Veiledere, Administratorer, Skribenter
2 094
redigeringer
Satt inn lenke
Ola Alsvik (samtale | bidrag) (Bokylla - ref.) |
Ola Alsvik (samtale | bidrag) (Satt inn lenke) |
||
| (6 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 3: | Linje 3: | ||
== Hvorfor ble ljåsmiing så viktig i Tinn? == | == Hvorfor ble ljåsmiing så viktig i Tinn? == | ||
Det er vanskelig, kanskje helt umulig, å gi en enstrenget forklaring på hvorfor Tinn utviklet seg til et sentrum for ljåsmiing i løpet av 1800-tallet. På slutten av 1700-tallet fantes det i regelen ei smie på hver eneste gard i hele Norge. Slik hadde det vært i mange hundre år, og slik fortsatte det å være i alle fall fram til begynnelsen av 1900-tallet, ifølge landbrukshistorikeren [[Sigvald Hasund]].<ref>Hasund 1997: s. 64f.</ref> I første halvdel av 1800-tallet skjedde det imidlertid noen viktige endringer, som la grunnlaget for at smiing ble et mer spesialisert og profesjonalisert håndverk. | {{thumb|Ljåsmeden Dyre Vaa Tinn.JPG|«Ljåsmeden», minnesmerke i Tinn Austbygd over bygdas ljåsmeder, utført av [[Dyre Vaa]] (1946)|Stig Rune Pedersen (2021)}} | ||
Det er vanskelig, kanskje helt umulig, å gi en [[Historiske forklaringer|enstrenget forklaring]] på hvorfor Tinn utviklet seg til et sentrum for ljåsmiing i løpet av 1800-tallet. På slutten av 1700-tallet fantes det i regelen ei smie på hver eneste gard i hele Norge. Slik hadde det vært i mange hundre år, og slik fortsatte det å være i alle fall fram til begynnelsen av 1900-tallet, ifølge landbrukshistorikeren [[Sigvald Hasund]].<ref>Hasund 1997: s. 64f.</ref> I første halvdel av 1800-tallet skjedde det imidlertid noen viktige endringer, som la grunnlaget for at smiing ble et mer spesialisert og profesjonalisert håndverk. | |||
Den første endringa hadde sammenheng med at det ble enkel og rimelig tilgang på [[slipestein|slipesteiner]] i Norge på overgangen til 1800-tallet.<ref>Espelund 2006: s. 8.</ref> Når slipesteinene kom på markedet, begynte gradvis en overgang fra de tradisjonelle tynnslejåene til moderne slipeljåer. Tynnsleljåene hadde ikke egg av herdet stål, men ble framstilt av homogent stangjern fra jernverkene. Emnet til en tynnsleljå ble først grovt formet ut i smia. Så ble det avkjølt og hamret skarpt på en ambolt. Til slutt ble eggen kvesset med slipekniv og bryne. Verken kunnskapene eller utstyret som krevdes, var komplisert. Sjølve prosessen med å smi en ljå fra grunnen av var likevel et så krevende og erfaringsbasert arbeid, at det stort sett ble utført av bygdesmeder, hevder historikeren [[Kåre Olav Solhjell]].<ref>Solhjell 2000: s. 206.</ref> Når hver eneste gard likevel måtte ha ei smie, så var det fordi tynnsleljåen var så myk at den måtte tynnes og hamres ut på nytt hver gang den var blitt brukt. En slipeljå ble i motsetning til dette framstilt ved at stangjernet ble brettet rundt et innlegg av stål og deretter utsmidd, herdet, anløpt og slipt på en slipestein. Dette var en betydelig mer komplisert prosess enn å framstille en tynnsleljå. De spesialiserte kunnskapene, erfaringene og utstyret som krevdes, gjorde derfor at smedyrket ble mer profesjonalisert.<ref>Espelund 2006: s. 5f.</ref> | Den første endringa hadde sammenheng med at det ble enkel og rimelig tilgang på [[slipestein|slipesteiner]] i Norge på overgangen til 1800-tallet.<ref>Espelund 2006: s. 8.