Livius Smitt: Forskjell mellom sideversjoner

korr.
(Bilete og F1)
(korr.)
 
(11 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
<onlyinclude>{{thumb høyre|Livius_Smitt.png|Livius Smitt|Sogn og Fjordane fylkesleksikon}}
<onlyinclude>{{thumb|Livius_Smitt.png|Livius Smitt|Sogn og Fjordane fylkesleksikon}}
'''[[Livius Smitt]]''' (fødd 8. oktober 1840 i [[Vinje]] i Telemark, død 4. mars 1890 i [[Brevik]]) var sakførar, redaktør og politikar. Han var son av presten [[Anton Elias Smitt]] (1805-1875) og Livia Gundelle Margrethe Sverdrup (1808-1840). Ho var dotter av [[Jacob Liv Borch Sverdrup]] og Gundelle Birgitte Schanch (1780-1820) og såleis syster til [[Harald Ulrik Sverdrup]] og [[Johan Sverdrup]]. Livius Smitt var bror til landbruksdirektør [[Jonas Smitt]] og biskop [[Jakob Sverdrup Smitt]]. </onlyinclude>
'''[[Livius Smitt]]''' (fødd 8. oktober 1840 i [[Vinje]] i Telemark, død 4. mars 1890 i [[Brevik]]) var sakførar, redaktør og politikar. </onlyinclude>
 
Han var son av presten [[Anton Elias Smitt]] (1805-1875) og Livia Gundelle Margrethe Sverdrup (1808-1840). Ho var dotter av [[Jacob Liv Borch Sverdrup]] og Gundelle Birgitte Schanch (1780-1820) og såleis syster til [[Harald Ulrik Sverdrup (1813–1891)|Harald Ulrik Sverdrup]] og [[Johan Sverdrup]]. Livius Smitt var bror til landbruksdirektør [[Jonas Smitt]] og biskop [[Jakob Sverdrup Smitt]].  


==Oppvekst og utdanning==
==Oppvekst og utdanning==
Mora Livia døydde ti dagar etter at Livius Smitt var fødd, så han voks opp med faren og den nye kona hans, Gundelle Louise Sverdrup (1820-1891) som var syster til den fyrste kona Livia. Fram til han var 12 åra budde Livius på prestegarden i Vinje i Telemark der der den fyrste læraren hans var [[Aasmund O. Vinje]]. Vinje var nyleg heimkomen frå [[Asker seminar]] og hadde fått tilsetjing som huslærar i prestegarden.  
Mora Livia døydde ti dagar etter at Livius Smitt var fødd, så han voks opp med faren og den nye kona hans, Gundelle Louise Sverdrup (1820-1891) som var syster til den fyrste kona Livia. Fram til han var 12 år, budde Livius på prestegarden i Vinje i Telemark, der den fyrste læraren hans var [[Aasmund O. Vinje]]. Vinje var nyleg heimkomen frå [[Asker seminar]] og hadde fått tilsetjing som huslærar i prestegarden.  


I 1852 flytte Smitt til [[Voss]] då faren vart sokneprest der. Her sytte faren for at han vart interessert i folkemusikk og fekk opplæring på hardingfele hjå spelemannen [[Hans Skutle]].  
I 1852 flytte Smitt til [[Voss]] då faren vart sokneprest der. Her sytte faren for at han vart interessert i folkemusikk og fekk opplæring på hardingfele hjå spelemannen [[Hans Skutle]].  


Etter konfirmasjonen vart Smitt send på skule i Kristiania der han vart privat dimittert og student i 1858. Han var deretter huslærar heime nokre år medan han tok andreeksamen (1861) før han i 1863 byrja som kopist i Høgsterett. I desember 1865 tok han så juridisk embetseksamen.
Etter konfirmasjonen vart Smitt send på skule i Kristiania, der han vart privat dimittert og student i 1858. Han var deretter huslærar heime nokre år medan han tok andreeksamen (1861) før han i 1863 byrja som kopist i Høgsterett. I desember 1865 tok han så juridisk embetseksamen.


==Sakførar og ordførar i Florø==
==Sakførar og ordførar i Florø==
Frå våren 1866 var Smitt fullmektig hjå sorenskrivaren i Hardanger og Voss, og hausten 1867 fekk han autorisasjon som overrettssakførar og busette seg i [[Florø]]. Her kom han raskt inn i lokalpolitikken. I 1868-69 var han formann i [[matrikuleringskommisjonen]] for Sunnfjord og Nordfjord futedøme, og i 1872 valde amtsformannskapet han inn i direksjonen for [[Nordre Bergenhus Amts Dampskibe]] der han sat til 1881. Som styremedlem i dampskipsselskapet hadde han møterett i amtstinget, og her markerte han seg som den sterkaste motstandaren mot å selje selskapet til private.


