Lillestrøm kommune

Lillestrøm kommune på Nedre Romerike i Viken fylke ble oppretta 1. januar 2020 ved sammenslåing av Skedsmo, Sørum og Fet kommuner. Kommunen er oppkalt etter Lillestrøm by, som er administrasjonssenteret i kommunen. Det har også tidligere vært en kommune ved samme navn, se Lillestrøm kommune (1908-1962).

Lillestrøm kommune
Lillestrøm kommunevåpen (uoffisiell versjon).png
Basisdata
Kommunenummer 3030
Fylke Viken
Kommunesenter Lillestrøm
Areal 460  km²
Areal land 425.87  km²
Areal vann 34.13  km²
Folketall 83 821 (2018)
Grunnlagt 2020
Målform Bokmål
Nettside Nettside
Liste over ordførere

Utover Lillestrøm er det også andre tettsteder i kommunen: Strømmen, Kjeller, Skedsmokorset, Fetsund, Frogner og Sørumsand.

Kommunen fikk etter sammenslåingen i 2020 en befolkning på over 85 000, noe som gjør den til Norges niende største kommune.

Politikk

Kommunen styres etter formannskapsmodellen, og har 55 medlemmer i kommunestyret, hvorav 15 også er medlemmer i formannskapet.

Kommunestyret har organisert sin saksforberedelse i fire hovedutvalg; hovedutvalg for oppvekst, hovedutvalg for helse og mestring, hovedutvalg for miljø og samfunn og hovedutvalg for kultur. Det er 11 representanter i hvert av utvalgene. Hovedutvalg for miljø og samfunn har i tillegg til sine saksforberedende oppgaver også endelig vedtaksmyndighet i mindre reguleringsplaner.

I tillegg finnes tre medvirkningsråd; eldrerådet, rådet for personer med funksjonsnedsettelse og ungdomsrådet, med ti medlemmer hver. Det finnes også et kontrollutvalg, klageutvalg, partssammensatt utvalg, arbeidsgiverutvalg, vilt- og fiskeutvalg, klagenemnd for eiendomsskatt og et politisk arbeidsutvalg, som også har politiske representanter. De spiller imidlertid en liten rolle i kommunepolitikken.

Valgperioden 2019-2023

Etter kommunevalget i 2019 dannet Arbeiderpartiet, Senterpartiet, MDG, SV og KrF flertall med 31 mandater. Flertallskonstellasjonen valgte sammen med RødtJørgen Vik (Ap) til kommunens første ordfører, og Thor Grosås (Sp) til varaordfører. Opposisjonen består av Høyre, Frp, Folkets Røst, Venstre og Pensjonistpartiet.

MDG brøt ut av samarbeidet med posisjonen 22. januar 2020, bare tre uker etter at kommunen ble opprettet. Bakgrunnen for bruddet var at resten av posisjonen gikk inn for å anke dommen mot kommunen i den såkalte deponiskandalen i Brånåsdalen, der kommunen ble dømt til å betale totalt 34 millioner kroner til 14 Brånås-beboere på bakgrunn av helseskader og setningsskader forårsaket av det tidligere søppeldeponiet[1]. Posisjonen mistet da flertallet i kommunestyret, og måtte deretter samarbeide med andre partier fra sak til sak for å danne flertall.

Samarbeidet i posisjonen ble ytterligere brutt under budsjettforhandlingene i november og desember 2022, da Senterpartiet ledet et "distriktsopprør" for å bygge en ny skole på Vesterskaun i gamle Sørum. En flertallskonstellasjon bestående av Senterpartiet, SV, KrF, Pensjonistpartiet, Folkets Røst, MDG, Rødt og Frp, samt flere uavhengige representanter, sikret da flertall for et budsjett uten Arbeiderpartiet[2]. Dermed må ordfører Vik og resten av Arbeiderpartiet styre kommunen etter et budsjett de ikke selv var med på å vedta det siste året før kommunevalget.

Valgperioden har vært preget av turbulens og et uoversiktlig politisk landskap i kjølvannet av tvangssammenslåingen mellom Skedsmo, Sørum og Fet kommuner. I perioden har det vært flere partibytter som følge av interne uenigheter i sammenslåingen av kommunepartiene, og hvor særlig representanter fra Sørum og Fet har ment at Skedsmo-representantene har fått for mye makt. På et tidspunkt var omtrent en tidel av kommunestyrerepresentantene uavhengige.[3]

Mandatfordeling[4]
Parti Prosent Representanter

2019

Endring

2023

Formenn

2019

Arbeiderpartiet 29,9 % 16 -1 4
Høyre 19,6 % 11 -3 3
Senterpartiet 11,9 % 7 2
Fremskrittspartiet 10,7 % 6 1
Miljøpartiet De Grønne 6,4 % 4 1
Folkets Røst By og Bygdeliste 5,1 % 3 +3 1
Sosialistisk venstreparti 5,0 % 3 1
Venstre 2,9 % 2 -1 1
Rødt 2,6 % 1
Kristelig Folkeparti 2,4 % 1 1
Pensjonistpartiet 1,7 % 1
Andre/Uavhengige 1,8% +2

Navn

Lillestrøm kommune er oppkalt etter administrasjonssenteret Lillestrøm by. Byen er oppkalt etter Lille Strøm Station, som fikk navnet sitt fra Lille Strøm gård i Rælingen på andre siden av Nitelva.

Det var stor uenighet om hva navnet på den nye kommunen skulle bli. Noen ville beholde et av de eksisterende kommunenavnene Skedsmo, Sørum og Fet. Andre ville finne et nytt navn som omhandler alle de tre kommunene. Blant disse var "Søndre Romerike" et av forslagene som fikk mest støtte. Etter en flere måneder lang debatt, vedtok kommunestyrene i Skedsmo og Fet Lillestrøm som navn på kommunen. Kommunestyret i Sørum vedtok Søndre Romerike som navn. I desember 2017 bestemte daværende kommunalminister Jan Tore Sanner at navnet på kommunen skal være Lillestrøm. I mai 2018 vedtok Skedsmo BUK enstemmig et ønske om folkeavstemning over kommunenavnet. Ønsket ble sendt til orientering i Skedsmo kommunestyre og fellesnemda, men førte ikke frem.

Kommunevåpen

Lillestrøms kommunevåpen viser tre stokkebåter. Motivet skal symbolisere historie, nåtid og framtid. Stokkebåtene i våpenet viser til den 2200 år gamle stokkebåten som ble funnet i Sørum.

Kommunestyret vedtok blasoneringen: "I blått, tre sølv stokkebåter stevnende inn fra høyre".

Våpenet er konstruert av byrået Siste Skrik Kommunikasjon, og har fått mye kritikk fra de lokale historielagene fordi stokkebåten ikke gjenspeiler Skedsmo, Sørum og Fets felles historie knyttet til sagbruk og tømmerfløting.

Historie

Lillestrøm kommune ble dannet 1. januar 2020 etter sammenslåingen av kommunene Skedsmo, Sørum og Fet.

Referanser

Litteratur og kilder