</ref> Når slipesteinene kom på markedet, begynte gradvis en overgang fra de tradisjonelle tynnslejåene til moderne slipeljåer. Tynnsleljåene hadde ikke egg av herdet stål, men ble framstilt av homogent [[stangjern]] fra jernverkene. Emnet til en tynnsleljå ble først grovt formet ut i smia. Så ble det avkjølt og hamret skarpt på en ambolt. Til slutt ble eggen kvesset med slipekniv og bryne. Verken kunnskapene eller utstyret som krevdes, var komplisert. Sjølve prosessen med å smi en ljå fra grunnen av var likevel et så krevende og erfaringsbasert arbeid, at det stort sett ble utført av bygdesmeder, hevder historikeren [[Kåre Olav Solhjell]].<ref>Solhjell 2000: s. 206.</ref> Når hver eneste gard likevel måtte ha ei smie, så var det fordi tynnsleljåen var så myk at den måtte tynnes og hamres ut på nytt hver gang den var blitt brukt. En slipeljå ble i motsetning til dette framstilt ved at stangjernet ble brettet rundt et innlegg av stål og deretter utsmidd, herdet, anløpt og slipt på en slipestein. Dette var en betydelig mer komplisert prosess enn å framstille en tynnsleljå. De spesialiserte kunnskapene, erfaringene og utstyret som krevdes, gjorde derfor at smedyrket ble mer profesjonalisert.<ref>Espelund 2006: s. 5f.</ref> | ||
== Ulike forklaringsmomenter == | == Ulike forklaringsmomenter == | ||
| Linje 75: | Linje 76: | ||
== Litteratur == | == Litteratur == | ||
*Einung, Halvor H., ''Tinn soga'', band I, Rjukan 1926. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2010053106107}} | *Einung, Halvor H., ''Tinn soga'', band I, Rjukan 1926. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2010053106107}} | ||
*Einung, Halvor H., ''Tinn soga'', band II, Nytt opplag, Kragerø 1953. | *Einung, Halvor H., ''Tinn soga'', band II, Nytt opplag, Kragerø 1953. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2015042306015}} | ||
*Espelund, Arne, ''Ljåsmiing, ljåslått og bruk av slipestein/bryne i tid og rom'', Særtrykk fra Forum for kunnskapshistorie, nr. 5/2006, NTNU. | *Espelund, Arne, ''Ljåsmiing, ljåslått og bruk av slipestein/bryne i tid og rom'', Særtrykk fra Forum for kunnskapshistorie, nr. 5/2006, NTNU. | ||
*Fæhn, Tore og Sigmund Holte, ''Tinndølsmeden gjennom 200 år'', Buen kulturverkstad 1987. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2015042408176}}. | *Fæhn, Tore og Sigmund Holte, ''Tinndølsmeden gjennom 200 år'', Buen kulturverkstad 1987. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2015042408176}}. | ||
| Linje 82: | Linje 83: | ||
*Lurås, Tomas, «Ljåsmiing i Tinn», i ''Årbok for Telemark'', 1965. | *Lurås, Tomas, «Ljåsmiing i Tinn», i ''Årbok for Telemark'', 1965. | ||
*Pryser, Tore, ''Norsk historie 1800-1870''. Frå standssamfunn mot klassesamfunn, Det Norske Samlaget, Oslo 1985. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2013082205043}} | *Pryser, Tore, ''Norsk historie 1800-1870''. Frå standssamfunn mot klassesamfunn, Det Norske Samlaget, Oslo 1985. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2013082205043}} | ||
*Sauro, Herbjørn K., Ole Godtfred Rue og Olav H. Urdal, ''Hovin-soga'', Hovin bygdeboknemnd 1987. | *Sauro, Herbjørn K., Ole Godtfred Rue og Olav H. Urdal, ''Hovin-soga'', Hovin bygdeboknemnd 1987. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2018022807004}} | ||
*Solhjell, Kåre Olav, ''Hol i hundre år''. Historia om Hol i Hallingdal på 1900-tallet, bind I, Hol kommune 2000. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2008102100036}}. | *Solhjell, Kåre Olav, ''Hol i hundre år''. Historia om Hol i Hallingdal på 1900-tallet, bind I, Hol kommune 2000. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2008102100036}}. | ||
*Tobiassen, Anna Helene, ''Smeden i eldre tid'', Universitetsforlaget 1981. | *Tobiassen, Anna Helene, ''Smeden i eldre tid'', Universitetsforlaget 1981. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2007062704009}} | ||
[[Kategori:Industri og handverk]] | [[Kategori:Industri og handverk]] | ||