Lillestrøm kommune: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Linje 85: Linje 85:


===Industri- og håndverksbedrifter===
===Industri- og håndverksbedrifter===
 
Se [[Bedrifter i Skedsmo]]
Tatt bort en periode.


==Film fra 1930-tallet==
==Film fra 1930-tallet==

Sideversjonen fra 19. mai 2015 kl. 06:15

Flyfoto av Lillestrøm i 1936

Lillestrøm kommune ble skilt ut fra Skedsmo kommune i 1908, og i 1962 ble kommunene slått sammen igjen. Det var naturlig at bysamfunnet Lillestrøm ble skilt ut fra landbruksbygda Skedsmo fordi hopehavet virket som en bremse på utviklingen i Lillestrøm. Som bygningskommune fra 1878 hadde Lillestrøm en godt utbygd og etablert administrasjon, og grensene for bygningskommunen ble utvidet i 1916 og 1932. Se Lillestrøm bygningskommune.

Befolkning

I perioden da Lillestrøm var egen kommune, vokste folketallet fra 4.373 i 1910 til 10.547 i 1960.

Lillestrøms befolkning 1910-1960

År Antall
1910 4373
1920 5741
1930 7052
1946 7784
1950 8388
1960 10547

Det første kommunevalget

2. oktober 1907 ble det første kommunestyret valgt. 818 av de 1350 stemmeberettigede benyttet stemmeretten sin, dvs. 60,6 %. Det forelå tre valglister: Fellesliste for Høyre og Venstre, Det norske Arbeiderpartis liste og Avholdsfolkenes liste. Det ble valgt 16 representanter til kommunestyret.

Av de 818 stemmene fikk felleslista absolutt flertall med 456, arbeiderpartilista 293 og avholdslista 69 stemmer. Venstre og Høyre stilte fellesliste for å hindre at Arbeiderpartiet skulle få makta i den nye kommunen. Lista hadde like mange representanter fra hvert av de to partiene, men strykninger førte til at det ble valgt inn seks fra Venstre og tre fra Høyre i kommunestyret.

De ni representantene var:


Det norske arbeiderparti fikk seks representanter:


Avholdsfolkets liste fikk en representant:


Det nye herredsstyrets konstituerende møte ble holdt 11. oktober, og da ble formannskapet og ordføreren valgt. Overrettssakfører Olaf Christophersen ble valgt til ordfører. Til formannskapsmedlemmer ble valgt overrettssakfører Hans Severin Arnesen, som også ble valgt til varaordfører, sagbruksformann og tømmermann Christian Larsen og fullmektig O. F. Løchen. Varamenn ble arbeider Gustav Jahr, snekker O. Syversen, sagbruksformann A. M. Larsen og kjøpmann Martinius Foseid.

Selv om kommunedelingen ikke trådte i kraft før 1. januar 1908, ble det holdt fem kommunestyre- og formannskapsmøter før årsskiftet. I tillegg ble det holdt fellesmøter om delingsvilkårene med kommunestyrene i Skedsmo og den nye Lørenskog kommune som ble utskilt fra Skedsmo samtidig med Lillestrøm.

Ordførere i Lillestrøm kommune 1908-1962

  • 1908-1910: Overrettssakfører Olaf Christophersen, Høyre
  • 1911-1913: Tømmermann Gustav Jahr, Arbeiderpartiet
  • 1914-1916: Overrettssakfører Hans Severin Arnessen, Arbeiderpartiet
  • 1917-1919: Skolebestyrer Knut Monsen Nordanger, Arbeiderpartiet
  • 1920-1923: Skifteformann Otto M. Thoresen, Arbeiderpartiet
  • 1923-1925: Skolebestyrer Knut Monsen Nordanger, Arbeiderpartiet
  • 1926-1928: Skifteformann Otto M. Thoresen, Arbeiderpartiet
  • 1929-1931: Skolebestyrer Knut Monsen Nordanger, Arbeiderpartiet
  • 1932-1934: Skifteformann Otto M. Thoresen, Arbeiderpartiet
  • 1935-1937: Cellulosearbeider Olaf Høgden, Arbeiderpartiet
  • 1938-1945: Lærer Magnus Bratlie, Arbeiderpartiet
  • 1940-1945: Lærer Magnus Bratlie, Nasjonal Samling
  • Mai-august 1945: Cellulosearbeider Olaf Høgden, Arbeiderpartiet
  • 1. august-31. desember 1945: Arbeider Adolf Amundsen, Arbeiderpartiet
  • 1946-1951: Jernbanemann Trygve Amundsen, Arbeiderpartiet
  • 1952-1962: Kontorsjef C. J. Hansen, Arbeiderpartiet

Næringsliv

Sagbruksindustrien ble ikke lenger enerådende etter 1900. Det vokste fram kjemisk industri, trikotasje- og konfeksjonsindustri, trevare- og snekkerfabrikker, en rekke ulike håndverksbedrifter, et stort antall butikker av flere slag og mange servicebedrifter.

Industri- og håndverksbedrifter

Se Bedrifter i Skedsmo

Film fra 1930-tallet

Kommunikasjoner

Kommunikasjonene med godt utbygde veier og jernbane med industrispor gjorde det lett å frakte råvarer til og ferdigprodukter fra Lillestrøm. Uten jernbanen, som også var en stor arbeidsplass, ville ikke ekspansjonen gått så raskt i Lillestrøm. Stedet hadde også rutebåtforbindelse med de adre kommunene ved Øyeren.

Litteratur

Note