<onlyinclude>Som 34-åring vart Smitt i 1874 ordførar i Florø, eit verv han hadde så lenge han budde i byen (til 1881). I 1874 sette han òg i gang [[Nordre Bergenhus Amtstidende]], den fyrste avisa i fylket, og med nokre opphald redigerte han avisa til 1879. Han sat òg i amtsskattekommisjonen 1875-81.</onlyinclude>  
<onlyinclude>Frå våren 1866 var Smitt fullmektig hjå sorenskrivaren i Hardanger og Voss, og hausten 1867 fekk han autorisasjon som overrettssakførar og busette seg i [[Florø]]. Her kom han raskt inn i lokalpolitikken. I 1868-69 var han formann i [[matrikuleringskommisjonen]] for Sunnfjord og Nordfjord futedøme, og i 1872 valde amtsformannskapet han inn i direksjonen for [[Nordre Bergenhus Amts Dampskibe]], der han sat til 1881. Som styremedlem i dampskipsselskapet hadde han møterett i amtstinget, og her markerte han seg som den sterkaste motstandaren mot å selje selskapet til private.
 
Som 34-åring vart Smitt i 1874 ordførar i Florø, eit verv han hadde så lenge han budde i byen (til 1881). I 1874 sette han òg i gang [[Nordre Bergenhus Amtstidende]], den fyrste avisa i fylket, og med nokre opphald redigerte han avisa til 1879. Han sat òg i amtsskattekommisjonen 1875-81.</onlyinclude>  


Som politisk aktør var Smitt ein del av den mektige Sverdrup-familien. Sokneprest i Balestrand og tingmann [[Harald Ulrik Sverdrup]] var onkelen til Smitt, og [[Jakob Liv Rosted Sverdrup|Jakob Sverdrup]] (folkehøgskulestyrar i Sogndal og tingmann frå 1878) var syskenbarnet hans.
Som politisk aktør var Smitt ein del av den mektige Sverdrup-familien. Sokneprest i Balestrand og tingmann [[Harald Ulrik Sverdrup (1813–1891)|Harald Ulrik Sverdrup]] var onkelen til Smitt, og [[Jakob Liv Rosted Sverdrup|Jakob Sverdrup]] (folkehøgskulestyrar i Sogndal og tingmann frå 1878) var syskenbarnet hans.


I 1876 vart Smitt medlem i [[Fylkesskulestyret i Sogn og Fjordane|amtsskulekommisjonen]] som skulle ta seg av opprettinga av amtsskulane i Nordre Bergenhus. Han var her med på å syte for at ein av dei politiske motstandarane, [[Jakob Hjelmeset]], ikkje vart tilsett ved den nyskipa [[Fjordenes amtsskole]] i Gloppen i 1876. Året etter var Smitt sentral i at det vart oppretta ein eigen amtsskule for Sunnfjord i Florø.
I 1876 vart Smitt medlem i [[Fylkesskulestyret i Sogn og Fjordane|amtsskulekommisjonen]] som skulle ta seg av opprettinga av amtsskulane i Nordre Bergenhus. Han var her med på å syte for at ein av dei politiske motstandarane, [[Jakob Hjelmeset]], ikkje vart tilsett ved den nyskipa [[Fjordenes amtsskole]] i Gloppen i 1876. Året etter var Smitt sentral i at det vart oppretta ein eigen amtsskule for Sunnfjord i Florø.
Linje 40: Linje 43:
*Engesæter, Aage, og Johs B. Thue. (1988). ''Sogn og Fjordane fylkeskommune gjennom 150 år.'' Oslo: Samlaget, s. 108.
*Engesæter, Aage, og Johs B. Thue. (1988). ''Sogn og Fjordane fylkeskommune gjennom 150 år.'' Oslo: Samlaget, s. 108.
*Omtale i Norsk biografisk leksikon 1 (av Gerhard Munthe)
*Omtale i Norsk biografisk leksikon 1 (av Gerhard Munthe)
*[http://www.nrk.no/sf/leksikon/index.php/Livius_Smitt Omtale i Fylkesleksikon, NRK Sogn og Fjordane]]
*[http://www.nrk.no/sf/leksikon/index.php/Livius_Smitt Omtale i Fylkesleksikon, NRK Sogn og Fjordane]
* {{hbr1-1|pf01052296000428|Livius Smitt}}.


{{DEFAULTSORT:Smitt, Livius}}
{{DEFAULTSORT:Smitt, Livius}}
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Redaktører]]
[[Kategori:Høyrepolitikere]]
[[Kategori:Advokater]]
[[Kategori:Vinje kommune]]
[[Kategori:Vinje kommune]]
[[Kategori:Voss kommune]]
[[Kategori:Voss herad]]
[[Kategori:Flora kommune]]
[[Kategori:Kinn kommune]]
[[Kategori:Flora]]
[[Kategori:Brevik]]
[[Kategori:Porsgrunn kommune]]
[[Kategori:Fødsler i 1840]]
[[Kategori:Fødsler i 1840]]
[[Kategori:Dødsfall i 1890]]
[[Kategori:Dødsfall i 1890]]
{{F1}}
{{F2}}{{nn}}
Veiledere, Administratorer
164 188

redigeringer