviser kom som en naturlig følge av folkeøkningen. Ulike frivillige organisasjoner ble stiftet, og det politiske engasjementet i befolkningen skilte stedet ut fra bygdene omkring. Lillestrøm ble et livskraftig samfunn med bypreg. Det var [[Lillestrøm stasjon|jernbanen]] sammen med sagbruksindustrien som utvilsomt la grunnlaget for denne raske utviklingen og var hovedårsaken til at stedet ble et trafikknutepunkt på [[Romerike]].</onlyinclude> | ||
==Bygningskommunens administrasjon== | |||
{{thumb|Representantskap Lillestrøm bygningskommune.jpg|Lillestrøm bygningskommunes representantskap i 1892. Sittende fra venstre stortingsmann Johan Thoresen og dr. Carl Bjurstedt. Stående fra venstre Brodshaug, Strand, bygningskommunens sekretær Edvard Paulsen og Petter Harstad}} | {{thumb|Representantskap Lillestrøm bygningskommune.jpg|Lillestrøm bygningskommunes representantskap i 1892. Sittende fra venstre stortingsmann Johan Thoresen og dr. Carl Bjurstedt. Stående fra venstre Brodshaug, Strand, bygningskommunens sekretær Edvard Paulsen og Petter Harstad}} | ||
Lillestrøm ble styrt av [[Bygnings- og reguleringskommisjonen]], men politiske vedtak og bevilgninger måtte godkjennes av herredsstyret i [[Skedsmo kommune]]. Kommisjonen hadde fem medlemmer som ble valgt av huseierne hvert fjerde år, fra 1905 hvert tredje år. Bygningskommisjonen godkjente nye byggeplaner og førte tilsyn med byggearbeidene, og den besto av tre medlemmer. Ett av medlemmene fikk ansvar for ro og orden, og fungerte dermed som politimester. Et annet medlem var branninspektør, og sørget blant annet for at huseierne hadde nødvendige brannutstyr. | Lillestrøm ble styrt av [[Bygnings- og reguleringskommisjonen]], men politiske vedtak og bevilgninger måtte godkjennes av herredsstyret i [[Skedsmo kommune]]. Kommisjonen hadde fem medlemmer som ble valgt av huseierne hvert fjerde år, fra 1905 hvert tredje år. Bygningskommisjonen godkjente nye byggeplaner og førte tilsyn med byggearbeidene, og den besto av tre medlemmer. Ett av medlemmene fikk ansvar for ro og orden, og fungerte dermed som politimester. Et annet medlem var branninspektør, og sørget blant annet for at huseierne hadde nødvendige brannutstyr. | ||