Veiledere, Administratorer, Skribenter
100 002
redigeringer
m
ingen redigeringsforklaring
m (pirk) |
mIngen redigeringsforklaring |
||
| (4 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb| | {{thumb|Lise Børsum faksimile 1946.jpg|Lise Børsum.|Faksimile fra ''Magasinet for alle'' nr. 51/52 1946.}} | ||
'''[[Lise Børsum]]''', f. ''Milly Elise Alnæs'' (født [[18. september]] [[1908]] i [[Oslo|Kristiania]], død [[29. august]] [[1985]] samme sted) var skribent og motstandskvinne. Etter krigen markerte hun seg som en forkjemper for krigsveteraner både i Norge og internasjonalt. | '''[[Lise Børsum]]''', f. ''Milly Elise Alnæs'' (født [[18. september]] [[1908]] i [[Oslo|Kristiania]], død [[29. august]] [[1985]] samme sted) var skribent og motstandskvinne. Etter krigen markerte hun seg som en forkjemper for krigsveteraner både i Norge og internasjonalt. | ||
==Slekt og familie== | == Slekt og familie == | ||
Hun var datter av komponist og organist [[Eyvind Alnæs (1872–1932)|Eyvind Alnæs]] (1872–1932) og [[Emilie Thorne (1882–1976)|Emilie Thorne]] (1882–1976). | Hun var datter av komponist og organist [[Eyvind Alnæs (1872–1932)|Eyvind Alnæs]] (1872–1932) og [[Emilie Thorne (1882–1976)|Emilie Thorne]] (1882–1976). | ||
| Linje 14: | Linje 14: | ||
Da hun var 22 år gammel ble hun gift med Ragnar Børsum, som var tretten år eldre enn henne. De fikk sønnen Herman i 1931 og dattera [[Bente Børsum|Bente]] i 1934. Lise og Ragnar Børsum var delte interessen for musikk, og var begge gode pianister. De bosatte seg først i [[Bodø]], og så i Oslo der Ragnar Børsum etablerte privat legepraksis i 1936. Familien bodde i en stor villa i [[Thaulows vei (Oslo)|Thaulows vei]]. | Da hun var 22 år gammel ble hun gift med Ragnar Børsum, som var tretten år eldre enn henne. De fikk sønnen Herman i 1931 og dattera [[Bente Børsum|Bente]] i 1934. Lise og Ragnar Børsum var delte interessen for musikk, og var begge gode pianister. De bosatte seg først i [[Bodø]], og så i Oslo der Ragnar Børsum etablerte privat legepraksis i 1936. Familien bodde i en stor villa i [[Thaulows vei (Oslo)|Thaulows vei]]. | ||
== Motstandskvinne == | |||
{{thumb|Eyvind Alnæs gravminne.jpg|Lise Børsum er gravlagt på Vestre gravlund i Oslo sammen med blant andre faren.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]]|2012}} | |||
Etter at krigen brøt ut ble ekteparet Børsum involvert i motstandsarbeid. Deres venn [[Wolfgang Geldmacher]], en tysk anti-nazist som hadde emigrert til Norge, advarte tidlig om at [[jødedom|jødene]] kom til å bli forfulgt også i Norge. Børsumfamiliens hjem ble i oktober 1942 til et sentrum for arbeidet med å redde jøder, da Geldmacher samla en del venner der for å sette i gang en aksjon. Det hele var improvisert, og de forskjellige deltakerne brukte hver sine metoder. Allikevel klarte flere av dem å unngå å bli arrestert. Mot slutten av november 1942 fikk paret Børsum en ny advarsel, denne gang fra en norsk politimann som kunne fortelle at jødiske kvinner og barn også skulle pågripes. De ringte til venner og kjente fra ulike telefonkiosker, og fikk satt i gang nye redningsaksjoner. Etter hvert kom Lise Børsum inn i et nettverk som drev flyktningtransport til Sverige. De hadde også konserter i sitt hjem, der jødiske kunstnere som blant annet [[Ernst Glaser]] og [[Robert Riefling]] spilte. I alt det grusomme som skjedde