Veiledere, Administratorer, Skribenter
2 094
redigeringer
Utheving av sitat
Ola Alsvik (samtale | bidrag) (Referanser) |
Ola Alsvik (samtale | bidrag) (Utheving av sitat) |
||
| Linje 19: | Linje 19: | ||
Som nevnt er Olav Olavsons minne myteomspunnet. Kanskje er det rimelig å betrakte fortellingene om ham nærmest som ”opphavssagn” som har til hensikt å forklare hvorfor smednæringa overhodet vokste fram i Tinn. På historisk sikrere grunn er vi når det gjelder smedgenerasjonen etter Olav. To personer utmerket seg her. Den ene var Gunleik Eilevson Vatnelien (1792-1858), den andre Gjermund Gunnulfson Baklien (1774-1850). Tomas Lurås forteller om den førstnevnte at han er kjent som ”far” til smedene i Tinn. I alle fall hadde Gunleik en rekke læregutter, og omkring ham utviklet det seg et miljø av smeder, de fleste med tilknytning til Tinn. Ulike kilder kobler også Gunleik til den viktige boraksteknikken, men hvor og hvordan han lærte den forblir like uklart som tilfellet er for Olav Olavson Plagas vedkommende. Noen hevder at en svensk fant var læremesteren, andre at han leste seg til (!) metoden i en publikasjon han skaffet seg. Den siste versjonen gjengis av Sigvald Hasund, som i forbindelse med sin landbruksforskning intervjuet flere ljåsmeder i Tinn omkring 1906. En av dem – Halvor Olsen Rollag (1825-1917), som var 81 år gammel da intervjuet ble gjennomført – fortalte at han sjøl var opplært av Gjermund ”smed”, Gunleiks eldre samtidige. Halvor Olsen nevnte også at Gjermund Gunnulfsen Baklien var en av de første som kommersialiserte og markedsførte ljåproduktene fra Tinn utenfor bygdelagets grenser: | Som nevnt er Olav Olavsons minne myteomspunnet. Kanskje er det rimelig å betrakte fortellingene om ham nærmest som ”opphavssagn” som har til hensikt å forklare hvorfor smednæringa overhodet vokste fram i Tinn. På historisk sikrere grunn er vi når det gjelder smedgenerasjonen etter Olav. To personer utmerket seg her. Den ene var Gunleik Eilevson Vatnelien (1792-1858), den andre Gjermund Gunnulfson Baklien (1774-1850). Tomas Lurås forteller om den førstnevnte at han er kjent som ”far” til smedene i Tinn. I alle fall hadde Gunleik en rekke læregutter, og omkring ham utviklet det seg et miljø av smeder, de fleste med tilknytning til Tinn. Ulike kilder kobler også Gunleik til den viktige boraksteknikken, men hvor og hvordan han lærte den forblir like uklart som tilfellet er for Olav Olavson Plagas vedkommende. Noen hevder at en svensk fant var læremesteren, andre at han leste seg til (!) metoden i en publikasjon han skaffet seg. Den siste versjonen gjengis av Sigvald Hasund, som i forbindelse med sin landbruksforskning intervjuet flere ljåsmeder i Tinn omkring 1906. En av dem – Halvor Olsen Rollag (1825-1917), som var 81 år gammel da intervjuet ble gjennomført – fortalte at han sjøl var opplært av Gjermund ”smed”, Gunleiks eldre samtidige. Halvor Olsen nevnte også at Gjermund Gunnulfsen Baklien var en av de første som kommersialiserte og markedsførte ljåproduktene fra Tinn utenfor bygdelagets grenser: | ||
(… ) jeg var bare ungdommen da jeg første gangen var med en mand, som hed Gjermund smed, til Vestlandet med ljaa; han havde lært av Vatnelia’en, og denne reise var en av de allerførste, tinndølerne foretog med ljaa vestover. | {{sitat|(… ) jeg var bare ungdommen da jeg første gangen var med en mand, som hed Gjermund smed, til Vestlandet med ljaa; han havde lært av Vatnelia’en, og denne reise var en av de allerførste, tinndølerne foretog med ljaa vestover.}} | ||
Halvor aksentuerer i intervjuet at dette var første reise vestover. Han var 16 år den gangen, så reisen må ha funnet sted omkring 1840. Men allerede før Gjermund dro vestover, hadde han og andre tinndøler tjent gode penger på å selge ljåer i og utenfor Tinn. I alle fall hvis vi skal tro Rikard Berges skildring av Gjermunds personlige økonomi. Allerede på begynnelsen av 1800-tallet hadde Gjermund Smed opparbeidet seg en formue gjennom salg av ljåblad. Fra 1807 til 1812 sank imidlertid pengeverdien katastrofalt, og da regjeringen ved nyttårstider 1813 gjennomførte en fullstendig sanering av pengestellet, mistet Gjermund sin formue. Noen tunge år fulgte, men da han for alvor begynte å produsere og selge ljåblader på nytt, klarte han igjen å skaffe seg en liten formue, forteller Berge: | Halvor aksentuerer i intervjuet at dette var første reise vestover. Han var 16 år den gangen, så reisen må ha funnet sted omkring 1840. Men allerede før Gjermund dro vestover, hadde han og andre tinndøler tjent gode penger på å selge ljåer i og utenfor Tinn. I alle fall hvis vi skal tro Rikard Berges skildring av Gjermunds personlige økonomi. Allerede på begynnelsen av 1800-tallet hadde Gjermund Smed opparbeidet seg en formue gjennom salg av ljåblad. Fra 1807 til 1812 sank imidlertid pengeverdien katastrofalt, og da regjeringen ved nyttårstider 1813 gjennomførte en fullstendig sanering av pengestellet, mistet Gjermund sin formue. Noen tunge år fulgte, men da han for alvor begynte å produsere og selge ljåblader på nytt, klarte han igjen å skaffe seg en liten formue, forteller Berge: | ||