Lillomarka: Forskjell mellom sideversjoner

{{bm}}
({{bm}})
 
(14 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
<onlyinclude>{{thumb høyre| Steinbruvannet og Lillomarka Oslo 2014.jpg |Lillomarka med Steinbruvannet i midten av bildet, sett fra [[Røverkollen (Oslo)|Røverkollen]]. |Stig Rune Pedersen (2014).}} </onlyinclude>
<onlyinclude>{{thumb|Steinbruvannet og Lillomarka Oslo 2014.jpg |Lillomarka med [[Steinbruvannet]] i midten av bildet, sett mot vest fra [[Røverkollen (Oslo)|Røverkollen]]. Det grå området er [[Huken pukk- og asfaltverk|Huken pukkverk]], [[Alnsjøen]] til venstre og [[Breisjøen (Oslo)|Breisjøen]] til høyre bak pukkverket.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]]|2014}} </onlyinclude>
{{thumb|Hadelandsveien.jpg|Informasjonstavle om Hadelandsveien.|Pneumaman, 2008}}
{{thumb|Hadelandsveien.jpg|Informasjonstavle om Hadelandsveien.|Pneumaman, 2008}}
{{thumb|Glassberget 1944.jpg|Glassberget på [[Årvoll (Oslo)|Årvoll]], 1944/45.|Nils Ravnager}}
{{thumb|Glassberget 1944.jpg|Glassberget på [[Årvoll (Oslo)|Årvoll]], 1944/45.|Nils Ravnager}}
<onlyinclude>'''[[Lillomarka]]''' er kjent under mange navn. Før [[andre verdenskrig]] kaltes området gjerne Grefsenmarka. Nittedølinger sier gjerne Nittedalsmarka, andre foretrekker Ammerudskogen eller Grorudmarka. Eivind Heide siterer i boka ''Lillomarka. Nittedalsmarka.'' en Fritz Semb Thorstvedt i Skiforeningen som i 1931 skriver at ''“På det terrenget som i vest og nord er begrenset av Nordbanen, i øst og nord av Nittedalen, i syd av Grefsenkollen og Grorud, finnes meg bekjent intet fellesnavn. Blant folk som ferdes der, vil imidlertid et navn som Lillomarka virke kjent, og sannsynligvis være et navn som hurtig vil kunne vinne hevd blant Oslos friluftsmennesker.'' Dette er det navnet som har blitt hengende fast. </onlyinclude>
<onlyinclude>'''[[Lillomarka]]''' er kjent under mange navn. Før [[andre verdenskrig]] kaltes området gjerne Grefsenmarka. Nittedølinger sier gjerne Nittedalsmarka, andre foretrekker Ammerudskogen eller Grorudmarka. Eivind Heide siterer i boka ''Lillomarka. Nittedalsmarka.'' en Fritz Semb Thorstvedt i Skiforeningen som i 1931 skriver at ''det terrenget som i vest og nord er begrenset av Nordbanen, i øst og nord av Nittedalen, i syd av Grefsenkollen og Grorud, finnes meg bekjent intet fellesnavn. Blant folk som ferdes der, vil imidlertid et navn som Lillomarka virke kjent, og sannsynligvis være et navn som hurtig vil kunne vinne hevd blant Oslos friluftsmennesker.'' Dette er det navnet som har blitt hengende fast. </onlyinclude>
   
   
== Historie ==
== Historie ==
<onlyinclude>{{thumb|No-nb digibok 2012012708054 0039 1.jpg|En av gruvesjaktene til de Gothalfske kobbergruver|Det norske næringsliv (1952) }}Lillomarka har en variert og interessant historie, kanskje særlig på grunn av gruvedriften: Her lå de [[Gothalfske kobbergruver]], med flere gruveganger inn i fjellet sør for Alunsjøen. Fredrik von Gabel fikk rettighetene i 1704, men allerede i 1750-åra var det over. Seinere ble det blant annet drevet gruvevirksomhet i det som nå heter [[Huken Pukkverk]] (eid av Oslo kommune). [[Compagnie de Miniere de Grorud]] hentet ut kopperkis der mellom 1880 og 1899. </onlyinclude>
{{thumb|No-nb digibok 2012012708054 0039 1.jpg|En av gruvesjaktene til de Gothalfske kobbergruver|''Det norske næringsliv''|1952}}<onlyinclude>Lillomarka har en variert og interessant historie, kanskje særlig på grunn av gruvedriften: Her lå de [[Gothalfske kobbergruver]], med flere gruveganger inn i fjellet sør for Alnsjøen. [[Frederik von Gabel]] fikk rettighetene i 1704, men allerede i 1750-åra var det over. Seinere ble det blant annet drevet gruvevirksomhet i det som nå heter [[Huken pukk- og asfaltverk]] (eid av Oslo kommune, nedlagt 2019). Det fransk-belgiske selskapet [[Compagnie Miniére de Grorud]] hentet ut kopperkis der mellom 1880 og 1899. </onlyinclude>