hadde slikt betydning for å holde på livsmotet. | Etter at krigen brøt ut ble ekteparet Børsum involvert i motstandsarbeid. Deres venn [[Wolfgang Geldmacher]], en tysk anti-nazist som hadde emigrert til Norge, advarte tidlig om at [[jødedom|jødene]] kom til å bli forfulgt også i Norge. Børsumfamiliens hjem ble i oktober 1942 til et sentrum for arbeidet med å redde jøder, da Geldmacher samla en del venner der for å sette i gang en aksjon. Det hele var improvisert, og de forskjellige deltakerne brukte hver sine metoder. Allikevel klarte flere av dem å unngå å bli arrestert. Mot slutten av november 1942 fikk paret Børsum en ny advarsel, denne gang fra en norsk politimann som kunne fortelle at jødiske kvinner og barn også skulle pågripes. De ringte til venner og kjente fra ulike telefonkiosker, og fikk satt i gang nye redningsaksjoner. Etter hvert kom Lise Børsum inn i et nettverk som drev flyktningtransport til Sverige. De hadde også konserter i sitt hjem, der jødiske kunstnere som blant annet [[Ernst Glaser]] og [[Robert Riefling]] spilte. I alt det grusomme som skjedde hadde slikt betydning for å holde på livsmotet. | ||
I april 1943 ble Lise og Ragnar Børsum arrestert. Han ble raskt sluppet fri. Lise Børsum ble sittende på [[Grini fangeleir|Grini]] med fangenummer 7438 fra 27. april til 28. juni 1943. Hun ble så sendt til konsentrasjonsleiren [[Ravensbrück]], der hun ble sittende til 7. april 1945, da hun ble redda ut av [[de hvite bussene]]. Fra tysk | I april 1943 ble Lise og Ragnar Børsum arrestert. Han ble raskt sluppet fri. Lise Børsum ble sittende på [[Grini fangeleir|Grini]] med fangenummer 7438 fra 27. april til 28. juni 1943. Hun ble så sendt til konsentrasjonsleiren [[Ravensbrück]], der hun ble sittende til 7. april 1945, da hun ble redda ut av [[de hvite bussene]]. Fra tysk side ble saken mot henne omtalt som en «kommunistsak». | ||
I 1946 ga hun ut boka ''Fange i Ravensbrück'', der hun | I 1946 ga hun ut boka ''Fange i Ravensbrück'', der hun skildret blant annet tortur under avhør. Hennes mot og hennes sindige skildring av det hun hadde vært gjennom gjorde sterkt inntrykk på mange. Boka kom i fire opplag i løpet av to år, og har senere blitt trykt opp igjen. Hun ga også ut ''Speilbilder'' i 1947, der hun beskriver avmakten i fangetilværelsen, og sammenlikner den med barns avmakt overfor voksne. Dette var ingen tilfeldig valgt sammenlikning; i årene rett etter krigen reiste hun rundt i Norge og holdt foredrag der hun argumenterte mot fysisk avstraffelse av barn. | ||
Mens hun satt i fangenskap tok Lise Børsum en avgjørelse om at hun senere ville hjelpe de mange som hadde fysiske og sjelelige sår etter krigen. I 1947 ble hun aktiv i [[Nasjonalhjelpens fond for krigens ofre]], der hun først var styremedlem i en årrekke, og så kom inn i staben. Fra 1966 til hun gikk av for aldersgrensa i 1978 var hun daglig leder for Nasjonalhjelpen. Hun var også med i den internajonale kommisjonen for bekjempelse av konsentrasjonsleirsystemet fra denne ble oppretta i 1950. | Mens hun satt i fangenskap tok Lise Børsum en avgjørelse om at hun senere ville hjelpe de mange som hadde fysiske og sjelelige sår etter krigen. I 1947 ble hun aktiv i [[Nasjonalhjelpens fond for krigens ofre]], der hun først var styremedlem i en årrekke, og så kom inn i staben. Fra 1966 til hun gikk av for aldersgrensa i 1978 var hun daglig leder for Nasjonalhjelpen. Hun var også med i den internajonale kommisjonen for bekjempelse av konsentrasjonsleirsystemet fra denne ble oppretta i 1950. | ||
