Veiledere, Administratorer
164 188
redigeringer
Litt lengre utdrag, oppgraderer til F2
({{nn}}) |
(Litt lengre utdrag, oppgraderer til F2) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude><includeonly>{{thumb|Laurits Nilsen.JPG|Laurits Nilsen, fyrste krinsformann.}}</includeonly> | <onlyinclude><includeonly>{{thumb|Laurits Nilsen.JPG|Laurits Nilsen, fyrste krinsformann.}}</includeonly> | ||
'''[[Lista og Mandals fellesforening]]''' starta som eigen krins i [[1902]] under namnet Lister og Mandals krets. Krinsen var liten samanlikna med dei andre krinsane som vart etablerte kring i Noreg på denne tida. Men [[Det norske lutherske Kinamisjonsforbund]], som krinsen var ein del av, hadde eit omfattande arbeid i denne vesle krinsen. I [[1925]] vart krinsen slått saman med [[Kristiansand krets]] under namnet [[Agder krets]].</onlyinclude> | '''[[Lista og Mandals fellesforening]]''' starta som eigen krins i [[1902]] under namnet Lister og Mandals krets. Krinsen var liten samanlikna med dei andre krinsane som vart etablerte kring i Noreg på denne tida. Men [[Det norske lutherske Kinamisjonsforbund]], som krinsen var ein del av, hadde eit omfattande arbeid i denne vesle krinsen. I [[1925]] vart krinsen slått saman med [[Kristiansand krets]] under namnet [[Agder krets]]. </onlyinclude> | ||
== Starten == | == Starten == | ||
| Linje 6: | Linje 6: | ||
Laurdag 7. juni 1902 var 29 utsendingar frå [[Åseral kommune|Åseral]] i nord til [[Spangereid]] i sør samla i Spangereid bedehus for å danne ein ny krins for Det norske lutherske Kinamisjonsforbund som organisasjonen heitte til og med [[1949]] då namnet blei forandra til Norsk Luthersk Misjonssamband. Dei fleste av Misjonssambandet sine krinsar vart stifta rundt førre århundreskiftet. Fyrst ute var «Kristiansands kretsforening for Kinamisjonen» som kom til så tidleg som i 1896. | Laurdag 7. juni 1902 var 29 utsendingar frå [[Åseral kommune|Åseral]] i nord til [[Spangereid]] i sør samla i Spangereid bedehus for å danne ein ny krins for Det norske lutherske Kinamisjonsforbund som organisasjonen heitte til og med [[1949]] då namnet blei forandra til Norsk Luthersk Misjonssamband. Dei fleste av Misjonssambandet sine krinsar vart stifta rundt førre århundreskiftet. Fyrst ute var «Kristiansands kretsforening for Kinamisjonen» som kom til så tidleg som i 1896. | ||
Alle foreiningane var representerte på møtet i Spangereid | Alle foreiningane var representerte på møtet i Spangereid i 1902, bortsett frå foreiningane i [[Farsund kommune|Farsund]] og [[Spind]]. [[Oscar Handeland]] fortel at sterk motvind hindra dei i å rekke fram til møtet. Utsendingane kom frå [[Mandal kommune|Mandal]], [[Halse og Harkmark kommune|Halse]], [[Holum]], [[Valle (Vest-Agder)|Valle]], [[Konsmo]], [[Austad]], [[Grindheim]], [[Lyngdal kommune|Lyngdal]], Åseral og Spangereid. | ||
Ordskiftet om å danne den nye krinsen gjekk fort og greitt. På to til tre timar var alt unnagjort «med enstemmighet omtrent over alt». Krinsen skulle heite «Lister og Mandals krets», og styret skulle ha sete i Mandal og ha sju medlemer. Dei fyrste som vart innvalde i krinsstyret, var: lærar [[Laurits Nilsen]], kjøpmann [[Theodor Olsen]], kjøpmann [[Theodor Gabrielsen]], kjøpmann [[Gabriel Saanum]], alle frå Mandal og Halse; snekkarmeister [[John Olsen]], Farsund; kaptein [[G. Salvesen]], Spind; lensmann [[Lars Konsmo]], Lyngdal. Nilsen blei formann, Theodor Olsen nestformann og Saanum kasserar. Laurdag kveld heldt dei fest. Kva som skjedde på sundag, skildrar Oscar Handeland: | Ordskiftet om å danne den nye krinsen gjekk fort og greitt. På to til tre timar var alt unnagjort «med enstemmighet omtrent over alt». Krinsen skulle heite «Lister og Mandals krets», og styret skulle ha sete i Mandal og ha sju medlemer. Dei fyrste som vart innvalde i krinsstyret, var: lærar [[Laurits Nilsen]], kjøpmann [[Theodor Olsen]], kjøpmann [[Theodor Gabrielsen]], kjøpmann [[Gabriel Saanum]], alle frå Mandal og Halse; snekkarmeister [[John Olsen]], Farsund; kaptein [[G. Salvesen]], Spind; lensmann [[Lars Konsmo]], Lyngdal. Nilsen blei formann, Theodor Olsen nestformann og Saanum kasserar. Laurdag kveld heldt dei fest. Kva som skjedde på sundag, skildrar Oscar Handeland: | ||
