291 440
redigeringer
Ingen redigeringsforklaring |
(språkfiks) |
||
(21 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb| | <onlyinclude>{{thumb|Ljanskollen leir.png|Oppstilling i leiren ved frigjøringen 7. mai 1945, med heising av det norske flagget. Litt av kjøkkenbygningen i venstre bildekant, av badstua og revierbygningen, samt arresten.|fra ''Griniboka'', bind II, side 599}}</onlyinclude> | ||
{{thumb|Stedet for Ljanskollen leir.JPG|Leirstedet idag|KImsaka|2013}} | |||
{{thumb| | <onlyinclude>'''[[Ljanskollen leir]]''' var en tysk brakkeleir beregnet på 250 fanger som arbeidet på det planlagte tank- og drivstoffanlegget ved [[Ljanskollen]] i [[Oslo]]. Leiren lå på sletta mot [[Fiskevollbukta]], og ingenting av den er bevart. </onlyinclude> | ||
'''[[Ljanskollen leir]]''' var en tysk brakkeleir | |||
== Bakgrunn == | |||
<onlyinclude>Leiren var en underleir av [[Grini fangeleir]] og ble etablert da anleggsområdet lå såpass langt fra Grini. På denne måten kunne en slippe den daglige lange transporten. | |||
Leiren ble åpnet 26. oktober [[1944]], etter at arbeidet med denne hadde startet i april.</onlyinclude> | |||
== Selve leiren == | |||
Innenfor piggtråden bestod leiren av fem fangebrakker samt bygninger som rommet kjøkken og vaskerom. Utenfor gjerdet lå et bygg for kjøkken og kontor, et for vaktmannskaper og et med vaktstue - samt vakttårn. | Innenfor piggtråden bestod leiren av fem fangebrakker samt bygninger som rommet kjøkken og vaskerom. Utenfor gjerdet lå et bygg for kjøkken og kontor, et for vaktmannskaper og et med vaktstue - samt vakttårn. | ||
Også italienske, polske, franske og russiske fanger var tilknyttet leiren | Også italienske, polske, franske og russiske fanger var tilknyttet leiren og anleggsarbeidet. De utenlandske bodde i brakker der det nå er parkeringsplass. I tillegg hadde tyskerne en vaktstyrke på 60 mann. | ||
<onlyinclude>På det meste var det 350 fanger i arbeid på anlegget, herunder de utenlandske fangene. Til sammen var mellom 500 og 600 norske politiske fanger var innom i løpet av de månedene den eksisterte. | |||
</onlyinclude> | |||
== Arbeidet == | |||
Fangene arbeidet på et drivstofflager inne i fjellet, og med å sprenge ut en pumpestasjon i fjellet på den andre siden av [[Mosseveien (Oslo)|Mosseveien]], slik at drivstoffet kunne pumpes opp til et sidespor av [[Østfoldbanen]] og slik kunne transporteres videre. Arbeidet var nesten ferdigstilt da freden kom. | |||
Tunnelinnslaget og den store hallen inne i fjellet på østsiden av veien eksisterer fortsatt. Innslaget kan sees fra Mosseveien/[[Europavei 18|E 18]] og er i dag adkomst til klubblokalene til en motorsykkelklubb inne i fjellet hvor det er sprengt ut en stor hall der hadde tyskerne planlagt å ha pumpestasjonen. | |||
== Soningsforhold == | |||