| Linje 24: | Linje 26: | ||
Før og gjennom krigen var Lise Børsum husmor, og det var under den tittelen hun ble ført inn i fangeregisteret på Grini. Etter krigen ble det vanskelig å leve slik, og i 1949 ble ekteskapet oppløst. Hun beholdt hjemmet i Oslo, der hun bodde med de to barna. Hjemmet forble et samlingssted for kunst- og musikkinteresserte, og for erstatninga hun fikk etter fangenskapet kjøpte hun seg et flygel. Hun ble tilknytta ''[[Dagbladet]]'' som frilanser, og skrev der i mange år. Etter hvert begynte helsa å svikte, da hun som storrøyker pådro seg lungeemfysem. Hun fortsatte allikevel å skrive og å være aktiv i arbeidet for krigsveteraner. | Før og gjennom krigen var Lise Børsum husmor, og det var under den tittelen hun ble ført inn i fangeregisteret på Grini. Etter krigen ble det vanskelig å leve slik, og i 1949 ble ekteskapet oppløst. Hun beholdt hjemmet i Oslo, der hun bodde med de to barna. Hjemmet forble et samlingssted for kunst- og musikkinteresserte, og for erstatninga hun fikk etter fangenskapet kjøpte hun seg et flygel. Hun ble tilknytta ''[[Dagbladet]]'' som frilanser, og skrev der i mange år. Etter hvert begynte helsa å svikte, da hun som storrøyker pådro seg lungeemfysem. Hun fortsatte allikevel å skrive og å være aktiv i arbeidet for krigsveteraner. | ||
Lise Børsum er gravlagt på [[Vestre gravlund (Oslo)|Vestre gravlund]] i Oslo sammen med blant | Lise Børsum er gravlagt på [[Vestre gravlund (Oslo)|Vestre gravlund]] i Oslo sammen med blant andre faren. | ||
== Utgivelser == | |||
* Børsum, Lise: ''Fange i Ravensbrück''. Utg. Gyldendal. Oslo. 1947. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2007020801008}}. | |||
* Børsum, Lise: Fjerndomstol Moskva : fra dagens Berlin og Sovjets fangeleirer. Omhandler Georg Kohl. Gyldendal, 1951. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2008050801010}}. | |||
* Børsum, Lise: ''Speilbilder.'' Tiden, 1947. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2009110304127}}. | |||
==Litteratur og kilder== | ==Litteratur og kilder== | ||
* Hjeltnes, Guri: [https://nbl.snl.no/Lise_B%C3%B8rsum Lise Børsum] i ''Norsk biografisk leksikon''. | * Hjeltnes, Guri: [https://nbl.snl.no/Lise_B%C3%B8rsum Lise Børsum] i ''Norsk biografisk leksikon''. | ||
* Jonassen, Mari: ''Norske kvinner i krig 1939-1945.'' Aschehoug, 2020, s. 187, 392-393, 407, 419, 430, 432, 438, 447, 449, 475, 501-502, 549. ISBN 82-03-26751-2. | |||
* {{Norsk fangeleksikon}}. | * {{Norsk fangeleksikon}}. | ||
* * Ottosen, Kristian: ''Kvinneleiren : historien om Ravensbrück-fangene''. Utg. Aschehoug. Oslo. 1991. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2008062304063}} | |||
* {{hbr1-1|pf01036392079820|Lise Børsum}} | * {{hbr1-1|pf01036392079820|Lise Børsum}} | ||
* [http://www.begravdeioslo.no/maler/grav/grave_id/141137 Lise Børsum] på begravdeioslo.no. | * [http://www.begravdeioslo.no/maler/grav/grave_id/141137 Lise Børsum] på begravdeioslo.no. | ||
| Linje 44: | Linje 53: | ||
[[Kategori:Fødsler i 1908]] | [[Kategori:Fødsler i 1908]] | ||
[[Kategori:Dødsfall i 1985]] | [[Kategori:Dødsfall i 1985]] | ||
{{bm}}{{kvinner i lokalhistoria}} | {{bm}} | ||
{{kvinner i lokalhistoria}} | |||