[[Isdrift]] har vært en viktig inntektskilde i Lillomarka. Det ble skåret is på [[Breisjøen]] i liten skala, og på blant annet [[Alunsjøen]], [[Vesletjern (Oslo)|Vesletjern]], [[Isdammen på Årvoll]] og [[Steinbruvannet]]. Isen ble solgt til melkebutikker, restauranter, hoteller og også til privates isskap. De fleste stedene sluttet de med isdrift etter andre verdenskrig, men [[isdam]]men på Årvoll var i bruk fram til 1967-68.  
[[Isdrift]] har vært en viktig inntektskilde i Lillomarka. Det ble skåret is på [[Breisjøen (Oslo)|Breisjøen]] i liten skala, og på blant annet [[Alnsjøen]], [[Vesletjern (Oslo)|Vesletjern]], [[Isdammen på Årvoll]] og [[Steinbruvannet]]. Isen ble solgt til melkebutikker, restauranter, hoteller og også til privates [[isskap]]. De fleste stedene sluttet de med isdrift etter andre verdenskrig, men [[isdam]]men på Årvoll var i bruk fram til 1967-68.  


Under en steinheller på Storhaug ved [[Linderudkollen]] skal mestertyven (og mester-rømmeren) [[Ole Høiland]] ha bodd en kort periode.
Under en steinheller på Storhaug ved [[Linderudkollen]] skal mestertyven (og mester-rømmeren) [[Ole Høiland]] ha bodd en kort periode.
Linje 14: Linje 14:


== Friluftsliv ==
== Friluftsliv ==
En stor del av Oslos befolkning "sokner" til Lillomarka, men den er likevel ikke så trafikkert som deler av Nordmarka. [[Løvenskiold-Vækerø]] eier grunnen her, mens Friluftsetaen i Oslo kommune er ansvarlig for det meste av vinterens skiløypenett og de fleste sportstuene her: [[Trollvannsstua]], [[Sinober]], [[Lilloseter]] og [[Linderudkollen (Oslo)|Linderudkollen]]. Det blir plukket mye blåbær og tyttebær i marka her, men man kan også finne mye sopp: steinsopp, kantareller, traktkantareller og svart trompetsopp.
En stor del av Oslos befolkning «sokner» til Lillomarka, men den er likevel ikke så trafikkert som deler av Nordmarka. [[Løvenskiold-Vækerø]] eier grunnen her, mens Friluftsetaen i Oslo kommune er ansvarlig for det meste av vinterens skiløypenett og de fleste sportstuene her: [[Trollvannsstua]], [[Sinober]], [[Lilloseter]] og [[Linderudkollen (Oslo)|Linderudkollen]]. Det blir plukket mye blåbær og tyttebær i marka her, men man kan også finne mye sopp: steinsopp, kantareller, traktkantareller og svart trompetsopp.


Lillomarka orienteringslag ble stiftet i 1985 og arrangerer turorienteringen Lillodilten årlig.
Lillomarka orienteringslag ble stiftet i 1985 og arrangerer turorienteringen Lillodilten årlig.
Linje 25: Linje 25:
* {{kartverket|73358}}
* {{kartverket|73358}}


[[Kategori:Oslomarka]]
[[Kategori:Lillomarka|  ]]
[[Kategori:Skog]]
[[Kategori:Skog]]
[[Kategori:Isdrift]]
[[kategori:Isdrift]]
{{artikkelkoord|59.97917|N|10.83512|Ø}}
{{artikkelkoord|59.97917|N|10.83512|Ø}}
{{F1}}
{{F1}}
{{bm}}
Veiledere, Administratorer
58 567

redigeringer