| Linje 33: | Linje 33: | ||
== Røter == | == Røter == | ||
Røtene til Kinamisjonsforbundet sitt arbeid i denne delen av [[Vest-Agder]] fanst først og fremst i Mandal, i krinsen omkring Laurits Nilsen. I [[1885]] gjekk det ei stille vekking over Mandal. Fleire ungdomar kom med i denne vekkinga. Dei nyfrelste heldt saman i eit lag som sannsynlegvis på vårparten [[1890]] fekk namnet Misjonsarbeideren. Handeland karakteriserer livet i kamaratlaget slik: «Dei song, bad og las i misjonsblad og i Bibelen.. Men først og sist samtala dei om alt som interesserte dei og var framme i ordskiftet der dei ferdast. Og så gav dei til misjonen.» [[Henrik Seyffarth]] var leiaren i dette kristne kameratlaget. Han søkte i 1887 om å bli tatt opp som elev ved Misjonsskulen i Stavanger, men det vart han ikkje. Han ville reise til Kina som misjonær. | <onlyinclude>Røtene til Kinamisjonsforbundet sitt arbeid i denne delen av [[Vest-Agder]] fanst først og fremst i Mandal, i krinsen omkring Laurits Nilsen. I [[1885]] gjekk det ei stille vekking over Mandal. Fleire ungdomar kom med i denne vekkinga. Dei nyfrelste heldt saman i eit lag som sannsynlegvis på vårparten [[1890]] fekk namnet Misjonsarbeideren. Handeland karakteriserer livet i kamaratlaget slik: «Dei song, bad og las i misjonsblad og i Bibelen.. Men først og sist samtala dei om alt som interesserte dei og var framme i ordskiftet der dei ferdast. Og så gav dei til misjonen.» [[Henrik Seyffarth]] var leiaren i dette kristne kameratlaget. Han søkte i 1887 om å bli tatt opp som elev ved Misjonsskulen i Stavanger, men det vart han ikkje. Han ville reise til Kina som misjonær.</onlyinclude> | ||
Impulsene frå Kina Innlandsmisjon og bladet ''Chinas Millions'' skapte på denne tida også i Norge interesse for å drive misjon i Midtens Rike. I ''Den lille Samler'' skreiv Laurits Nilsen mellom anna: «Det er med hjertelig glede at jeg nå om dagene både i forskjellige blad og i private skrivelser leser om misjonsarbeidet i det uhyre riket.» Vidare skriv han: «Særlig interesse får jo gjerningen der nå da den så smått er begynt å drives med norske arbeidere. Stort var det i sannhet om vi norske riktig med liv og alvor kunne komme inn i den umåtelige høst i Kinas innland.» I mars 1889 skreiv Laurits Nilsen i bladet sitt: «En kjær og kjent ung bror i Mandal, H.S., har like fra sin omvendelse for noen år siden følt et sterkt kall til å tjene Herren som misjonær i hedningeverden.» Nå bad Nilsen om «en liten håndsrekning» til den unge mannen som ynskte å reise til Kina som misjonær. Og oppfordringa om å gje ei lita handsrekning gav så mange pengar at Henrik Seyffarth fekk nok både til skulegang og ein studietur til England. | Impulsene frå Kina Innlandsmisjon og bladet ''Chinas Millions'' skapte på denne tida også i Norge interesse for å drive misjon i Midtens Rike. I ''Den lille Samler'' skreiv Laurits Nilsen mellom anna: «Det er med hjertelig glede at jeg nå om dagene både i forskjellige blad og i private skrivelser leser om misjonsarbeidet i det uhyre riket.» Vidare skriv han: «Særlig interesse får jo gjerningen der nå da den så smått er begynt å drives med norske arbeidere. Stort var det i sannhet om vi norske riktig med liv og alvor kunne komme inn i den umåtelige høst i Kinas innland.» I mars 1889 skreiv Laurits Nilsen i bladet sitt: «En kjær og kjent ung bror i Mandal, H.S., har like fra sin omvendelse for noen år siden følt et sterkt kall til å tjene Herren som misjonær i hedningeverden.» Nå bad Nilsen om «en liten håndsrekning» til den unge mannen som ynskte å reise til Kina som misjonær. Og oppfordringa om å gje ei lita handsrekning gav så mange pengar at Henrik Seyffarth fekk nok både til skulegang og ein studietur til England. | ||
| Linje 191: | Linje 191: | ||
[[Kategori:Norsk Luthersk Misjonssamband]] | [[Kategori:Norsk Luthersk Misjonssamband]] | ||
{{nn}} | {{nn}} | ||
{{ | {{f2}} | ||