Leiren var bedre enn mange andre tyske fangeleire, ikke minst fordi fangene fikk inn en del mat og tobakk utenfra, og man hadde noe kontakt med omverdenen. Fanger som satt i leiren fortalte at særlig på nyåret 1945 var de tyske vaktene vennligsinna og liberale, fordi de forsto at krigen var tapt. | Leiren var bedre enn mange andre tyske fangeleire, ikke minst fordi fangene fikk inn en del mat og tobakk utenfra, og man hadde noe kontakt med omverdenen. Fanger som satt i leiren fortalte at særlig på nyåret 1945 var de tyske vaktene vennligsinna og liberale, fordi de forsto at krigen var tapt. | ||
Tyskerne drev leiren fram til 7. mai 1945. Norske myndigheter tok så over, og leiren ble brukt til internering av 90 såkalte «[[tyskertøser]]» inntil [[Statens interneringsleir for kvinner, Hovedøya]] åpnet 1.oktober 1945. | == Etterbruk == | ||
Tyskerne drev leiren fram til 7. mai 1945. Norske myndigheter tok så over, og leiren ble fra 14. juni brukt til internering av 90 såkalte «[[tyskertøser]]» inntil [[Statens interneringsleir for kvinner, Hovedøya]] åpnet 1.oktober 1945. | |||
== Fangearbeider == | |||
<gallery widths=200 heights=200> | |||
Fangeleir trearbeid fugl.jpeg||Fugl laget av trefliser og malt. Laget av en sovjetisk krigsfange Ljanskollen fangeleir ved [[Fiskevollbukta]] i bytte mot mat eller andre varer.{{Byline|Siri Iversen}} | |||
Fangeleir metallarbeid.JPG|Skrin av aluminium og skål av messing. Laget av sovjetiske fanger under andre verdenskrig. Det ene skrinet (med damen) og skåla kommer fra Ljanskollen fangeleir.{{Byline|Siri Iversen}} | |||
Fangeleir trearbeid syskrin.JPG|Syskrin laget av en krigsfange i Ljanskollen fangeleir.{{Byline|Siri Iversen}} | |||
</gallery> | |||
==Kilder og litteratur== | ==Kilder og litteratur== | ||
* {{kulturminne|215499}} | |||
* Diesen, Terje R.: ''Tysk okkupasjon av Søndre Aker 1940-1945. [[Sør i Aker]] 1989-90''. Utg. [[Søndre Aker historielag]]. 1990. ISSN 0900-3319. | * Diesen, Terje R.: ''Tysk okkupasjon av Søndre Aker 1940-1945. [[Sør i Aker]] 1989-90''. Utg. [[Søndre Aker historielag]]. 1990. ISSN 0900-3319. | ||
* August Lange, Johan Schreiner (red): ''Griniboken'', bind II, side 590–601, utg. Gyldendal. 1947. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2008041600002|side=591}}. | |||
* Oslo kommunes turkart, Oslo sør, 2010 | * Oslo kommunes turkart, Oslo sør, 2010 | ||
* Thune-Holm, Anton: [http://www.luroy.folkebibl.no/artikkel_80_lokalhist.htm Som fange i arbeidsleieren ved Ljanskollen leir syd for Oslo] på Lurøy lokalhistorie og fotoarkiv | * Thune-Holm, Anton: [http://www.luroy.folkebibl.no/artikkel_80_lokalhist.htm Som fange i arbeidsleieren ved Ljanskollen leir syd for Oslo] på Lurøy lokalhistorie og fotoarkiv | ||
* [[Kjeldearkiv:Under krigen var det fangeleir på Ljansbruket]] | |||
{{portal|andre verdenskrig}} | |||
{{Artikkelkoord|59.8401|N|10.7770|Ø}} | {{Artikkelkoord|59.8401|N|10.7770|Ø}} | ||
[[Kategori:Fangeleire under andre verdenskrig]] | [[Kategori:Fangeleire under andre verdenskrig]] | ||
[[Kategori:Grini fangeleir]] | |||
[[Kategori:Oslo kommune]] | [[Kategori:Oslo kommune]] | ||
[[Kategori:Bydel Nordstrand]] | [[Kategori:Bydel Nordstrand]] | ||
Linje 26: | Linje 50: | ||
[[Kategori:Opphør i 1945]] | [[Kategori:Opphør i 1945]] | ||
{{bm}} | {{bm}} | ||
{{F2}} |
redigeringer