Lillestrøm bygningskommune: Forskjell mellom sideversjoner

De eneste postene på budsjettet de første årene var regulering av gater og veier, men det var naturlig at det snart kom flere i et tettsted i utvikling. Etter 1892 gikk omtrent halvparten til vannverket, og resten gikk hovedsaklig til veier og gater, til brannvesenet og til å lønne kasserer. Senere kom kravet om avløpsanlegg og ny skole. Fordi det var relativt liten vilje blant politikerne i Skedsmo Herredsstyre å investere i Lillestrøm, måtte bygnings- og reguleringskommisjonen ta seg av flere saker enn det som var vanlig innenfor en bygningskommune. Dette kostet betydelig mer enn skattene og avgiftene som kom inn. Nødvendige bidrag kom fra sagbrukseierne, [[Øl- og vinsamlaget i Lillestrøm]] og [[Lillestrøm stasjon]]. Uten bidrag fra disse ville utviklingen i Lillestrøm gått vesentlig langsommere.

Tabellen nedenfor viser en sterk befolkningsutvikling som økte behovet for utbygging av infrastrukturen. Stedet hadde et mannsoverskudd fordi det var behov for mannlig arbeidskraft ved sagbrukene og jernbanen. De fleste innflytterne til Lillestrøm kom fra nabokommunene, fra andre sagbruksdistrikter, fra Sverige og ellers fra stort sett hele landet. Særlig kom det mange unge, enslige menn.