Skribenter
87 027
redigeringer
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Fangeleir trearbeid fugl.jpeg|Fugl laget av trefliser og malt. Laget av en sovjetisk krigsfange Ljanskollen fangeleir i [[Fiskvollbukta]] i bytte mot mat eller andre varer.|Siri Iversen}} | |||
{{thumb|Fangeleir metallarbeid.JPG|Skrin av aluminium og skål av messing. Laget av sovjetiske fanger under | {{thumb|Fangeleir metallarbeid.JPG|Skrin av aluminium og skål av messing. Laget av sovjetiske fanger under andre verdenskrig. Det ene skrinet (med damen) og skåla kommer fra Ljanskollen fangeleir.|Siri Iversen}} | ||
{{thumb|Fangeleir trearbeid syskrin.JPG|Syskrin laget av en krigsfange i Ljanskollen fangeleir|Siri Iversen}} | {{thumb|Fangeleir trearbeid syskrin.JPG|Syskrin laget av en krigsfange i Ljanskollen fangeleir|Siri Iversen}} | ||
'''[[Ljanskollen leir]]''' var en tysk brakkeleir for opp til 250 fanger som arbeida på tankanlegget ved [[Ljanskollen]] i [[Oslo]]. For å slippe å transportere fangene oppretta man denne midlertidige leiren med fem brakker og en kapasitet på 250 fanger. På det meste var det 350 fanger i arbeid på anlegget. Tilsammen var mellom 500 og 600 norske politiske fanger var innom i løpet av krigen. Leiren var underlagt [[Grini fangeleir]], og ble åpnet 26. oktober [[1944]], etter at arbeidet med denne hadde startet i april. | |||
Også italienske, polske, franske og russiske fanger var tilknyttet leiren og arbeidene og anleggsarbeidet. De utenlandske bodde i brakker der det nå er parkeringsplass. I tillegg hadde tyskerne ev vaktstyrke på 60 mann. | |||
Fangene arbeidet på et drivstofflager i fjellet, og med å sprenge ut en pumpestasjon i fjellet på den andre siden av [[Mosseveien (Oslo)|Mosseveien]], slik at drivstoffet kunne pumpes opp til et sidespor av [[Østfoldbanen]] og slik kunne transporteres videre. Tunnelinnslaget kan sees fra Mosseveien og er i dag adkomst til klubblokalene til en motorsykkelklubb inne i fjellet hvor det er sprengt ut en stor hall der hadde tyskerne planlagt å ha pumpestasjon. | |||
Leiren var bedre enn mange andre tyske fangeleire, ikke minst fordi fangene fikk inn en del mat og tobakk utenfra, og man hadde noe kontakt med omverdenen. Fanger som satt i leiren fortalte at særlig på nyåret 1945 var de tyske vaktene vennligsinna og liberale, fordi de forsto at krigen var tapt. | Leiren var bedre enn mange andre tyske fangeleire, ikke minst fordi fangene fikk inn en del mat og tobakk utenfra, og man hadde noe kontakt med omverdenen. Fanger som satt i leiren fortalte at særlig på nyåret 1945 var de tyske vaktene vennligsinna og liberale, fordi de forsto at krigen var tapt. | ||
Tyskerne drev leiren fram til 7. mai 1945. Norske myndigheter tok så over, og leiren ble brukt til internering av «[[tyskertøser]]» inntil [[Statens interneringsleir for kvinner, Hovedøya]] åpnet 1.oktober 1945. | Tyskerne drev leiren fram til 7. mai 1945. Norske myndigheter tok så over, og leiren ble brukt til internering av 90 «[[tyskertøser]]» inntil [[Statens interneringsleir for kvinner, Hovedøya]] åpnet 1.oktober 1945. | ||
==Kilder og litteratur== | ==Kilder og litteratur== |